Personer med flyktningbakgrunn

Bosatte: Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret flere ganger, siste gang med virkning fra 1. oktober 1998.

Botid: Viser botid i hele år per dato på filen.

Landbakgrunn: Eget, eventuelt mors, eventuelt fars utenlandske fødeland.

Alder er alder per dato.

Statsborgerskap er statsborgerskap per dato.

Betegnelsen person med flyktningbakgrunn inkluderer alle personer som selv kom som flyktninger, samt familietilknyttede til disse, og kan i sammenheng med innvandringsgrunn bli brukt som synonym til "kommet på grunn av flukt".

Primærflyktninger omfatter personer med asyl eller opphold på humanitært grunnlag, overføringsflyktninger og kollektiv beskyttelse.

Familieinnvandring er et samlebegrep for all familierelatert innvandring til Norge. Vi deler familieinnvandring i to typer: familieetablering og familiegjenforening.

Familiegjenforeninger: Gjenforening med ektefelle, foreldre, barn eller andre familiemedlemmer, hvor familierelasjonen oppstod før innvandring til Norge.

Familieetablering: Forstås som nytt ekteskap/partnerskap der den ene parten ikke er bosatt i Norge, og der han eller hun kan få opphold på grunnlag av familieforholdet til sin bosatte partner.

Asyltilfelle: begrepet brukes om personer med asyl eller opphold på humanitært grunnlag.

Overføringsflyktninger defineres som personer som har flyktet fra hjemlandet sitt, og som blir overført til et tredje land etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra Regjeringen fastsetter Stortinget en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot hvert år.

Annen beskyttelse: begrepet omfatter krigsflyktninger med familier hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina som har fått opphold etter vedtaket "kollektiv beskyttelse".

Forenklet innvandringsgrunn: Variabel som bygger på data fra Utlendingsdirektoratet, hvor flukt har vært gitt som årsak til søknad om opphold.

Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Statsborgerskap er flyktningenes statsborgerskap ved per dato

Landgrupperinger: Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Landet og fylkene.

Grunnlagsdatane er på individnivå, og kan teknisk sett fordeles på alle regionale nivåer. Konfidensialitetshensyn avgjør hvilket faktisk regionalt nivå som vil bli valgt i det enkelte tilfellet.

Årlig

Ikke relevant.

Filer på individnivå med data blir bearbeidet og langtidslagret.

Statistikken er laget for å kunne skille personer med flyktningbakgrunn fra andre innvandrere, og ble første gang publisert som Dagens Statistikk i 1999 (flyktninger 1. januar 1998). Den er ikke ment å erstatte Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag. Tallene er ikke nødvendigvis i samsvar med Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag.

Den første statistikken inneholdende innvandringsgrunn ble publisert 10.3.1995 (Ukens statistikk nr. 10, 1995), og gjaldt førstegangsinnflyttinger 1990-93. I perioden fram til 30.11.2006 ble statistikken videreført bare som statistikk over flyktninger.

Statistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskningsmiljøer, offentlig forvalting, presse og kringkasting og privatpersoner.

Ikke relevant

Statistikken henger sammen med statistikk over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som viser bestandstall. Den utgjør også en del av statistikken innvandrere etter innvandringsgrunn

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

Ikke relevant.

Gjelder personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (se avsnittet "Bosatt" i "Om statistikken"). Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistrering av 16. januar 1970. Forskriftene til loven er blitt endret flere ganger, sist med virkning fra 1. februar 1998.

Bosatte personer i Norge per 1. januar i år n (dvs. alle som bor eller har bodd i Norge siden 1. oktober 1964, og/eller som var med Folke- og boligtelling 1960), som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner (familie regnet med), uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Genèvekonvensjonen. Barn som personer med flyktningbakgrunn har fått etter at de kom til Norge er ikke regnet med.

Asylsøkere og personer på kortidsopphold i Norge er ikke med.

Opplysningene er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets Utlendingsdatabasen (UDB) og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikksystem. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge samt om de som oppholder seg i asylmottak.

De viktigste enkeltkildene for statististikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet (databasen ble tidligere kalt DUF).

DSF inngår som den viktigste kilden for dataene i SSBs befolkningsstatistikksystem. I tillegg er opplysninger fra folke- og boligtellingene 1960 og 1970 med for å supplere. Det samme gjelder eldre statistikkfiler med opprinnelse i folkeregisterdata. Defineringen av førstegangsinnvandringer er helt og holdent basert på folkeregisterdata.

Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for denne statistikken er vedtaksgrunn. Ved manglende informasjon om vedtaksgrunn er andre lignende variabler brukt.

