343768
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/aksjer/aar-forelopige
343768
statistikk
2018-06-27T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Bank og finansmarked
no
aksjer, Aksjer og kapitalutdelinger, aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, aksjekapital, aksjeutbytte, overkurs, aksjer, aksjeeiere, aksjonærer, skjermingsfradragVerdipapirmarkeder, Eierskap og roller, Bank og finansmarked, Virksomheter, foretak og regnskap
true

Aksjer og kapitalutdelinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

414

milliarder kroner i utdelt utbytte

Mottatt utbytte for ulike eiersektorer
20172016 - 2017
Mill. kr.AndelProsent
I alt413 50610019
Ikke-finansielle foretak187 6724531
Finansielle foretak31 84588
Offentlig forvaltning39 23396
Ideelle organisasjoner2 176112
Husholdninger55 73613-4
Utlandet96 1072322
Ufordelt sektor7360116

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring

Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring
201620171
Antall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. krAntall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. kr
1Foreløpige tall.
I alt286 505940 128348 768300 432932 632413 506
Jordbruk, skogbruk og fiske4 07011 8495 9114 38012 32810 824
Bergverksdrift og utvinning1 211124 27348 3581 222109 24374 673
Industri12 460105 59943 71412 603103 44860 778
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 45293 61510 2431 46593 01329 437
Vann, avløp, renovasjon7532 8689467782 984629
Bygge- og anleggsvirksomhet39 48734 29920 73441 29135 44121 158
Varehandel, reparasjon av motorvogner42 80557 74533 58243 25856 03641 307
Transport og lagring9 49687 21118 4269 67989 72913 120
Overnattings- og serveringsvirksomhet9 2138 9891 5739 5289 1561 911
Informasjon og kommunikasjon13 35338 88527 56514 30737 03432 984
Finansierings- og forsikringsvirksomhet18 635165 82956 13717 987170 46642 813
Omsetning og drift av fast eiendom64 019137 34444 85866 264137 07350 147
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting33 91041 00522 84135 61841 22617 769
Forretningsmessig tjenesteyting12 16120 7748 90812 67920 7319 283
Undervisning3 5007373273 750750315
Helse- og sosialtjenester8 3812 5802 5628 7962 6362 546
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter4 2632 9555804 5372 998798
Annen tjenesteyting4 3151 8607854 6141 903963
Uoppgitt3 0211 7127167 6766 4362 050

Tabell 2 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner
20162017
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
Sum alle eiersektorer940 128348 768932 632413 506
Ikke-finansielle foretak508 212143 141493 860187 672
Finansielle foretak121 41029 521124 56731 845
Offentlig forvaltning60 16436 95161 08039 233
Ideelle organisasjoner9 8041 94513 8572 176
Husholdninger74 16557 88972 74555 736
Utlandet166 03478 981166 08696 107
Ufordelt sektor339341437736

Tabell 3 
Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder

Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder
201620171
Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2
1Foreløpige tall.
2Omfatter ikke tilbakebetalt kapital ved sletting av aksjer i forbindelse med likvidasjon eller partiell likvidasjon av aksjeselskaper.
Begge kjønn
I alt653 53373 93257 6991 2617 000663 61972 47155 5231 3583 728
0-19 år9 4706232431158 998569178213
20-29 år43 1292 5501 3213127545 5852 4511 1992457
30-39 år93 6587 7385 17610873997 3717 3744 67992265
40-49 år137 24216 34113 382286785136 61415 16713 192164457
50-59 år141 23820 13017 5743253 186143 71720 03117 432437951
60-69 år122 28916 83114 226314926121 17616 78012 5064711 420
70-79 år75 0317 4704 82917888178 1737 8465 427138428
80 år eller eldre31 4762 2499481919331 9852 25391131138
 
Menn
I alt450 01256 57447 1719415 493458 76455 53845 4811 1172 881
0-19 år5 6093071791115 417288116110
20-29 år31 2801 6718302817333 5281 629766519
30-39 år67 1545 2893 9015514070 0575 0943 53567142
40-49 år96 90711 83510 78717358696 85310 95810 62699310
50-59 år98 15816 13914 6312883 00699 68515 89914 584408801
60-69 år84 30514 07312 25023772583 78114 06610 6503851 182
70-79 år49 1705 9913 90015073651 4846 3254 590124331
80 år eller eldre17 4291 2706921011617 9591 2816142887
 
