Ifølge årstall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. fra 4,0 prosent i 2024 til 4,5 prosent i 2025. Ledighetsøkningen i 2025 kom i løpet av første halvår, og sterkest økning var det blant personer i alderen 15–24 år. Økningen i ledigheten i 2025 har kommet som følge av et økt arbeidstilbud, særlig blant unge, en nokså svak sysselsettingsvekst i enkelte grupper og fordi flere arbeidsledige er arbeidsledige lengre.
– En viktig grunn til at ledigheten har økt, er at flere unge som tidligere sto utenfor Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet., begynte å søke jobb. Dermed ble de klassifisert som arbeidsledige. Dette økte arbeidstilbudet kom i hovedsak fra personer under 25 år, både blant kvinner og menn, sier Ingebjørg Aamodt, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Det at AKU fanger opp arbeidsledige som tidligere har stått utenfor arbeidsstyrken er en viktig forklaring på at ledighetstallene fra AKU og fra Nav blir forskjellige.
Svak sysselsettingsvekst ga økt ledighet
Det var også en økning i ledigheten blant personer i alderen 25–39 år i fjor. I denne aldersgruppa gikk antallet Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. noe ned fra 2024 til 2025 samtidig som antallet i arbeidsstyrken forble uendret, som medførte økt ledighet i denne gruppa. Personer i alderen 25–39 år kan omtales som en av kjernegruppene på arbeidsmarkedet siden en svært høy andel innenfor dette aldersspennet tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Yrkesdeltakelsen, altså andelen som er i arbeidsstyrken, i denne gruppa gikk ned fra 87,8 prosent i 2024 til 87,4 i 2025.
Høyest ledighet blant menn
Arbeidsledigheten lå på henholdsvis 4,1 og 4,9 prosent for kvinner og for menn i 2025. Dette var opp 0,3 og 0,7 prosentpoeng fra året før, altså en sterkere økning blant menn enn blant kvinner.
– Arbeidsledigheten svinger ofte mer blant menn enn blant kvinner, og henger sammen med at menn oftere jobber og søker jobb i konjunkturutsatte næringer, som for eksempel bygg og anlegg. I perioder med nedgang eller svak vekst i slike næringer stiger derfor ledigheten sterkere blant menn enn blant kvinner, sier Ingebjørg Aamodt.
Et eksempel på en sterkt mannsdominert næring som i de siste par årene har hatt nedgang i sysselsettingen som følge av lavere aktivitet er bygge- og anleggsvirksomhet. Denne næringen har de siste årene blitt påvirket av nedgang i boliginvesteringene. Det er også den næringen med flest registrerte helt ledige i Nav sin ledighetsstatistikk (Hovedtall om arbeidsmarkedet - nav.no).
Litt over halvparten av de ledige i 2025 ønsket heltidsstilling
Blant de 136 000 arbeidsledige i fjor ønsket 71 000, altså 52 prosent, å jobbe 37 timer eller mer per uke. Dette var 7 000 flere enn året før. Nesten halvparten av økningen i antallet arbeidsledige i 2025 kom altså blant personer som ønsket å jobbe heltid, her definert som 37 timer eller mer i arbeidstid per uke (i noen yrker kan heltid også inkludere kortere arbeidstid enn 37 timer per uke, for eksempel i en del yrker der skift/turnus er utbredt).
Vi har opplysninger om ønsket arbeidstid for 129 000 av de totalt 136 000 arbeidsledige i 2025. I 2025 ønsket disse 129 000 arbeidsledige personene å jobbe det som tilsvarer 97 000 stillinger med en arbeidstid på 37,5 timer per uke, som var opp 10 000 stillinger fra året før.
Muligheten for å velge å svare på AKU-intervjuet via webskjema i stedet for telefon blir for tiden gradvis innført i AKU. Den gradvise innføringen av webskjema betyr at det fortsatt er en nokså liten andel av utvalget som svarer på web. Les mer om dette i boksen nedenfor.
