I 2024 var det 187 085 barn totalt som hadde plass i Skolefritidsordningen (SFO) i Oslo kommune kalles aktivitetsskole (AKS).. Dette er 39 407 flere barn enn i 2020 og tilsvarer en økning på 27 prosent. Antall barn som går på SFO har økt hvert år siden 2020 til tross for at det har vært en svak nedgang i befolkningen i aldersgruppen 6-9 år i samme periode.
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1. trinn | 49 305 | 50 196 | 55 869 | 54 893 | 54 174 |
| 2. trinn | 44 550 | 46 355 | 47 929 | 56 061 | 55 052 |
| 3. trinn | 34 099 | 35 149 | 37 874 | 38 492 | 52 878 |
| 4. trinn | 17 830 | 18 906 | 21 047 | 22 548 | 22 985 |
| 5.–7. trinn | 1 894 | 2 273 | 2 233 | 2 330 | 1 996 |
| I alt | 147 678 | 152 879 | 164 952 | 174 324 | 187 085 |
Alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn, og for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn. Kommunen kan benytte private til å drive skolefritidsordningen. Majoriteten av SFO er kommunale, og det er i underkant av 4 prosent av barna som har plass i privat SFO. I artikkelen skilles det derfor ikke mellom kommunal og privat SFO. SFO omfattes ikke av den ordinære grunnskoleopplæringen og skal være et frivillig tilbud, regulert av opplæringsloven § 4–5. Innenfor de rammene som lovverket fastsetter har kommunen ansvar for å utforme skolefritidsordningen i tråd med lokale forhold, behov og prioriteringer. SFO skal legge til rette for lek, samt kultur- og fritidsaktiviteter, tilpasset barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Tilbudet skal også ivareta barnas behov for omsorg og tilsyn. Fra skoleåret 2020–21 ble det innført en statlig ordning med redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt som har barn på 1. og 2. trinn. I tillegg ble SFO for elever på 5.–7. trinn med særskilte behov gratis fra skoleåret 2020–21. Fra høsten 2022 ble det innført 12 timers gratis SFO per uke på 1. trinn. Kommuner kan også søke tilskudd for elever på 1. trinn fra lavinntektsfamilier som ønsker å utvide deltidsplassen til gratis heltidsplass. Fra høsten 2023 ble ordningen om 12 timer gratis SFO per uke utvidet til å gjelde barn på 2. trinn. Fra høsten 2024 gjelder ordningen også for barn på 3. trinn. Dersom foreldrene til eleven har fått innvilget søknad om redusert foreldrebetaling som følge av lav inntekt etter § 2–4, skal kommunen trekke fra de 12 gratistimene fra foreldrebetalingen slik at foreldrene får 100 prosent reduksjon for disse timene. Kilde: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
Gratis deltid gir markant økt deltakelse
Barnetilsynsundersøkelsen 2023 kartla om foreldre med barn i alderen 6–9 år, men som ikke hadde barnet sitt i SFO, ville takke ja til gratis heltidsplass. Blant disse foreldrene var det 35 prosent som ønsket å benytte seg av gratis SFO. Foreldre med barn i 2.–4. trinn som ikke hadde noen barn i SFO, fikk også spørsmål om de ville takke ja til gratis deltidsplass. Det var 44 prosent som svarte at de ville det (Evensen m.fl., 2023, s. 116-117).
I etterkant av denne utvalgsundersøkelsen ble tilbudet om gratis deltid utvidet til å gjelde 2. og 3. trinn, og vi ser en tydelig økning i deltakelsen på det trinnet hvor de nasjonale moderasjonsordningene ble innført.
Det er et markant hopp i andel førsteklassinger som hadde SFO-plass mellom 2021 og 2022, fra 84 prosent til 92 prosent. Dette tilsier at innføringen av nasjonal ordning med 12 timer gratis SFO per uke har hatt betydning for deltakelsen. Tidligere er dette også omtalt i artikkelen «Flere elever deltar i skolefritidsordningen (SFO)» fra høsten 2023.
Utvidelsen av ordningen for 2. trinn fra høsten 2023 vises også tydelig i figur 1, der andel barn i SFO på 2. trinn økte fra 79 prosent i 2022 til 92 prosent i 2023. Det samme skjedde med deltakelsen i SFO mellom 2023 og 2024, da ordningen ble utvidet til å inkludere 3. trinn, og økningen var på hele 23 prosentpoeng.
Dermed var det i praksis enda flere som valgte å benytte seg av SFO-plass ved innføring av 12 timer gratis på 2. trinn enn det som resultatet av Barnetilsynsundersøkelsen antydet våren 2023. Da tiltaket ble innført noen få måneder etter undersøkelsen ble gjennomført, ser vi at hele 60 prosent av barn på 2. trinn som ikke gikk på SFO før innføringen av tilbudet, begynte på SFO. Det samme skjedde i 2024 da tiltaket ble utvidet til 3. trinn.
