Hovedpunkter fra publiseringen
- Driftsbalanseoverskuddet er 11 prosent høyere enn i tredje kvartal i fjor
- Handelsbalansen er redusert med 3 prosent
- Norges nettoformue overfor utlandet har nesten fordoblet seg siden 2020 og var i 3. kvartal på 18 777 milliarder kroner.
- Kursgevinster på porteføljeinvesteringer i utlandet bidro betydelig til veksten på 7,5 prosent i nettoformuen fra 2. til 3. kvartal i 2024. Dette tilsvarer en økning på 1 306 milliarder kroner.
Driftsregnskapet
Sammenliknet med perioden før utbruddet av krigen i Ukraina er Norges overskudd på driftsbalansen på et historisk sterkt nivå, selv om gassprisene har falt en del tilbake de siste to årene.
Handelsbalansen viste et overskudd på 166 milliarder kroner i 3. kvartal, ned fra 172 milliarder i samme periode året før. Handelsbalanseoverskuddet i 3. kvartal 2024 tilsvarte 17 prosent av BNP Fastlands-Norge.
De siste to årene har krona svekket seg, men sammenlignet med 3. kvartal i fjor er kursendringen liten. Siden driftsbalansen i utgangspunktet er positiv, fører svakere krone isolert sett til at overskuddet på driftsbalansen øker. Vi må betale mer for importen målt i norske kroner, men får samtidig mer betalt for eksporten.
Økt eksport og import
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 595 milliarder kroner i 3. kvartal av 2024. Dette er en økning på 15 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og utgjør en økning på 3 prosent. Økte inntekter fra eksport av petroleum, tradisjonelle varer utenom raffinerte oljeprodukter og tjenester bidro til høyere overskudd på handelsbalansen. Samlet verdi av vareeksporten gikk opp med 2 prosent, mens tjenesteeksporten økte med 5 prosent.
Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 429 milliarder kroner i 3. kvartal av 2024, opp 5 prosent fra året før. Vareimporten økte med 7 prosent, mens tjenesteimporten økte med 2 prosent sammenliknet med samme periode året før.
For informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen. Handelsbalansen omfatter eksport av varer og tjenester fratrukket import. Rente og stønadsbalansen består av lønn, formuesinntekter og -utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Renter og aksjeutbytte fra utlandet til Statens pensjonsfond utland utgjør det største bidraget til overskudd på rente- og stønadsbalansen.
Høyt overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 59 milliarder kroner i 3. kvartal 2024, 27 milliarder kroner høyere enn i 3. kvartal 2023. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 3. kvartal av 2024.
Økt aksjeutbytte fra utlandet på 18 milliarder kroner bidrar til økningen i overskuddet. Et høyere rentenivå gjør at både renteinntekter og -utgifter øker sammenlignet med samme kvartal i fjor, men renteinntektene øker 9 milliarder kroner mer.
Finansregnskapet
Nesten fordobling av Norges nettoformue i utlandet på 4 år
Norges finansielle nettofordringer overfor utlandet har nesten doblet seg de siste fire årene. I 3. kvartal var optimismen tilbake i de globale aksjemarkedene etter blant annet rentekutt fra flere sentralbanker. Dette bidro til god avkastning på porteføljeinvesteringer i utlandet, og sørget for at nettoformuen steg til 18 777 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Til sammenligning var altså Norges nettoformue overfor utlandet tallfestet til 9 706 milliarder kroner ved utgangen av 2020. Utenlandsformuen har siden den gangen nesten fordoblet seg og har steget med hele 9 071 milliarder kroner.
Solid avkastning på porteføljeinvesteringer i utlandet
Verdiøkningen av utenlandsformuen skøyt fart i 3. kvartal etter en svak vekst i 2. kvartal. Nettoformuen overfor utlandet økte med 1 306 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 7,5 prosent, og som i gjennomsnitt har ligget på 4,5 prosent siden 2020. Andre endringer, som i hovedsak omfatter kursgevinster fra verdipapir- og valutamarkedene, stod for 86 prosent av verdiøkningen i utenlandsformuen tilsvarende 1 123 mrd.
Offentlig forvaltning bidro mest til verdiøkningen
Majoriteten av markedskursgevinstene kan tilskrives avkastningen på offentlig forvaltnings porteføljeinvesteringer i utlandet, i hovedsak aksjeinvesteringene til Statens pensjonsfond utland (SPU). Utover medvinden i verdipapirmarkedene, svekket kronen seg i 3. kvartal mot flere av hovedvalutaene vi har investeringer i og bidro til valutakursgevinster. Nettofinansinvesteringene har jevnt over ligget på et positivt nivå de siste årene, og 3. kvartal 2024 var intet unntak. Offentlig forvaltning, dominert av SPU, investerte for over 200 milliarder kroner i rentebærende verdipapirer i utlandet, og bidro dermed i stor grad til at nettofinanstransaksjonene endte på 182 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet.
