Norges overskudd på driftsbalansen holder seg på et historisk sterkt nivå, selv om det ikke når samme høyde som under perioden med svært høye priser på naturgass i perioden rundt utbruddet av krigen i Ukraina. Rente- og stønadsbalansen er nær historiske toppnivåer med et overskudd på 80 milliarder kroner i 2. kvartal. Som i tidligere år er utbyttebetalingene fra utlandet til Norge høye i årets andre kvartal.
- Driftsbalanseoverskuddet er 38 prosent høyere enn i andre kvartal i fjor
- Handelsbalansen øker tilsvarende med 8 prosent
- Nettofordringer økte med 208 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1 prosent.
- Høye netto finanstransaksjoner på hele 405 milliarder kroner sørget for økningen av nettofordringene, men effekten ble bortimot halvert grunnet styrking av kronen mot utenlandske valutaer.
De siste to årene har krona svekket seg, men sammenlignet med 2. kvartal i fjor er kursendringen liten. Svakere krone fører isolert sett til at overskuddet på driftsbalansen øker. Vi må betale mer for importen, målt i norske kroner, men får samtidig mer betalt for eksporten.
Handelsbalansen viste et overskudd på 152 milliarder kroner i 2. kvartal, opp fra 140 milliarder i samme periode året før. Økte inntekter fra eksport av petroleum og tjenesteeksport bidrar til høyere overskudd på handelsbalansen. Handelsbalanseoverskuddet tilsvarer 15 prosent av BNP Fastlands-Norge.
Økt eksport
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 595 milliarder kroner i 2. kvartal av 2024. Dette er en økning på 24 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og utgjør en økning på 4 prosent. Vareeksporten gikk opp med 3 prosent, mens tjenesteeksporten økte med 7 prosent.
Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 443 milliarder kroner i 2. kvartal av 2024, opp 3 prosent fra året før. Vareimporten økte med 3 prosent, mens tjenesteimporten økte med 4 prosent sammenliknet med samme periode året før.
For informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Økt overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 80 milliarder kroner i 2. kvartal 2024, 45 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal 2023. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 8 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2. kvartal av 2024.
En nedgang i aksjeutbytte mv til utlandet med 30 milliarder kroner bidrar til økningen i overskuddet. Et økt rentenivå gjør at både renteinntekter og -utgifter øker sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Finansregnskapet
Nettofordringer – transaksjoner og omvurderinger
Sammenlignet med tidligere kvartaler har økningen i nettofordringer overfor utlandet vært lav. De har vokst fra omtrent 17 400 milliarder kroner til omtrent 17 600 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 1 prosent. Til sammenligning, var økningen i 1. kvartal 2024 på 14 prosent, og siden 1. kvartal 2021 har gjennomsnittsveksten vært i underkant av 5 prosent per kvartal. Av økningen i nettofordringene stammer i overkant av 400 milliarder fra positive nettofinansinvesteringer, mens andre endringer, hovedsakelig endringer grunnet endringer i styrkeforhold mellom NOK og utenlandsk valuta og endringer i markedskursen, hadde til sammen en negativ effekt på nettofordringene overfor utlandet og medførte en redusering med litt under 190 milliarder kroner. En årsak til dette er at den norske kronen har styrket seg i 2. kvartal, og dermed blir investeringer i utlandet i utenlandske valutaer mindre verdt målt i norske kroner.
SPU står for over 100% av norske nettofordringer mot utlandet, med nettofordringer på rundt 17 700 milliarder overfor utlandet, mens resten av Norge har nettogjeld mot utlandet på 82 milliarder.
Kjøp og salg av aksjer
I andre kvartal 2024 har norske aktører kjøpt aksjer i utlandet for drøye 190 milliarder kroner, med SPU i spissen. Dette øker Norges fordringer på utlandet. I samme periode solgte utenlandske aktører norske aksjer for 124 milliarder kroner, og dette reduserer Norges gjeld overfor utlandet. Kjøp og salg av aksjer er altså en viktig bidragsyter til store positive nettofinansinvesteringer for 2. kvartal 2024.
Drifts- og kapitalregnskapet I denne publiseringen er 1. kvartal 2024 revidert. Finansregnskapet Finansregnskapet er revidert tilbake til og med 1. kvartal 2023.
Nasjonalregnskapet revideres i 2024 Statistisk sentralbyrå (SSB) er i gang med en omfattende revidering av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2024. Statistikk om utenriksregnskap er en integrert del av nasjonalregnskapet og det vil derfor gjennomføres en tilsvarende revisjon her. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedre metoder. Les mer om revisjonen i eigen artikkel.