Det er 12 timers gratis SFO per uke for elever på 1.–3. trinn, og gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn. Videre er det en ordning for redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntekts-husholdninger med elever på 1.–4. trinn. Ordningen sikrer at ingen familier skal bruke mer enn maksimalt seks prosent av inntekten sin til å betale for en SFO-plass. Alle elever på 1.–3. trinn som har SFO-plass er omfattet av ordningen med 12 timer gratis per uke, og ordningen gjelder både elever med heltids- og deltidsplass. Dersom kommunen tilbyr SFO i skolens ferier, for eksempel i vinterferier eller sommerferier, skal elevene få 12 timer gratis SFO per uke også i disse periodene. Ordningene omfatter derimot ikke foreldre som har barn på SFO på skoler som er godkjent etter privatskoleloven. SFO ved private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 22-1 omfattes heller ikke. I tillegg til de nasjonale moderasjonsordningene er det lokale ordninger i mange kommuner. Kilde: Utdanningsdirektoratet
12 timer gratis SFO gir mest effekt i distriktskommunene
Det har vært en høyere SFO-deltakelse i de mest Sentralitet er en indeks som sier noe om kommunens nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Mer om sentralitet i faktaboksen Om datagrunnlaget.kommunene enn i resten av landet, også før innføring av 12 timer gratis SFO per uke i 2022. Det har blant annet sammenheng med at Oslo kommune innførte gratis deltid på AKS i 2015, Stavanger innførte gratis deltid i 2020 og Bergen i 2021. Gratis eller billigere SFO var et middel for å redusere økonomiske hindre for lavinntekts-familier (Meld. St. 28 (2022–2023), s. 28).
Det er særlig på 1. trinn at de sentrale kommunene har hatt en høy andel barn i SFO, og figur 2 viser også at det har vært en økning hvert år fra 2020 til 2024. Imidlertid er det en mye større relativ økning fra 2021 til 2022 på 1. trinn i de mellomsentrale kommunene og i distriktskommunene. Innføringen av den nasjonale ordningen med 12 timer gratis SFO per uke for 1. trinn i 2022 ga større utslag på deltakelsen i distriktskommunene enn i resten av landet.
I 2023 ble ordningen utvidet til å gjelde for 2. trinn, og figur 2 viser et klart hopp i andel barn som deltar i SFO på dette trinnet, sammenlignet med året før. Også på dette trinnet er den relative økningen i deltakelse i de mellomsentrale- og distriktskommunene (henholdsvis 17 og 20 prosent) større enn i de mer sentrale kommunene (7 prosent). En mulig forklaring på dette kan være at behovet for SFO-plass ikke har vært like stor i distriktet, men at gratistilbudet fikk foreldre til å la barnet gå på SFO allikevel. Barnetilsynsundersøkelsen i 2023 viser at det var en lavere andel mødre til 6–9 åringer bosatt i kommuner med færre enn 20 000 innbyggere som jobbet heltid sammenlignet med resten av landet. Fedre med barn i SFO-alder hadde høyere yrkesdeltakelse enn mødre, men også andelen fedre som jobber heltid var lavere for de som var bosatt i små kommuner enn ellers i landet (Evensen m.fl., 2023, s. 154–155).
Høsten 2024 ble 12 timer gratis SFO innført også på 3. trinn. Figuren viser at SFO-deltakelsen på 3. trinn da øker markant, fra en andel på 77 prosent i de sentrale kommunene i 2023 til 92 prosent i 2024. Tilsvarende endring for de mellomsentrale kommunene er fra 52 til 82 prosent. I distriktskommunene var deltakelsen på 3. trinn i 2024 på 75 prosent, en økning fra 48 prosent i 2023.
12 timer gratis SFO betyr mye for deltakelsen
Tabell 1 og figurene 1 og 2 viser tydelig økning i deltakelse på SFO på hvert trinn etter innføring av 12 timer gratis SFO på trinnet. Dette viser at satsene for foreldrebetaling har sterk påvirkning på deltakelsen i SFO. Det er derimot kun en Pearsons korrelasjonskoeffisient ble beregnet for å evaluere sammenhengen mellom foreldrebetaling for heltidsplass på SFO og andel elever fra 1.–4. trinn som har heltidsplass på SFO for alle SFO i perioden 2020–2024. Det var en signifikant, men veldig svak positiv korrelasjon mellom variablene: r(7410)=0,03 med p = ,005. mellom pris på en heltidsplass og andel barn som har heltidsplass på den enkelte SFO. I tillegg finner vi en Pearsons korrelasjonskoeffisient ble beregnet for å evaluere sammenhengen mellom foreldrebetaling for betalt deltidsplass på SFO og andel elever fra 1.–4. trinn som har deltidsplass på SFO for alle SFO i perioden 2020–2024. Det var en signifikant, men veldig svak negativ korrelasjon mellom variablene: r(7756) = -0,03 med p= ,016. mellom prisen på en betalt deltidsplass og andel barn som har deltidsplass.