Fram til april 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet er alltid på telefon, de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. Det betyr at foreløpig har relativt få svart via webskjema, i 4. kvartal 2025 var det omtrent en av sju. Samtidig er svarprosenten for undersøkelsen stort sett uendret, og ligger på omtrent 73 prosent. Siden man velger selv, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som bare svarer på telefon. En forskjell er at de som er registrert som sysselsatte svarer i større grad på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av nye metoder for datainnsamling, er det alltid en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsserien). Det at de som ikke har en jobb har lavere svarprosent i AKU tar vi høyde for når vi lager vektene i AKU. Vi har så langt ingen konkrete holdepunkter for å si at webskjema påvirker kvaliteten på 2025-statistikken nevneverdig. Foreløpig er det en lav andel som svarer på web og beregningsopplegget justerer for mange av ulikhetene i fordeling mellom grupper. Det er flere ting som kan motvirke feil og mangler i utfylling av webskjema. Det nye spørreskjemaet fra 2021 som brukes til telefonintervjuer ble utformet spesielt med tanke på at det skulle være mest mulig likt webskjemaet, for at de to intervjuformene skulle gi mest mulig like resultater. Alle skal ha minst ett telefonintervju før de får tilbud om å svare på web, slik at de kjenner de ulike begrepene og vet hva slags spørsmål det dreier seg om. Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av innføringen av webskjema og sikter mot å presentere foreløpige, eventuelle bruddanslag for ledighet og sysselsetting ved publiseringen av 1. kvartal torsdag 7. mai.
En av sju jobber søndager
Litt over 14 prosent av de 2,9 millionene sysselsatte i Norge jobber ofte på søndager. Mange av dem jobber i helse- og sosialtjenester, men mest fordi dette er en svært stor næring målt i antall sysselsatte – ettersom andelen som ofte jobber søndager i den næringen bare er litt høyere (16 prosent) enn for sysselsatte i alt (14 prosent). Det er vanlig med søndagsarbeid blant dem som jobber på hoteller, på restauranter, innen transport og lagring samt blant bønder og fiskere. I alle disse næringene er lørdagsarbeid også utbredt. I varehandel er derimot lørdagsarbeid, men ikke søndagsarbeid, utbredt.
– Arbeid på kvelder og i helger er klart mest utbredt blant unge sysselsatte. Det kan være praktisk å kombinere skole eller studier med deltidsarbeid på kvelder eller helger, sier Ingebjørg Aamodt.
Færre har mye hjemmekontor
Andelen sysselsatte som har hjemmekontor halvparten av arbeidstiden eller mer, har gått gradvis ned i løpet av de fire årene AKU har tall for dette. I 2022 var tallet 9 prosent, mens det i 2025 var sunket til 6 prosent. Nedgangen har vært særlig stor blant IKT-rådgivere i denne perioden (fra 43 til 23 prosent), men hjemmekontor-bruken har også gått ned i andre akademiske yrker samt i høyskoleyrker og kontoryrker.
– I mange akademiske yrker, høyskoleyrker og kontoryrker ble hjemmekontor svært utbredt under pandemien, men i årene etter har vi sett en betydelig nedgang i disse yrkene. Det er likevel ingenting som tyder på full stopp, for andelen med hjemmekontor mindre enn halvparten av arbeidstiden har gått tilsvarende mye opp, sier Ingebjørg Aamodt.
I andre yrker der utstrakt bruk av hjemmekontor trolig var vanlig også før koronapandemien ser det derimot ikke ut til å være noen nedgang i bruken. I 2025 jobbet for eksempel 31 prosent av bøndene mer enn halvparten av arbeidstiden hjemmefra, som var omtrent uendret sammenlignet med 2022.
SSB har oppdaget feil i AKU-statistikkbanktabeller knyttet til utdanningsnivå. Etter omleggingen av AKU i 2021 gikk SSB over til å ha de samme variablene som det europeiske statistikkbyrået Eurostat. Dette innebærer at utdanningsnivå er kodet etter norsk standard for utdanningsgrupper fram til og med 2020, og etter den internasjonale standarden ISCED fra og med 2021. I overgangen har utdanningsnivå 5: Short-cycle tertiary education blitt feilplassert under videregående skolenivå fra 2021 til og med tredje kvartal 2025. I henhold til den internasjonale standarden tilhører dette nivået universitets- og høgskolenivå. Gruppen omfatter personer med 2-årig høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole) eller universitets- og høgskoleutdanning på 2 år eller mindre som høyeste fullførte utdanning. Fra og med publiseringen 11. februar 2026 er feilen rettet, og tallene er korrigert tilbake til og med første kvartal 2021. I tillegg til å rette opp feilen nevnt ovenfor er det foretatt revisjoner i tabeller over utdanningsnivå for å inkludere oppdaterte opplysninger om utdanningsnivå for personer i alderen 18–24 år. Statistikkbanktabellene 13784, 08416, 08420, 13785, 13893, 08415 og 08417 er oppdatert fordi Statistisk sentralbyrå har besluttet å endre i prioriteringen mellom to datakilder for utdanningsnivå. I AKU prioriteres registeropplysninger der disse er tilgjengelige for å redusere intervjuomfanget. Enkelte registre oppdateres månedlig, mens andre oppdateres årlig. Hovedformålet i AKU er å måle sysselsetting og arbeidsledighet, og etterslep i registerbaserte bakgrunnsvariabler av mindre betydning, som utdanningsnivå, vurderes derfor ikke som problematisk. Inntil revisjonen av de ovennevnte tabellene har vi brukt registerbasert utdanningsnivå (med årlig oppdatering) som kilde. Men for personer i alderen 18–24 år skjer det hyppige endringer i utdanningsnivå. Ett års etterslep i registeropplysninger anses derfor som problematisk, og vi begynte derfor å innhente utdanningsopplysninger for denne gruppen via spørreskjemaet fra og med 4. kvartal 2021. Disse skjemaopplysningene ble imidlertid ikke tatt i bruk, noe vi nå endrer på ved å revidere tallene i disse tabellene tilbake til og med 2021. Revisjonen består i at spørreskjemasvar om utdanning for denne gruppen nå blir prioritert fremfor registeropplysninger. Nedenfor gis et eksempel på forskjeller mellom ureviderte og reviderte tall, illustrert ved 3. kvartal 2025 (15–24 år):
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For årstall for personer i alderen 15–74 år tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-7 000 for antall arbeidsledige, +/- 0,2 prosentpoeng for arbeidsledighetsprosenten, +/-12 000 for antall sysselsatte og +/- 0,3 prosentpoeng for sysselsettingsprosenten. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. Feilmarginene for flere størrelser enn det ovennevnte er oppgitt i tabell 13618.
De siste årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen "innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Denne svært sammensatte innvandrergruppen er blitt større i perioden 2022–2025 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av denne innvandrergruppen, har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15-74 år ned med 0,2 prosentpoeng i perioden 2022–2025. Ser man på personer i alderen 20-64 år har disse endringene trukket ned sysselsettingsprosenten med nesten 0,4 prosentpoeng. For kvinner og for menn i denne alderen har effekten vært henholdsvis -0,6 prosentpoeng og -0,2 prosentpoeng i denne perioden. Metoden benyttet for å beregne estimatet for sysselsetting ovenfor kan dessverre ikke benyttes for arbeidsledighet. Dette skyldes at metoden forutsetter blant annet at det er en nær sammenheng mellom det vi måler i AKU og tilsvarende variabel ifølge register benyttet i vektingen av AKU, se tilsvarende forklaringsboks i en artikkel fra mai 2025 for en nærmere forklaring om dette. En slik nær sammenheng foreligger for sysselsetting ifølge AKU og sysselsetting ifølge register, men ikke for arbeidsledighet ifølge AKU og registerledighet. Det er likevel rimelig å legge til grunn at de siste årenes innvandring fra Ukraina har bidratt til å dra ledighetsprosenten oppover etter hvert som innvandrerne har fullført introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn gir månedlig tall på hvor mange ukrainere som jobber i Norge.
