Statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at sesongjusterte tall for antall kun økte med 720 fra november til desember.

− De foreløpige tallene for januar 2022 viser den samme tendensen med en vekst som flater ut og 800 flere jobber, sier Erik Horgen, seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmarked og lønn.

Figur 1. Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjusterte tall fra januar 2016 til desember 2021

Liten effekt av nedstengingen på arbeidsmarkedet

Sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen viser at det ble 12 000 flere personer fra september til desember i fjor. I samme tidsperiode ble det 8 000 færre , dette tilsvarer en nedgang på 0,3 prosentpoeng i arbeidsledighetsprosenten. Begge endringene er innenfor i AKU.

Figur 2. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (AKU). Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt

I AKU ble det store flertallet av dem som ble permittert ved den siste nedstengingen i desember klassifisert som sysselsatte den måneden, i tråd med internasjonale definisjoner. Det er først ved (forventet) permittering utover tre måneder de permitterte i AKU enten blir klassifisert som arbeidsledige, eller som personer utenfor arbeidsstyrken, avhengig av om de søker og er tilgjengelig for arbeid. Ledighetstallene fra NAV viser at det var en økning i antall permitterte i desember 2021 og januar 2022, men at omikron ikke hadde stor innvirkning på antall arbeidssøkere.

Når vi ser på endringen i antall jobber fra september til desember overskygger veksten i fjor høst den siste nedstengningen før jul, med 31 000 flere jobber. I de fleste næringer har antall jobber gått opp gjennom høsten, mens noen næringer opplevde en motsatt utvikling fra november til desember.

- Veksten i overnatting og servering ble bremset av en nedgang på 1,1 prosent mellom fjorårets to siste måneder, sier Horgen, næringen hadde likevel den største prosentvise veksten fra september til desember med 5 prosent flere jobber.

Grunnen til at vi sammenligner desember-tallene med september-tallene, og ikke med resultatet fra november er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for desember er derfor i realiteten gjennomsnitt av november, desember og januar. Tilsvarende er AKU-tallene for september gjennomsnitt av perioden august-oktober.

Her er en kort forklaring på sesongjustering.

På grunn av koronakrisa er det knyttet ekstra usikkerhet til endringene på arbeidsmarkedet den siste tiden. I tråd med internasjonale anbefalinger om at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret, korrigerer vi bare for den systematiske sesongvariasjonen beregnet på data før koronakrisa. Det betyr at vi legger til grunn uendret sesongmønster under koronakrisa.

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge. Det er også knyttet ekstra usikkerhet til de brudd- og sesongjusterte AKU-tallene, som forklart nærmere nedenfor.