Altså – det er tiltaket om 12 timer gratis SFO som synes å ha mest påvirkning på deltakelse. Fakturapris utover 12 timer gratis er av mindre betydning. Det er ikke kontrollert for andre effekter, som for eksempel husholdningens inntekt, da det ikke er individbasert datagrunnlag.
Større bruk av deltidsplasser i distriktskommunene
Fordelingen av andel som har deltidsplass kontra heltidsplass er ganske stabil på hvert av trinnene i perioden 2020–2024. Dette gjelder også dersom vi ser på hver av sentralitetsgruppene. Derimot viser en sammenligning av fordelingen heltid/deltid mellom sentralitetsgruppene at det var en mye større andel i de sentrale kommunene som benyttet en heltidsplass på SFO på 1.–3. trinn enn i distriktskommunene. På 4. trinn er det derimot mer vanlig med deltidsplass uavhengig av sentralitet. Som nevnt er det ingen påvist sammenheng mellom bruk av heltidplass og pris, slik at valg mellom heltid og deltid i SFO kan forklares av andre momenter, som for eksempel foreldres arbeidssituasjon eller geografisk avstand mellom hjem og skole.
Antall ansatte i SFO øker
Samtidig som antall barn i SFO har økt, har det også blitt flere ansatte. I følge Grunnskolens informasjonssystem (GSI) var det totalt 20 990 Antall ansatte registreres i GSI uavhengig av stillingsprosent. Skolens administrasjon av SFO registreres ikke. høsten 2024; 2 147 flere enn i 2021. Andelen av de ansatte med godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning utgjorde 8 prosent av totalt antall ansatte. Tilsvarende andel for ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsfaget var 43, og personale med Omfatter alle som verken har barnehage-/lærerutdanning eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. sto for 49 prosent av de ansatte i 2024. Denne fordelingen er noenlunde lik gjennom årene fra 2021 til 2024.
Flere barn per ansatt i SFO i sentrale kommuner
Rammeplanen for SFO som ble innført høsten 2021 gir blant annet retningslinjer for innholdet i SFO, som tilrettelegging av lek, kultur- og fritidsaktiviteter tilpasset barn i ulik alder og med ulikt funksjonsnivå. Tilbudet som elevene får vil også være avhengig av tilgjengelige ressurser (Utdanningsdirektoratet, 2021).
Tilgjengelige ressurser og det helhetlige tilbudet SFO skal tilby elevene avhenger blant annet av antall ansatte i forhold til antall barn, samt de ansattes kompetanse. Rapporten «Innføring av rammeplan i SFO» publisert i 2024 har evaluert innføring av rammeplanen. Ett av funnene er at antall ansatte ikke nødvendigvis speiler antall ansatte som faktisk er på jobb, da det er høyt sykefravær (Caspersen et al., 2024, s. 59). I rapporten er også SFO-lederne spurt om hvordan de oppfatter at innføring av gratisplasser har påvirket kvaliteten på tilbudet, og halvparten av de spurte syntes innføringen har vært både positiv og negativ. I tekstfelt har de utdypet at det er positivt med flere barn i SFO, og at gratisplasser gjør SFO mer inkluderende. Men SFO-lederne oppfatter det som negativt at det har blitt trangere om plassen og at bemanningstettheten har blitt lavere (Caspersen et al., 2024, s. 62-63).
Det var i snitt noen flere barn per ansatt i SFO i 2024 enn tre år tidligere. Vi gjør oppmerksom på at tallene i figur 4 er basert på summariske tall og ikke nødvendigvis det faktiske antall barn og ansatte som er tilstede på et visst tidspunkt.
Det er flere barn per ansatt i de sentrale kommunene enn i resten av landet. Mens snittet for hele landet var 8,1 barn per ansatt i 2021 og 8,9 barn per ansatt i 2024, var tilsvarende tall for sentrale kommuner 9,7 og 10,3 barn per ansatt i SFO. I distriktskommunene var det 5,2 barn per ansatt i 2021, og gjennomsnittet har økt til 6,1 barn per ansatt i 2024. Antall barn per ansatt kan være påvirket av skolestørrelse. Store skoler vil i noe grad kunne dra nytte av stordriftsfordeler og lage elevgrupper slik at det trengs færre ansatte for å tilfredsstille alle behovene. Det fleste store skoler (300+ elever) ligger i sentrale kommuner, de fleste mellomstore skoler (50-299 elever) ligger i mellomsentrale kommuner, og de fleste små skoler (<50 elever) ligger i distriktskommuner (Statistikkbanktabell 09546). Vi gjør oppmerksom på at det ikke er en nasjonal bemanningsnorm som regulerer antall ansatte per barn i SFO, men at det fastsettes i kommunene.
Andel ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsfaget har gått ned i distriktet og opp i sentrale kommuner
Selv om antall ansatte i SFO har økt de siste årene, har antall barn per ansatt også økt. Sammensetningen av personalet med hensyn til kompetanse har imidlertid vært relativt stabil når vi ser på tallene for landet som helhet. Tabell 3 viser at det er noen forskjeller blant kommunene gruppert etter sentralitet.
I distriktskommunene har andel ansatte med godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning økt fra 7 prosent i 2021 til 10 prosent i 2022, men andelen har gått ned igjen til 8 prosent i 2024. Andelen som har fagbrev i barne- og ungdomsfaget har gått ned i perioden, fra 53 prosent av alle ansatte i SFO i 2021 til 48 prosent i 2024. Andel ansatte med annen kompetanse har økt.
Tabell 3 viser at tilsvarende andeler for de sentrale kommuner har hatt motsatt utvikling. I disse kommunene har andel ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsfaget økt fra 35 prosent i 2021 til 37 prosent i 2024. Samtidig har andel ansatte med annen kompetanse gått ned i samme periode, fra 58 til 56 prosent.
Andel ansatte med godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning var høyest i de mellomsentrale kommunene tre av de fire årene, med mellom 8 og 9 prosent fra 2021 til 2024.
| 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sentrale kommuner | Godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning | 7,1 | 6,7 | 7,3 | 7,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fagbrev i barne- og ungdomsfaget | 34,8 | 36,1 | 36,3 | 36,9 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Annen kompetanse¹ | 58,1 | 57,3 | 56,3 | 55,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mellomsentrale kommuner | Godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning | 8,5 | 8,8 | 8,1 | 8,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fagbrev i barne- og ungdomsfaget | 48,6 | 48,9 | 49,8 | 48,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Annen kompetanse¹ | 43,0 | 42,3 | 42,2 | 43,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Distriktskommuner | Godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning | 6,9 | 9,7 | 8,0 | 7,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fagbrev i barne- og ungdomsfaget | 53,3 | 50,2 | 48,9 | 47,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Annen kompetanse¹ | 39,8 | 40,1 | 43,1 | 44,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Annen kompetanse omfatter alle som verken har barnehage-/lærerutdanning eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mindre utgifter til SFO for familier
Barnetilsynsundersøkelsen 2023 viser at den gjennomsnittlige månedlige utgiften for en SFO-plass våren 2023 var 1 853 kroner per barn (omregnet til 2024-verdi). Beregningene inkluderer alle moderasjonsordninger og er uavhengig av om det var heltid eller deltid. Undersøkelsen viser også at husholdningene i Oslo betalte 1 030 kroner per barn i AKS, og i Oslo var det allerede innført gratis deltid på en rekke skoler. I kommuner med færre enn 20 000 innbyggere var utgiften til SFO 1 850 kroner per barn i 2023 (Evensen m.fl., 2023, s. 113-114 og s. 132). Alle kronebeløp er Prisene er justert for inflasjon ved bruk av konsumprisindeksen (KPI Totalindeks). Dette er en årsindeks som bruker gjennomsnittet av KPI indeksen for året med 2015 som referanseår. Formelen som er benyttet for å beregne prisjustering er: Inflasjonsjustert beløp til nåperiode = beløp daperiode * (indeks nåperiode / indeks daperiode) til 2024-verdi.
Imidlertid viser GSI at det er til dels store variasjoner mellom kommunene etter hva som er betalingssatsene for en heltids SFO-plass. Figur 5 viser den gjennomsnittlige prisen for en heltidsplass. Månedlig foreldrebetaling i årene 2020–2023 er oppgitt uten eventuell mat og moderasjoner. I perioden fra 2020 har det vært relativt høy prisvekst på varer og tjenester i Norge. For å kunne sammenligne SFO-prisene over tid, har vi justert for prisstigning. Beløpene er oppgitt i 2024-kroner og gjennomsnittlig pris på heltidsplass på tvers av trinn i 2020 var 3 259 kroner og gikk ned til 2 925 kroner i 2023. Fakturaprisen for 2024 når det gjelder heltidsplass på 4. trinn var i snitt 2 938 kroner. Prisen for en heltidsplass på 1.–3. trinn lå i snitt på 1 486 kroner.
I 2024 er betalingssatsene oppgitt etter at 12 timer gratis opphold er trukket fra.
To tredjedeler av landets SFO tilbyr søskenmoderasjon
Utover de nasjonale ordningene står kommunene fritt til å tilby andre moderasjonsordninger. Søskenmoderasjon er en slik lokal moderasjonsordning, sammen med Inntektsgradert betyr at foreldrebetalingen er inntektsregulert og skal utgjøre maksimalt en viss sats av husholdningens inntekt. Nasjonalt er satsen 6 prosent, mens det lokalt kan være lavere sats.rabatter og friplasser. Ifølge tall fra Barnetilsynsundersøkelsen 2023 er det forholdsvis god kjennskap til søskenmoderasjonsordning blant familier med flere enn ett barn i alderen 6–9 år, og av disse sier 51 prosent at de benytter seg av denne ordningen. Ettersom det er veldig vanlig at rabatten beregnes automatisk i de kommunene som tilbyr dette, kan det være en forklaring på at det ikke er flere som sier de benytter seg av ordningen (Evensen m.fl., 2023, s. 116).
I GSI blir det rapportert om det tilbys lokale inntektsgraderte rabatter, om det er friplasser og om det tilbys søskenmoderasjon. Tabell 4 gir en oversikt over andel SFO som tilbyr de ulike rabattordningene.
Blant distriktskommunene og de mellomsentrale kommunene er det veldig vanlig at det tilbys søskenmoderasjon, og rundt åtte av ti SFO har hatt en slik rabattordning i perioden fra 2020 til 2024. Det er rundt halvparten av SFO i de sentrale kommunene som har tilbudt dette.Det er større variasjon blant de som har hatt inntektsgradering og tilbud om friplasser. 77 prosent av SFO i de sentrale kommunene tilbød lokale inntektsgraderte ordninger i 2020, men i 2024 har denne andelen gått ned til 53 prosent. En tilsvarende nedgang har det også vært i de mellomsentrale kommunene og i distriktskommunene. Tilbudet om friplasser i SFO har økt i de sentrale kommunene i løpet av denne perioden, mens det har vært en synkende andel SFO med tilbud om friplasser i resten av landet.
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sentrale kommuner | Inntektsgraderte satser | 77,0 | 63,3 | 55,6 | 62,6 | 53,4 |
| Friplasser | 44,2 | 49,2 | 55,8 | 53,9 | 51,0 | |
| Søskenmoderasjon | 52,0 | 53,7 | 53,7 | 49,3 | 49,2 | |
| Mellomsentrale kommuner | Inntektsgraderte satser | 74,2 | 34,7 | 34,3 | 39,1 | 40,5 |
| Friplasser | 50,0 | 35,0 | 38,9 | 25,1 | 26,0 | |
| Søskenmoderasjon | 76,0 | 80,3 | 81,3 | 78,9 | 75,4 | |
| Distriktskommuner | Inntektsgraderte satser | 54,9 | 31,3 | 24,7 | 36,3 | 38,4 |
| Friplasser | 29,2 | 23,7 | 24,9 | 23,4 | 23,8 | |
| Søskenmoderasjon | 77,3 | 78,9 | 80,6 | 80,4 | 75,0 |
Andel elever som benytter lokal ordning med inntektsgraderte satser på SFO går ned
Som vist i tabell 4 er det en synkende andel SFO som tilbyr lokale inntektsgraderte satser i 2024 sammenlignet med tidligere år, og dette har mest sannsynlig sammenheng med at de nasjonale ordningene med redusert foreldrebetaling og 12 timer gratis SFO per uke er innført. Behovet for lokale tilpasninger reduseres med disse tiltakene.
Figur 6 viser andelen elever med plass i SFO som deltar i lokal ordning med inntektsgraderte foreldrebetalinger. Andel elever i en slik lokal ordning går betydelig ned for hvert år, ettersom flere elever blir berettiget til den nasjonale ordningen med gratis deltid.
Andelen elever som deltar i lokale inntektsgraderte ordninger i SFO har vært høyere i distriktskommunene enn i de mer sentrale kommunene. Innføringen av nasjonale ordninger ser dermed ut til å ha hatt størst effekt i de minst sentrale kommunene. Der har andel elever med lokal ordning gått ned fra 8 prosent i 2021 til 2 prosent i 2024.
Kommunenes utgifter til SFO har økt
Inntekter og utgifter som kommunene har til skolefritidsordninger og fritidshjem føres på funksjon 215 Skolefritidstilbud (SFO) i kommuneregnskapet (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023). Brutto driftsutgifter viser de totale utgiftene på denne funksjonen og inkluderer eventuelle overføringer til private skolefritidsordninger. Kommunenes egenfinansiering omfatter utgiftene til kommunal egenproduksjon (korrigerte brutto driftsutgifter) minus foreldrebetaling og statlige tilskudd og refusjoner. Både brutto driftsutgifter og kommunenes egenfinansiering har økt hvert år siden 2015, med unntak av 2020.