Kvinner
I alt203 52117 35810 5283201 507204 85516 93310 042242847
0-19 år3 86131764043 5812816213
20-29 år11 849879491310212 0578234331938
30-39 år26 5042 4501 2765359827 3142 2801 14525123
40-49 år40 3354 5062 59411220039 7614 2092 56665147
50-59 år43 0803 9912 9433718044 0324 1332 84729150
60-69 år37 9842 7581 9777720137 3952 7141 85686238
70-79 år25 8611 4789292814526 6891 5218361597
80 år eller eldre14 047979255107714 026971297352

Tabell 4 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner
201620171
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
1Foreløpige tall.
I alt166 03478 981166 08696 107
Sverige28 68910 25224 82219 668
Storbritannia15 16512 96725 7458 971
USA11 2396 05811 4177 784
Danmark6 8407 1176 6354 944
Frankrike6 8113 9577 0246 498
Nederland13 71214 90713 65424 924
Luxembourg12 9745 01613 2957 492
Tyskland22 3165 65712 8611 681
Kypros1 9514881 976515
Spania..700..1 641
Sveits4 2901 2123 3051 423
Belgia2 9731 4403 6931 840

Tabell 5 
Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder

Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder
2017
Antall personer som eide aksjer 31.12Pålydende aksjekapital (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som eide aksjer per 31.12Antall personer som mottok utbytteMottatt utbytte (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som mottok utbytte
I alt663 61972 47112,5353 15055 5236,7
 
Fylker
Østfold29 9022 44710,116 4312 4135,6
Akershus84 6168 57413,847 0289 1567,7
Oslo95 61814 97014,251 29712 2977,6
Hedmark21 4781 73110,910 5401 1395,4
Oppland22 8302 07212,013 2941 2477,0
Buskerud34 3923 40512,218 7272 9746,6
Vestfold29 1353 14211,715 7822 4156,3
Telemark22 4581 69813,012 6681 0897,3
Aust-Agder12 6651 27810,85 5689974,8
Vest-Agder20 6543 23411,19 2721 6295,0
Rogaland63 6698 11913,437 2634 5857,9
Hordaland68 5286 47113,135 0395 8776,7
Sogn og Fjordane16 6101 48715,18 6778567,9
Møre og Romsdal33 6434 21512,617 3172 1906,5
Sør-Trøndelag (-2017)39 1663 72012,220 2862 8436,3
Nord-Trøndelag (-2017)16 2591 30011,87 7847585,6
Nordland28 1562 08511,615 4591 6826,4
Troms - Romsa16 6421 74510,07 9961 1224,8
Finnmark - Finnmárku7 1987789,52 7222543,6
 
Menn
I alt458 76455 53817,2238 79145 4818,9
0-19 år5 4172880,83 2921160,5
20-29 år33 5281 6299,113 3077663,6
30-39 år70 0575 09419,228 4713 5357,8
40-49 år96 85310 95825,744 13210 62611,7
50-59 år99 68515 89928,651 56714 58414,8
60-69 år83 78114 06629,249 77310 65017,4
70-79 år51 4846 32526,835 1514 59018,3
80 år eller eldre17 9591 28121,113 09861415,4
 
Kvinner
I alt204 85516 9337,8114 35910 0424,4
0-19 år3 5812810,62 290620,4
20-29 år12 0578233,55 3914331,6
30-39 år27 3142 2807,911 6031 1453,4
40-49 år39 7614 20911,118 5962 5665,2
50-59 år44 0324 13313,324 4922 8477,4
60-69 år37 3952 71413,123 1301 8568,1
70-79 år26 6891 52112,818 6138368,9
80 år eller eldre14 02697110,210 2442977,4

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over eierskap i norske aksje- og allmennaksjeselskaper, hvor mye selskapene deler ut i utbytte og hvem som mottar utbyttet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Aksjeselskap er eit selskap der ingen av deltakarane har personleg ansvar for selskapets forpliktingar, utover det deltakarane har investert i selskapet. Selskapet vert sett på som ein sjølvstendig (juridisk) eining. Selskapet må ha eit stiftingsdokument, aksjekapital må skytast inn og selskapet skal meldes til Føretaksregisteret. Eit aksjeselskap er eit allmennaksjeselskap dersom det nemner seg slik i vedtektene og registrerast med same nemning i Føretaksregisteret. Alle eller ein stor del av aksjane skal vere fritt omsetjelege og desse skal registrerast i Verdipapirsentralen. Meir utfyllande informasjon om krava til aksjeselskap finst i Lov om aksjeselskap og Lov om allmennaksjeselskap.

Aksje er ein eigardel i eit selskap med avgrensa ansvar.

Eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis) vert ferda ut av sparebankar og har klare likskapstrekk med aksjar. Ulikskapen er hovudsakleg at eigaren av eit grunnfondsbevis kun har ein avgrensa eigarrett til banken, og avgrensa innverknad på banken. Høve til å fordele utbytte er også avgrensa.

Aksjeklasse . Styret kan avgjere å dele selskapets aksjar inn i ulike klassar. Klassane kan ha ulik utbytte- og/eller stemmerett, eller andre skilnader som vert gjort meir utfyllande rede for ved utferding.

Aksjonær eller aksjeeigar er ein fysisk eller juridisk person eller annan samanslutning som eig aksjar i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dersom ein person eller samanslutning eig aksjar i fleire selskap, vil dei teljast for kvart selskap dei eig aksjar i.

Aksjekapital . Ved stiftinga av eit aksjeselskap må stiftarane (aksjonærane) skyte inn kapital. Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. For allmennaksjeselskap er minstekravet til aksjekapital 1 million kroner. Aksjekapitalen kan aukast på eit seinare tidspunkt ved å auke pålydande verdi eller ved å teikne nye aksjar. Om ein aksjonær betalar inn meir enn pålydande verdi, har det vorte betala ein overkurs. Aksjeselskapet kan seinare betala tilbake både aksjekapital og overkurs til aksjonærane. Statistikk på aksjekapital famnar om aksjeselskap som var til per 31.12 i teljeåret.

Pålydande verdi er aksjens verdi da den vart utferda. Aksjens pålydande verdi multiplisert med talet på aksjar skal vere lik aksjekapitalen. Pålydande verdi kan endrast ved aksjesplitt eller omvendt splitt.

Utdelt utbytte er utdelt utbytte frå aksjeselskap til aksjonærar i teljeåret. Statistikk på utdelt utbytte famnar om alt utbytte utdelt av aksjeselskap i løpet av teljeåret, uavhengig om aksjeselskapet var til per 31.12 eller var opphøyrt.

Motteke utbytte er utbytte som er motteke av aksjonærane i teljeåret.

Motteke aksjekapital er aksjekapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke overkurs er overkurs som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke annan innskutt eigenkapital er annan innskutt eigenkapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Vinst ved sal av aksjar . Dersom ein aksjonær sel ein eller fleire aksjar og salgsprisen overstiger prisen aksjen vart kjøpt for, oppstår ein skattemessig vinst.

Skjermingsfrådrag . Med innføringa av aksjonærmodellen frå 1. januar 2006 vert det utlikna skatt på utbytte og vinst ved sal av aksjar/partar til personar dersom utbyttet/vinsten overstiger ei berekna risikofri avkastning, kalt skjermingsfrådrag. Skjermingsfrådraget vert som hovudregel utrekna ved å ta aksjens/partens kostpris (skjermingsgrunnlag) multiplisert med ei rente (skjermingsrente). Det er personen som eig aksjen då skjermingsfrådraget vert utrekna (31.12 kvart år) som har krav på frådraget. Dersom heile eller delar av skjermingsfrådraget ikkje vert nytta eit år, kan det framførast til seinare år og nyttegjerast då.

Skattepliktig utbytte er den delen av motteke utbytte som overstig skjermingsfrådraget.

Skattepliktig vinst er den delen av vinsten ved sal av aksjar/partar som overstig skjermingsfrådraget.

Børsnotert / unotert . Børsnoterte aksjar er aksjar som er notert og omsett på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Unoterte aksjar er ikkje notert på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Frå og med statistikken for 2007 er også aksjar notert på Oslo Axess inkludert i gruppa for børsnoterte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperinga som nyttast i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som byggjer på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Frå og med statistikken for inntektsåret 2004 nyttast versjon SN2002 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 1.1, og frå og med inntektsåret 2008 nyttast versjon SN2007 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 2. Selskap som driv verksemd i fleire bransjar, er prinsipielt gruppert etter den verksemd som medverkar mest til selskapets samla omarbeidingsverdi.

Institusjonell sektor er ei statistisk gruppering av aktørane i fyrste rekkje etter samfunnsøkonomisk funksjon, men og etter organisasjonsform og eigarskap. Institusjonell sektorgruppering byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 1993. Frå og med inntektsåret 2012 nyttast ny institusjonell sektorgruppering som byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 2008 og EUs "European System of National Accounts" (ESA) frå 2010.

