Ifølge hovedalternativet er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050. Særlig det sentrale Østlandet har sterk vekst. Akershus og Oslo er forventet å vokse med henholdsvis 20 og 16 prosent. De fleste kommunene, 63 prosent, er også forventet å vokse. Med forutsetninger om høyere forventet levealder og beskjeden økning i fruktbarheten blir kommunenes befolkning eldre. I 2050 forventes noen kommuner å ha like under en tredel av befolkningen over 70 år. Aldringen har betydning for fødselsoverskudd framover. I 2050 er det kun Oslo og Rogaland blant fylkene som er forventet å ha flere fødsler enn dødsfall.
Utgangspunktet for framskrivingene er kommunenes befolkning 1. januar 2026 delt inn etter kjønn og alder, samt forutsetninger om hvordan den demografiske atferden vil bli framover. Det vil si hvordan lokal fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting, innvandring og utvandring vil utvikle seg. Framskrivingsresultatene er basert på forutsetninger om framtiden og er av den grunn usikre. Likevel vet vi mye om befolkningen på kort sikt ved at befolkningsutviklingen er noenlunde forutsigbar: de fleste av oss vil være ett år eldre til neste år og bo på samme sted. På lengre sikt må vi lene oss mer på de demografiske forutsetningene, og utviklingen er mer usikker.
Framstillingen i denne rapporten vil i stor grad bygge på det som kalles hovedalternativet, hvis ikke annet er oppgitt. Dette alternativet bygger på demografiske forutsetninger for framtiden som anses som mest rimelige på framskrivings-tidspunktet. Første kapittel går igjennom hovedresultatene. Deretter følger omtale og resultater av de ulike demografiske komponentene som ligger til grunn for framskrivingene. I det siste kapitlet, kapittel 6, gjennomgås metodikk og data i mer detalj.
God bruk av framskrivingene fordrer noe kunnskap. Vi oppfordrer brukere til å sette seg inn i modellen og forholde seg kritiske til resultatene. Justering av tallene basert på egen kunnskap om lokale forhold kan være hensiktsmessig, for eksempel for å lage gode tall for planlegging. Til støtte for slike vurderinger publiserer Statistisk sentralbyrå en egen artikkel om god bruk av framskrivinger som er å finne på www.ssb.no/regfram.