Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) utgjorde de I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. 4,7 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. i mars. Dette var uendret sammenlignet med februar og januar, men ledighetsnivået for begge disse to månedene er blitt justert opp med 0,1 prosentpoeng. Også ledighetsnivået for siste halvdel av 2025 er justert opp sammenlignet med tidligere publiseringer. Slike justeringer er vanlig i sesongjustering og beregning av trendtall, ettersom hele tidsserien blir beregnet på nytt når det kommer inn informasjon om en ny måned.
– Etter den nokså sterke ledighetsøkningen i begynnelsen av fjoråret, flatet ledigheten ut i andre halvår av 2025. I de tre første månedene av 2026 lå ledigheten på 4,7 prosent, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
I løpet av fjorårets ledighetsøkning økte forskjellen i ledighetsnivået mellom kvinner og menn ettersom økningen var sterkest blant menn.
4 900 færre jobber i februar
Det ble 4 900 færre Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. i februar, som tilsvarer en nedgang på 0,2 prosent. Det viser endelige sesongjusterte tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Det var bare små endringer fordelt på næringer i februar. Personlig tjenesteyting hadde størst endring med 1 400 færre jobber, som er en nedgang på 1,0 prosent. Denne endringen bør ses i sammenheng med at personlig tjenesteyting hadde en større økning i januar.
Nedgangen i de endelige sesongjusterte tallene er klart mindre enn nedgangen på 10 500 jobber som de foreløpige tallene for februar viste for en måned siden. I de foreløpige tallene stod undervisning og helse- og sosialtjenester for mye av jobbnedgangen, med til sammen rundt 8 000 jobber. I de endelige tallene er den samlede nedgangen for næringene på rundt 1 900 jobber.
De foreløpige tallene er basert på nyeste tilgjengelige data, og er mer dagsaktuelle enn de endelige tallene, som kommer én måned senere. Det er derimot mer usikkerhet i de foreløpige tallene, og forskjellen til de endelige tallene varierer fra måned til måned. Se også faktaboks nederst i artikkelen.
8 100 flere jobber i mars
De foreløpige sesongjusterte tallene viser at det ble 8 100 flere jobber i mars, som er en økning på 0,3 prosent. Tallene for mars bør ses i sammenheng med den tydelige nedgangen i de foreløpige tallene for februar.
– Det meste av jobbveksten i mars kommer innenfor undervisning og helse- og sosialtjenester med henholdsvis 2 500 og 2 300 flere jobber. I februar var det de sammen næringene som bidro mest til nedgangen i jobber, sier Tonje Køber.
Svingningene i jobbtallene de siste månedene viser at man bør tolke endringer over flere måneder, og være varsom med å legge for mye vekt på hver enkelt måned. Spesielt i de foreløpige tallene. Endringer i de sesongjusterte jobbtallene kan skyldes at sesongvariasjoner ikke inntreffer på samme tidspunkt, eller med ulik styrke fra år til år.
Det siste året har de foreløpige sesongjusterte jobbtallene vært nokså stabile, og har beveget seg i et intervall på 26 600 jobber. Det tilsvarer mellom 0,8 og 0,9 prosent av det totale jobbtallet på over 3,1 millioner.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Fram til april 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet er alltid på telefon, de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. Det betyr at foreløpig har relativt få svart via webskjema, i 4. kvartal 2025 var det omtrent en av sju. Samtidig er svarprosenten for undersøkelsen stort sett uendret, og ligger på omtrent 73 prosent. Siden man velger selv, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som bare svarer på telefon. En forskjell er at de som er registrert som sysselsatte svarer i større grad på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av nye metoder for datainnsamling, er det alltid en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsserien). Det at de som ikke har en jobb har lavere svarprosent i AKU tar vi høyde for når vi lager vektene i AKU (pdf). Vi har så langt ingen konkrete holdepunkter for å si at webskjema påvirker kvaliteten på 2025-statistikken nevneverdig. Foreløpig er det en nokså lav andel som svarer på web og beregningsopplegget justerer for mange av ulikhetene i fordeling mellom grupper. Det er flere ting som kan motvirke feil og mangler i utfylling av webskjema. Det nye spørreskjemaet fra 2021 som brukes til telefonintervjuer ble utformet spesielt med tanke på at det skulle være mest mulig likt webskjemaet, for at de to intervjuformene skulle gi mest mulig like resultater. Alle skal ha minst ett telefonintervju før de får tilbud om å svare på web, slik at de kjenner de ulike begrepene og vet hva slags spørsmål det dreier seg om. Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av innføringen av webskjema og sikter mot å presentere foreløpige, eventuelle bruddanslag for ledighet og sysselsetting ved publiseringen av 1. kvartal torsdag 7. mai.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-11 000 for arbeidsledige og +/-19 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