En viktig suppleringskilde er 2004-utgaven av innvandringsgrunnfilen fra 1995, oppdatert ved hjelp av data fra Flyreg. Den dekker opp for de personene som ikke har (tilfredsstillende) opplysninger i dagens UDB.

Én utfordring er at de fleste står registrert med mange saker (imidlertid er de fleste fornyelser) der informasjonen ikke alltid stemmer overens. I mange tilfeller finnes de best registrerte opplysningene på noen av de seinere sakene som er registrert på personen. I noen av disse tilfellene er den mer utfyllende informasjonen kopiert over til de tidligere sakene. Det knytter seg en viss usikkerhet til den formen for kvalitetsforbedring.

Den andre utfordringen er å identifisere den saken som mest sannsynlig knytter seg til den første folkeregistrerte innflyttingen. Det finnes ikke variabler i UDB som gjør det mulig med sikkerhet å peke ut den mest relevante saken i alle tilfeller.

Hovedregelen er at innvandringsgrunnen er hentet fra den siste registreringen (sakshendelsen) før første innvandring ble registrert i folkeregisteret, men det er gjort unntak hvis den aktuelle saken ikke gir brukbar eller pålitelig informasjon. I slike tilfeller er andre registreringer eller kilder blitt brukt som indikasjon på innvandringsgrunnen.

En av disse ekstra kildene er innvandringsgrunnfilen fra 2006. I 2006 ble oppgaven løst ved først å finne den mest relevante av hver av hovedgrunnene, og dernest foreta et valg mellom disse grunnene, for de personene som har mer enn én hovedgrunn. Valget var basert på hvilken hovedgrunn som ble vurdert å være mest pålitelig i det enkelte tilfelle. I realiteten gikk innvandringsgrunnen Flukt ofte foran andre grunner.

Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt imputeringer basert på bl.a. personens statsborgerskap og innvandringsalder. Generelt er det klart større behov for imputeringer i de eldste dataene (fra begynnelsen av 1990-tallet og tidligere) enn fra tida etter at det nye registreringssystemet i UDB ble tatt i bruk (2004).

I prosessen får en del barn uten egen innvandringsgrunn påført foreldrenes innvandringsgrunn.

Problemene med varierende pålitelighetsgrad på dataene kan føre til at personer blir tildelt f.eks. Flukt som innvandringsgrunn i stedet for Familie, som det ville blitt hvis registreringene hadde vært mer fullstendige .

Ikke relevant.

Meldinger (elektroniske kopier) blir overført fra DSF til SSB daglig fra januar 1998, tidligere månedlig. Før mai 1995 mottok SSB meldingene på magnetbånd hver måned.

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se notatet: Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå.

Ikke relevant.

Ikke relevant

Dersom to eller færre personer ligger til grunn for tall i en celle, og dette kan føre til at en person blir identifisert i det publiserte materialet blir cellen avrundet eller prikket.

Tid: Tallene er sammenlignbare fra 1998, første året statistikken ble gitt.

Sted: Fordi massen er liten, er tallene mindre egnet ved analyse på de minste geografiske nivåene.

I mange kommuner, særskilt de små, kan tall fra år til år variere mye, ofte på grunn av asylmottakene sin lokalisering.

Tall på kommunenivå må spesialbestilles og oppfylle kravene til personvern.

Noen feil i sammenheng med innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlinga etc.

Dekningen av fødselsnummer i UDB (og DUF-nummer i folkeregisteret), er en faktor som spiller inn på datakvaliteten. Der link har manglet er det gjort forsøk på å finne en brukbar link vha. bl.a. kjønn, fødselsdato og navn.

UDB-dataene innholder en stor mengde informasjon med vekslende kvalitet. Utfordringen er å finne fram til en rimelig spesifisert og samtidig pålitelig informasjon om grunnen til den første innvandringen som er registrert i folkeregisteret. I den prosessen er det foretatt en god del skjønnsmessige valg, basert på vurderinger av de enkelte dataelementenes pålitelighet og relevans.

Ingen, siden det ikke blir benyttet utvalgsmateriale, men totaltall.

Ikke relevant.

Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. To ankepunkt er likevel manglende og forsinkede meldinger og registreringen av bosted. Forsinkede meldinger fører til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår. Dette blir mindre problematisk når en legger sammen tall for flere år.

Når en person registrert bosatt i Norge vil flytte til utlandet, skal vedkommende melde flyttingen inn til folkeregisteret. En del personer unnlater å melde fra ved utvandring.

Ikke relevant