Finansregnskapet Utenriksregnskapets finansregnskap er revidert tilbake til og med 2012. Tidsserien er oppdatert med følgende: Drifts- og kapitalregnskapet I denne publiseringsrunden er perioden fra og med 1. kvartal 2022 til og med 2 kvartal 2024 revidert, som del av en løpende revisjons- og publiseringssyklus der et stadig mer oppdatert informasjonsgrunnlag tas tilfølge i beregningene. Årgang 2022 og 2023: Det er en moderat oppjustering av eksporten av varer og tjenester for 2022 og 2023 siden foregående publisering. Eksporten er revidert opp med 16 mrd kroner i 2022 og 18 mrd kroner i 2023. Vareeksporten øker med 7 mrd kroner i 2022 og 12 mrd kroner i 2023. Råolje og naturgass bidrar med en oppjustering på 2 mrd kroner i 2022 og 8 mrd kroner i 2023. Eksport av andre varer ble revidert opp med 5 mrd kroner i 2022, og 3 mrd kroner i 2023. Tjenesteeksporten er også revidert opp for hele perioden med 8 mrd kroner for 2022 og 6 mrd kroner for 2022. I 2022 bidro bruttofrakter med 10 mrd kroner til oppjusteringen, mens finans og forretningstjenester bidro med 8 mrd kroner. På den motsatte siden bidro samferdsel i 2022 med en nedjustering av eksporten på 9 mrd kroner, mens tjenester eller ble nedjustert med 4 mrd kroner. I 2023 er det særlig finans og forretningstjenester som endres, og revideres opp med 9 mrd kroner. Når det gjelder importen var det stor forskjell på varer og tjenester. Mens importverdien av varer har blitt revidert opp med 32 mrd kroner i 2022 så er det motsatte tilfelle for tjenester, som er revidert ned med 28 mrd kroner. Det er særlig importen knyttet til driftsutgifter innen skipsfart (ekskl. bunkers) som bidrar med en nedgang 23 mrd kroner, mens reisetrafikk reduseres med 8 mrd kroner. For 2023 er det først og fremst reisetrafikk som nedjusteres med 9 mrd kroner og bidrar til at tjenesteimporten faller med 10 mrd kroner totalt. Det har også vært en del revisjoner i utgifter og inntekter og til Norge i 2022 og 2023. Det er særlig noen hovedposter som har endret seg, og disse henger til dels sammen. Dette er utbytter på finanskapital, og reinvestert fortjeneste. Netto er rente- og stønadsbalansen for 2022 nedjustert med 34 mrd kroner. Den største revisjonen er knyttet til reinvestert fortjeneste i utlandet, som er revidert opp med 35 mrd kroner. Brutto er revisjonene størst i 2023 der inntekter fra aksjeutbytte er revidert opp med 57 mrd kroner, mens aksjeutbytte til utlandet øker med 39 mrd kroner. Samtidig er reinvestert fortjeneste som inntekt nedjustert med 56 mrd kroner i 2023, mens reinvestert fortjeneste som utgift er revidert opp med 10 mrd kroner. Netto er rente- og stønadsbalansen nedjustert med 37 mrd kroner i 2023. Kvartalene i 2024: Eksport i alt er revidert opp med henholdsvis 31 og 34 mrd kroner i 1. og 2. kvartal 2024. Råolje og naturgass bidro mest og er oppjustert med 17 mrd kroner i første kvartal, og 18 mrd kroner i andre kvartal. Samtidig er eksport av andre varer revidert opp med 9 mrd kroner i første kvartal og 11 mrd kroner i andre kvartal. Eksport av tjenester ellers er oppjustert med 4 mrd kroner i første kvartal og 5 mrd kroner i andre kvartal. Det er kun mindre endringer i import av varer og tjenester. I 2024 er rente- og stønadsbalansen revidert ned med henholdsvis 18 mrd kroner i første kvartal og 30 mrd kroner andre kvartal. Endringene skyldes redusert inntekt fra reinvestert fortjeneste, og oppjustering av utbytte til utlandet.
Nasjonalregnskapssystemet revideres i 2024 og 2025 Statistisk sentralbyrå (SSB) er i gang med en omfattende revidering av tidsseriene i nasjonalregnskapet. Deler av revisjonene er nå publisert, resterende planlegges publisert i november og desember 2025. Statistikk om utenriksregnskap er en integrert del av nasjonalregnskapet og det gjennomføres en tilsvarende revisjon her. Revisjonen innarbeider ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egne artikler artikkel.