Grupperinga etter land og verdensdel byggjer på ISO standard 3166 og FNs standard for land- og regionsgruppering (M49) . Statistikken landfordelast etter landet kor eigaren av aksjen er registrert. Dersom til dømes eit amerikansk selskap eig eit holdingselskap i Nederland, og holdingselskapet eig aksjar i eit norsk aksjeselskap, vil aksjonæren i det norske aksjeselskapet framstå som nederlandsk i statistikken, sjølv om den ultimate eigaren er amerikansk.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk og VoF

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Årleg, førebelse og endelege tal.

Aktualitet: Førebelse tal 26 veker etter teljeåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelege statistikkfila vert dokumentert og lagra.

Bakgrunn

Formål og historie

Føremålet med statistikken er å presentere aksjeverdiar og utdelingar frå norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap til eigarane.

Statistisk sentralbyrå har publisert årleg aksjestatistikk sidan 1984, med unntak av åra 1991-1993 og 2000-2003.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukarar er Finansdepartementet og forskingsmiljø både internt og eksternt, samt Nasjonalrekneskapet og Noregs Bank.

Statistikken kan brukast til å studere konsernstrukturar, eigarforhold i aksjeselskap og fordeling av utbytte frå aksjeselskapa til aksjonærane med meir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen.Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken dekkjer tilnærma same populasjon som rekneskapsstatistikk for ikkje- finansielle aksjeselskap. Rekneskapsstatistikken famnar om resultatrekneskap og balanse, og kan såleis gje fleire opplysningar om selskapa.

Skattestatistikken for etterskotspliktige rommar mellom anna alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Skattestatistikken er tufta på Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar (etterskotsregisteret), og gjev mellom anna samla alminneleg inntekt.

Skattestatistikken for personar rommar alle personar som er likna. Denne statistikken gjev mellom anna data på mottekne aksjeutbytte som ligg til grunn for likninga. Dette vil vere utbytte både frå norske og utanlandske selskap.

Lovhjemmel

Statistikklova § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken dekkjer frå og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Frå og med endelege tall for 2006 dekkjer statistikken også eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis).

Tidlegare famna statistikken om alle norske aksjeselskap registrert i Skattedirektoratets aksjedel av etterskotsregisteret. For årgangane 1997-1998 famna ikkje statistikken for unoterte selskap om selskap som vart skattlagt etter særskilde reglar for skattlegging av kraftføretak.

Datakilder og utvalg

Frå og med 2004 vert statistikken danna på bakgrunn av opplysningar frå uttrekk av Skattedirektoratets Aksjonærregister. I statistikken over skattepliktig utbytte og vinst og skjermingsfrådrag, brukast i tillegg uttrekk frå Skattedirektoratet på elektronisk innleverte oppgåver over Aksjar og fondsdelar (RF-1059).

I perioden 1984 til 1999 vart statistikken danna på bakgrunn av Skattedirektoratets aksjeregister om unoterte aksjar og årleg statistikk for børsnoterte selskap frå Oslo Børs.

Data om kvart enkelt selskap er tilført opplysingar om næring og institusjonell sektor frå Statistisk sentralbyrås virksomhets- og føretaksregister.

Datainnsamling, editering og beregninger

Frå og med inntektsåret 2004 hentar Statistisk sentralbyrå årleg inn eit uttrekk frå Aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Registeret inneheld informasjon om talet på aksjar, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte m.m. for alle norske aksjeselskap. Registeret inneheld også informasjon om aksjonærane med aksjepostar og motteke utbytte. I tillegg hentar Statistisk sentralbyrå inn årlege uttrekk frå Skattedirektoratets SL-system med informasjon om utbytte.

Statistisk sentralbyrå henta frå 1984 til 1999 inn aksjeregisteret, ein del av Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar. Aksjeregisteret inneheldt opplysingar om talet på aksjar og pålydande verdi for norske aksjeselskap, samt likningsverdi og avsett aksjeutbytte for ikkje-børsnoterte selskap. Opplysingar for børsnoterte selskap vart innhenta frå Oslo Børs, dels gjennom deira publiserte statistikk (pålydande verdi og marknadsverdi) og dels som bestilt elektronisk uttrekk (avsett utbytte).

Skatteetaten gjennomfører ei rekkje maskinelle kontrollar for å sikre at nødvendige opplysingar er rapportert inn og at data er rett registrert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører i tillegg maskinelle og manuelle kontrollar for å sikre nødvendig intern konsistens i registeret og konsistens mot andre datakjelder.