Kommunenes inntekter fra foreldrebetaling til SFO lå på et stabilt nivå i perioden 2015 til 2019, mens brutto driftsutgifter og egenfinansiering til SFO har hatt en svak økning i samme periode. 2020 var et unntaksår på grunn av pandemien, med delvis stengte tilbud i perioder av året og det var fritak fra betaling. Imidlertid har inntektene fra foreldrebetalingen gått ned siden 2021, mens kommunenes brutto driftsutgifter og egenfinansiering til SFO har økt. Dette kan ses i lys av økt deltakelse, innføring av redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, gratis SFO for elever med spesielle behov i 5.–7. trinn, samt 12 timer gratis opphold i SFO per uke.
Den største endringen var fra 2022 til 2023. Da gikk foreldrebetalingen til SFO ned med 676 millioner kroner, eller 20 prosent. Brutto driftsutgifter økte med 571 millioner kroner, noe som tilsvarer 9 prosent, og medførte en betydelig økning i kommunenes egenfinansiering av SFO på 1,2 milliarder kroner eller 45 prosent. Alle kronebeløp er omregnet til 2024-verdi.
SFO-utgiftene som andel av driftsutgifter til grunnskole totalt har også økt
Regnskapsmessig er grunnskole det største tjenesteområdet etter helse og omsorg i KOmmune-STat-Rapportering gir opplysninger om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA gir informasjon om kommunenes økonomiske aktivitet basert på regnskapstall. Mer om KOSTRA i Om datagrunnlaget.-sammenheng. Det betyr at grunnskole er et av de mer ressurskrevende tjenesteområdene og et område som prioriteres høyt (Haraldsrud og Tuhus, 2024, s. 7). Brutto driftsutgifter til hele Hele grunnskole-området omfatter regnskapsfunksjonene 202 Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler, 223 Skoleskyss. var på 112,8 milliarder kroner for hele landet i 2024, noe som tilsvarer 20 165 kroner per innbygger. Driftsutgiftene til SFO i 2024 utgjorde 6 prosent av brutto driftsutgifter til grunnskole. Denne andelen har økt hvert år siden 2020.
Oslo kommune, KOSTRA-gruppe 13, har hatt den største andelen brutto driftsutgifter til AKS (SFO) av alle gruppene i perioden 2020–2024, se figur 8. KOSTRA-gruppe 12, de 11 største kommunene i Norge utenom Oslo, hadde nest høyest andel brutto driftsutgifter. I motsatt ende av skalaen finner vi KOSTRA-gruppene 15 og 16, som hadde de laveste andelene. Disse to gruppene består av distriktskommuner med lav folkemengde, middels bundne kostnader; med andre ord de minst sentrale kommunene i Norge.
Gjennomsnittlig utgift til SFO per elev har økt
Tabell 5 viser kommunenes brutto driftsutgifter til SFO per bruker, det vil si gjennomsnittlig driftsutgift per elev som går på SFO (inkluderer også elever på 5.–7. trinn). For hele landet lå gjennomsnittlige utgifter til SFO per elev relativt stabilt mellom 38 000 og 41 000 kroner i perioden fra 2020 til 2024. Vi minner leseren på at alle beløp er justert for inflasjon og oppgitt i 2024-kroner.
Det er ganske store variasjoner mellom de ulike KOSTRA-gruppene. For eksempel er det KOSTRA-gruppe 17 som har høyeste brutto driftsutgifter til SFO per bruker i hvert av de fem siste årene. Denne gruppen består av de åtte kommunene med høyest skatteinntekt per innbygger, og av disse kommunene er det Bykle og Sirdal som har brukt mest på SFO per elev de siste årene.
I regnskapsåret 2024 var det KOSTRA-gruppe 2 som brukte minst per elev i SFO med 34 287 kroner i gjennomsnitt. Det er 18 kommuner i denne KOSTRA-gruppen, med folkemengde mellom 2 000 og 10 000 innbyggere, lave bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. I denne gruppen hadde Stad, Hvaler, Tynset, Øksnes og Nord-Aurdal kommuner under 25 000 kroner i gjennomsnittlig brutto driftsutgifter per elev i SFO. I 2024 var det 46 kommuner i Norge med brutto driftsutgifter på under 25 000 kroner per SFO-elev.
Sentrale kommuner har de høyeste brutto driftsutgiftene per bruker sammenlignet med mellomsentrale- og distriktskommuner.
Distriktskommunene har dekket den største andelen av sine brutto driftsutgifter med egenfinansiering i hvert år i perioden 2020–2024. Mellomsentrale og sentrale kommuner dekket størst andel av sine brutto driftsutgifter med foreldrebetaling i perioden 2020–2022 for så å dekke mesteparten av sine utgifter til SFO med egenfinansiering i 2023 og 2024. Oslo, Stavanger og Bergen var tidlig ute med gratis deltid i SFO, noe som gjør at gjennomsnittlig inntekt fra foreldrebetaling per bruker for de mest sentrale kommunene er redusert noe tidligere enn for resten av landet.
Brutto driftsutgifter per bruker i mellomsentrale- og distriktskommuner ble redusert med henholdsvis 12 og 15 prosent målt i 2024-kroner i fra 2020 til 2024 og disse kommunene endte på 35 000 kroner i snitt per elev i 2024. De sentrale kommunene skiller seg ut med en økning i brutto driftsutgifter per barn på 5 prosent fra 2020 til 2024. Disse kommunene endte opp med høyeste gjennomsnittlige utgifter på 43 356 kroner per barn i 2024.
En trend som er felles for alle kommunene er at andel driftsutgifter per barn som er finansiert av inntekter fra foreldrebetaling går ned i perioden. Samtidig blir forskjellene mellom kommunegrupperingene mindre. De sentrale, mellomsentrale og distriktskommunene dekker henholdsvis 56, 62 og 45 prosent av sine bruttodriftsutgifter med inntekter fra foreldrebetaling i 2020. Denne andelen blir redusert til henholdsvis 31, 31 og 23 prosent i 2024.
Kostnaden for en SFO-plass påvirkes av flere faktorer. SFO kan være dyrere i sentrale kommuner fordi det er en større andel barn som får friplasser eller inntektsgraderte satser (figur 6) i tillegg til at en større andel benytter seg av heltidsplasser kontra deltidsplasser (tabell 2).
I distriktskommunene har kostnadene per bruker blitt redusert i perioden. Dette kan henge sammen med at det er blitt en økning i antall barn per ansatt (figur 4) da ledig kapasitet blir tatt i bruk når flere barn er på SFO.
Noen forskjeller mellom de store byene og de små kommunene
Som tidligere nevnt i artikkelen har Oslo, Bergen og Stavanger hatt tilbud om gratis deltidsplass i SFO siden før den nasjonale ordningen ble innført. Disse tre bykommunene er også blant de mest sentrale kommunene (sentralitetsindeks 1). En sammenligning med de minst sentrale kommunene (sentralitetsindeks 6) viser blant annet at antall barn per ansatt i SFO varierer og har hatt ulik utvikling de siste årene.
Distriktskommunene har hatt en jevn økning i antall barn per ansatt, fra 4,4 barn i snitt i 2021 til 5,3 barn i 2024. I 2021 var det flest barn per ansatt i SFO i Bergen med 10,2. Tilsvarende tall i 2024 var 10. Alle de tre byene ligger på nivået rundt 10 ansatte per barn, nær dobbelt så mange barn som i distriktskommunene.
Det er også forskjeller mellom by og land når det gjelder SFO-personalets kompetanse som vist i tabell 3. For Oslo kommune var andelen ansatte uten lærerutdanning eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget 70 prosent i 2024. Videre hadde 26 prosent fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og 5 prosent hadde godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning. Også i Bergen og Stavanger hadde flertallet av de ansatte annen kompetanse i 2024. Derimot er fordelingen noe annerledes i de minst sentrale kommunene. Andel av personalet med godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning har gått ned fra 11 prosent i 2022 til 6 prosent i 2024. Andelen med fagbrev ligger på noenlunde samme nivå i hele perioden og var omlag 52 prosent, mens andel ansatte med annen kompetanse var 43 prosent i 2024.
Som nevnt i forbindelse med figur 6, har andelen elever som deltar i lokale ordninger med inntektsgraderte satser gått ned siden de nasjonale moderasjonsordningene ble innført. Denne utviklingen gjør seg gjeldende både i de store byene og i de små kommunene. Behovet for lokale rabattordninger for SFO-priser har gått ned i takt med at nasjonale ordninger er innført.
SFO er en del av grunnskole-området som på sin side er ett av de tjenesteområdene i Norge som har størst utgifter. For sammenligningens skyld er beløpene justert for inflasjon og oppgitt i 2024-kroner. De totale driftsutgiftene til SFO har økt fra 5,8 milliarder kroner i 2020 til 7 milliarder kroner i 2024. Brytes beløpet ned til gjennomsnitt for hver elev som går på SFO, kostet det på landsbasis 37 813 kroner i snitt å ha en elev på SFO i 2020. Til sammenligning kostet det 39 082 kroner i 2024 (tabell 5).
Distriktskommunene hadde brutto driftsutgifter per elev på 46 527 kroner i 2020 i snitt, og lå høyest sammenlignet med de store byene (figur 11). Samtidig er det 8 700 kroner over landsgjennomsnittet samme år. Bergen kommune lå omtrent på samme beløp som for hele landet.
I 2024 var det Oslo som hadde de høyeste driftsutgiftene til AKS som skolefritidsordningen heter i Oslo kommune, med 47 327 kroner per elev. Dette var 8 245 kroner høyere enn snittet for hele landet. Distriktskommunene lå litt over gjennomsnittskostnaden for hele landet, mens Stavanger kommune hadde brutto driftsutgifter til SFO nær 5 200 kroner under snittet. En mulig årsak til høyere driftsutgifter i de store byene er at det er flere SFO som tilbyr friplasser og inntektsgraderte satser i sentrale kommuner enn i distriktskommunene (tabell 4).
I denne artikkelen benytter vi grunnlagsdata fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og regnskapstall fra KOSTRA (KOmmune-STat-Rapportering). GSI har data om en rekke temaområder knyttet til hver enkelt grunnskole i Norge, inkludert skolefritidsordningen (SFO). Kommunene rapporterer opplysningene som summariske data per skole med referansetidspunkt 1. oktober hvert år. I artikkelen benyttes tall for skoleårene 2020/2021 til og med 2024/2025. KOSTRA gir opplysninger om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA skal gi oversikt og detaljert informasjon om kommunenes økonomiske aktivitet basert på regnskapstall. Kommunene er ordnet i sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr at de blant annet blir ordnet etter hvilke kostnader kommunene har for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Slik er kommunene delt inn i 16 grupper, og i tillegg er de 8 kommunene med høyeste skatteinntekter per innbygger (i hovedsak kraft- og energikommuner) skilt ut som egen gruppe. Dermed består grupperingen av i alt 17 KOSTRA-grupper. I denne artikkelen benyttes KOSTRA økonomitall innenfor tjenesteområdet grunnskole, nærmere bestemt funksjon 215 Skolefritidstilbud (SFO). Mer om KOSTRA finnes på ssb.no. Sentralitetsindeks er et mål på hvor sentrale norske kommuner er. Beregning av indeksen som går fra 1 til 6, er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Mer om sentralitet finnes på ssb.no. 1. Oslo og omkringliggende kommuner (Oslo, Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm). 2. Store bykommuner og kommuner på det sentrale Østlandet (for eksempel Bergen, Trondheim, Stavanger, Asker og Drammen). 3. Mellomstore kommuner og tilhørende områder (for eksempel Bodø, Kristiansand, Stjørdal, Sandefjord, Kongsvinger og Ålesund). 4. Mindre kommuner og tilhørende områder (for eksempel Vennesla, Sør-Odal, Sula, Verdal og Karmøy). 5. Distriktskommuner, tettsteder (for eksempel Vestnes, Hemsedal, Åsnes, Sirdal og Sørreisa). 6. Distriktskommuner, mindre steder (for eksempel Utsira, Lødingen, Askvoll og Tysnes). Vi benytter en tredeling av sentralitetsindeksen i denne artikkelen: Kilde: Grunnskolens informasjonssystem og SSB
Caspersen et al.. (2024). Innføring av rammeplan i SFO. Sluttrapport fra evalueringen av de første årene med rammeplan. NTNU Samfunnsforskning AS. https://samforsk.no/uploads/files/NTNU_SamForsk_Sluttrapport_UU-1.pdf Evensen, A. Ihler, Foss, E. Stolpe, Haraldsrud, E., Østhus, A. (2023). Barnetilsynsundersøkelsen 2023. 2023/49. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/barnetilsynsundersokelsen-2023/_/attachment/inline/20f45a44-73bd-48cb-9e92-f68577d56913:dcc14345f9015c4a2355e3b48f176a9d35f7cd4a/RAPP2023-49.pdf Haraldsrud, E. og Tuhus, P.T. (2024). Kommuners bruk av midler på barnehage og grunnskole. 2024/47. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/kommuners-bruk-av-midler-pa-barnehage-og-grunnskole-2023/_/attachment/inline/e23191da-7e5d-45ac-8367-1d9268052671:fc02e20b29f28f66c2bba05501ee33b681ab13fa/RAPP2024-47.pdf Kommunal- og distriktsdepartementet. (2023). Veileder til kontoplanen i KOSTRA. Rapporteringsåret 2024. https://www.regjeringen.no/contentassets/bbb36cc4ebcc460b83aedfb68ca95c6d/2024/veileder-til-kontoplanen-i-kostra-for-2024-endelig-til-publisering.pdf Meld.St. 28 (2022-2023). Gode bysamfunn med små skilnader. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/aac52590d2254e3790cd4842c01a5877/nn-no/pdfs/stm202220230028000dddpdfs.pdf Regjeringen. (2024, 22. mai). Skolefritidsordningen (SFO). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/grunnopplaring/artikler/skolefritidsordningen-sfo/id434946/ Utdanningsdirektoratet. (2021). Rammeplan for SFO. Forskrift om rammeplan for skolefritidsordningen. Udir. https://www.udir.no/utdanningslopet/sfo/rammeplan/ Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Rundskriv om skolefritidsordninga. Moderasjonsordningar i skolefritidsordninga. Hentet 11. april 2025, fra https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/rundskriv-om-skolefritidsordninga/finansiering-av-skolefritidsordninga/#moderasjonsordningar-i-skolefritidsordninga
Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
