Sesongjusterte tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at gikk ned fra 3,5 prosent i november 2021 til 3,1 prosent i februar.

– Fra juni 2021 og utover høsten gikk arbeidsledigheten kraftig ned, samtidig som det var en betydelig økning i antall jobber. Denne økningen i antall jobber har flatet ut den siste tiden, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Figur 1. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt

Flere personer i jobb

Antall sysselsatte økte med 20 000 personer fra november til februar. Dette er utenfor . Økningen i sysselsettingen er altså større enn nedgangen i arbeidsledigheten, noe som betyr at har økt.

Moderat jobbnedgang

Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, som også publiseres på visualisert form, viser at den kraftige jobbveksten gjennom siste halvdel av 2021 har begynt å avta. Fra januar til februar gikk antall ned for første gang siden våren 2021, men denne nedgangen var på kun i overkant av 2 900 jobber. Det var innenfor helse- og sosialtjenester reduksjonen var størst, med noe over 3 500 færre jobber sammenlignet med måneden før.

Figur 2. Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjusterte og ikke-sesongjusterte endelige tall

– Helse og sosialtjenester hadde fra desember 2021 til januar en økning i antall jobber i samme størrelsesorden som nedgangen fra januar til februar. Dette kan ses i sammenheng med koronasituasjonen rundt årsskiftet og konsekvensene for helsevesenet av økt smittetrykk, forteller Køber. Hun påpeker også at de foreløpige tallene for mars viser en videre reduksjon i antallet jobber i næringen.

Videre var det innenfor personlig tjenesteyting, som omfatter kultur- og underholdningsvirksomhet, igjen en negdang i antall jobber fra måneden før, denne gangen på 1 100 jobber.

På den andre siden var jobbveksten sterkest innenfor informasjon og kommunikasjon. Her økte antall jobber med 1 600, eller 1,5 prosent.

Grunnen til at vi sammenligner februar-tallene fra AKU med november-tallene, og ikke med resultatet fra januar er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for februar er derfor i realiteten gjennomsnitt av januar, februar og mars. Tilsvarende er AKU-tallene for november gjennomsnitt av perioden oktober-desember.

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.