Analyseeininga i statistikken er det enkelte aksjeselskap og den enkelte aksjonær. Statistikken vert rekna ut ved å telje alle einingar med ein bestemd eigenskap, f.eks. talet på aksjeselskap etter hovudnæring, og ved at ein bestemd eigenskap for alle einingar i statistikken summerast opp og eventuelt fordelast på klassifikasjonsvariable, til dømes motteke utbytte etter institusjonell sektor.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Om færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller ein eining står for 90 prosent av verdien, eller to står for 95 prosent av verdien, vert talet som hovudregel ikkje offentleggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tala frå og med 2004 representerer eit brot med tidlegare årgangar av aksjestatistikken, då statistikken byggjer på ei anna kjelde. Dette har mellom anna medført at sentrale variablar har skifta innhald. Til dømes omfatta tidlegare årgangar berre avsett utbytte, medan statistikken få og med 2004 og rommar utdelt utbytte.

Statistikken er fullt ut mogleg å samanlikne frå 1994 til 1999.

For 1990 og tidlegare årgangar av aksjestatistikken vart det presentert ein berekna marknadsverdi for dei ikkje-børsnoterte selskapa. Berekninga vart gjort ved at marknadsverdi vart sett lik likningsverdi, og dersom likningsverdien var 0 vart marknadsverdi sett lik pålydande verdi. For perioden før 1990 vart det publisert tal for utbetalt utbytte. Denne verdien vart sett lik avsett utbytte frå året før. Frå 1994 og framover viser tal for utbytte, avsett utbytte som kan kome til utbetaling året etter.

Dei endringar som skattesystemet og rekneskapslovgivinga har gjennomgått i åras løp, vert reflektert i datagrunnlaget og har verknad på kontinuiteten i tidsseriane. Til dømes vil innføringa av fritaksmetoden frå og med 2004 og aksjonærmodellen frå og med 2006 kunne påverke statistikken.

Ved samanlikning av tal for ulike år vil endringar i næringsplassering og strukturelle endringar i ulike næringar kunne påverke tala.

Innføring av ny institusjonell sektorgruppering i 2012 medfører at den sektorfordelte statistikken ikkje er fult ut samanliknbar med tidlegare år. Dette påverkar særleg avgrensinga mellom finansielle og ikkje-finansielle føretak.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i grunnlagsdata kan skuldast at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgåva på ein feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Dersom feilen ikkje vert retta under maskinelle eller manuelle kontroller, kan opplysningane i Aksjonærregisteret vere feil. Og i det vidare arbeidet med data kan det finnast feilaktige korreksjonar og feilregistreringar. I hovudsak vert kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har mykje å sei for storleiken på totaltala. Opplysingar om enkeltselskap kan innehalde feil som har mindre å sei for totalen.

Ein del feil ved innsamling og vidare arbeide på data er ikkje til å unngå. Det kan vere kodefeil, editeringsfeil, feil i IT-handsaming etc. Det er utført eit omfattande arbeid for å avgrense desse feila, og vi reknar feil av denne typen for å vere få og utan vektig betyding.

Statistikken byggjer på eit administrativt register og er ei totalteljing. Likevel kan det vere aksjeselskap som av ulike årsaker ikkje finst i registeret. Dei siste åra har fråfallet vore på mellom 3 og 7 prosent av populasjonen. Det kan vere fleire årsaker til dette fråfallet. Blant anna ser vi at det er eit høgare fråfall blant selskap som er nyoppretta og selskap som er oppløyst i løpet av inntektsåret. Vi ser også eit større fråfall blant selskap som har aksjonærar som ikkje er underlagt aksjonærmodellen. Dette vil typisk vere selskap med ein eller to eigarar, der eigarane anten er eit utanlandsk selskap eller ein offentleg etat.

Kvaliteten på registergrunnlaget og dei påkopla data frå administrative register har innverknad på kvaliteten på det ferdige resultat. Både dei administrative og statistiske registra vert kontinuerleg oppdatert, og vil dermed endre seg undervegs i produksjonsprosessen.

Statistikken presenterar verdiar både for aksjeselskap og aksjonærar. Samanlikningar av aksjekapital og utdelt utbytte på dei to nivåa kan syne noko avvik.

Revisjon

Revisjon er planlagd endring av tal som allereie er publiserte (til dømes ved publisering av endelege tal der det tidlegare har vore publisert førebelse tal). I Aksjar og kapialutdelingar blir det kvart år publisert førebelse tal for siste inntektsår og endelige tal for føregåande inntektsår. Se også SSBs prinsipp for revisjon.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB