Regnskap for private barnehager

Barnehage er i barnehageloven av 1995 definert som en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Kunnskapsdepartementet (KD) fastsetter forskrifter og retningslinjer for barnehagene, mens det er kommunene som godkjenner barnehagene.

Ordinær barnehage forståes i denne sammenhengen som et tilbud som drives i godkjente lokaler og som har et uteområde spesielt utformet for barnehagedrift.

Familiebarnehage er en barnehage som organiserer sin virksomhet i private hjem. Forutsetningen er at en førskolelærer er ansatt som pedagogisk veileder. Førskolelæreren skal være tilknyttet enten en ordinær barnehage eller den kommunale administrasjon. Etter forskrift om familiebarnehager, er det en forutsetning at minst halvparten av barna i en familiebarnehagegruppe må være andre enn hjemmets egne.

Kombinert barnehage er en barnehage som har både en ordinær barnehage og en familiebarnehage.

Driftsinntekter inkluderer foreldrebetaling, salg/utleie av plasser, salg av utstyr, refundert lønn fra trygdeforvaltningen, offentlige tilskudd, og overføringer fra andre.

Driftskostnader inkluderer lønn, sosiale utgifter, utstyr, vedlikehold og andre driftsutgifter.

Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader.

Årsresultat er driftsresultat korrigert for finansposter og skattekostnad.

Eierform er en nærmere beskrivelse av eieren av barnehagen og som er predefinert liste på skjemaet hvor barnehagen krysser av.

Overskudd er positivt årsresultat og som prinsipielt kan disponeres på to måter:

1) beholdes som barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere.

2) utbetale overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen eller overføre til konsernselskapet som konsernbidrag.

Utbytte er overføring av positivt årsresultat (overskudd) til barnehagens eier.

Konsernbidrag er overføring av positivt årsresultat (overskudd) til konsernselskap. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven § 1-3.

Offentlige barnehager: Barnehager som eies av kommune, fylkeskommune eller stat.

Private barnehager: Barnehager som eies av private hvor kommunen gir tilskudd eller private barnehager uten kommunalt tilskudd.

Ikke-kommunale barnehager: Barnehager som ikke eies av kommunen, dvs. statlige, fylkeskommunale og private barnehager.

Deltidsplass i barnehage: Antall barn med avtalt oppholdstid i kategorien 0-8 timer, 9-16 timer, 17-24 timer eller 25-32 timer per uke.

Heltidsplass i barnehage: Antall barn med avtalt oppholdstid 41 timer eller mer per uke.

Fylker: Inndeling per 31.12.2019

Regnskap for private barnehager

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken samles inn på institusjonsnivå. Laveste publiseringsnivå for private barnehager er fylke.

Statistikken publiseres en gang i året. Datagrunnlaget er regnskapsåret, med publisering normalt i november påfølgende år.

Grunnlagsdata blir lagret midlertidig som SAS fil og permanent som tekst-fil.

Undersøkelsen ble første gang gjennomført for regnskapsåret 1992 på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Siden har dette vært et årlig oppdrag med løpende årlig publisering, først fra BFD, men fra og med regnskapsåret 2005 var det Kunnskapsdepartementet (KD) som var oppdragsgiver og Utdanningsdirektoratet har vært oppdragsgiver for denne statistikken fra og med 01.01.2012.

Statistikken skal gi en samlet oversikt over driftsinntekter, driftskostnader, årsresultat og disponering av overskudd i private barnehager. Fra og med regnskapsåret 2002 ble dataene samlet inn gjennom et nytt skjema "Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager". For regnskapsåret 2007 ble det innført elektronisk innrapportering via Utdanningsdirektoratets database BASIL. Fra og med rapporteringsåret 2013 endret skjemaet navn til "Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager".

Viktigste brukere foruten Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er annen offentlig forvaltning (kommuner og fylkesmenn), forsknings- og utredningsinstitutter, enkelte private virksomheter, interesseorganisasjoner og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er relevant i forhold til andre statistikker i SSB. Her kan nevnes den ordinære årsmeldingsstatistikken, foreldrebetalingsundersøkelsen, kommuneregnskapet, samt statistikken over ansatte i barnehage og skole.

Resultatregnskap for private barnehager samles inn fra Utdanningsdirektoratet. Statistisk sentralbyrå, i medhold av lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10, benytter oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Statistikken omfatter alle godkjente private barnehager (næringskode 88.911) som har vært i drift hele det aktuelle regnskapsåret. Den inneholder data fra private ordinære barnehager, private familiebarnehager og private kombinerte ordinære/familiebarnehager. De private åpne barnehagene er ikke med.

Skjemaene sendes ut til alle ikke-kommunale barnehager på barnehagenivå (virksomhetsnivå) og godkjennes av kommunen. Undersøkelsen dekker kun driftsregnskapet for barnehagene. Investeringsregnskap og balanse holdes utenfor denne innrapporteringen. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav barnehagen for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet.

I begrepet ikke-kommunale barnehager inngår alle statlige og fylkeskommunale barnehager samt private barnehager. Det blir kun publisert tall for de private barnehagene som i tillegg har rapportering «Årsmelding for barnehager per 15.12» og som har hatt åpent hele det aktuelle regnskapsåret.

Statistikken baserer seg på skjemaet "Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager". Opplysninger fra "Årsmelding for barnehager per 15.12" blir koblet på datagrunnlaget og benyttet i publiseringen.

Alle private barnehager som er godkjent etter barnehageloven og dens forskrifter, og som mottar offentlig tilskudd er med i utvalget.

Dataene samles inn elektronisk via BASIL (BArnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning) av Utdanningsdirektoratet. Brukernavn og passord sendes ut til alle landets ikke-kommunale barnehager. Det elektroniske skjemaet fylles ut av hver enkelt barnehage og det er flere kontroller som utføres under registreringen. Kontroller går på logikk i utfyllingen, samt å luke ut summeringsfeil. Skjemaet godkjennes av revisor og kommunen. Innsamlingsperiode er fra august til oktober.

Statistikken inneholder ikke like mange enheter fra år til år. Statistikken brukes for å si noe om kostnadsstrukturen i de private barnehagene, og kan derfor ikke brukes for å si noe om hvor mange private barnehager det finnes. Svaret på antall private familiebarnehager finnes i den ordinære årsmeldingsstatistikken. Etter innføring av nytt rapporteringsskjema i 2002 fikk vi et brudd i tidsserien. I 2007 ble det innført elektronisk innrapportering.

Kommunene Råde, Frogn, Lillehammer, Nore og Uvdal, Tønsberg, Søgne, Stavanger, Randaberg, Orkdal, Flakstad, Nordreisa og Alta var i 2003 blant de 20 kommunene som var med på forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Barnehagene i disse kommunene fikk da ikke utbetalt statstilskudd til drift, men kommunen betalte tilskudd fra sin "ramme". Barnehagene i disse kommunene var derfor skilt ut fra fylkestallene. I 2004 ble rammeforsøksordningen avsluttet og barnehagene i disse kommunene er dermed inkludert i fylkestallene.

Beregning av kostnad er endret ved publisering 2021. Fra og med 2015 er antall barn 0-2 år vektet med 2. Barn 3-6 år er ikke vektet.

Opplysningene er hentet inn via skjemaet "Resultatregnskap for private barnehager". Dette skjer elektronisk via BASIL (BArnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning) som ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Ved utfylling av skjemaene i barnehagene og ved kontrollering av kommunen vil det kunne oppstå feil. Størsteparten av slike feil blir funnet ved hjelp av maskinelle kontroller, og rettet. Den publiserte statistikken skal kun inneholde de private barnehager som har holdt åpent hele kalenderåret. Barnehager som har åpnet eller stengt i løpet av året, og som ikke har rapportert det, kan feilaktig bli tatt med i statistikkgrunnlaget.

Selv om skjemaet sendes ut til alle barnehager, er det ikke alle som rapporterer innen de frister som Utdanningsdirektoratet og SSB har for produksjon av statistikken. Disse barnehagene er derfor holdt utenom statistikkgrunnlaget. Statistikkgrunnlaget kobles mot data rapportert i ordinær årsmeldingsstatistikk før publisering. Eventuelle feil i denne statistikken, vil dermed følge med over i regnskapsstatistikken.

Resultatregnskaps-skjemaet sendes ut til alle ikke-kommunale barnehager i Norge. Svarprosenten er normalt godt over 90 prosent og statistikken skal derfor være representativ.