Jernbanetransport

Oppdatert: 30. mai 2024

Neste oppdatering: 19. juni 2024

Endring i jernbanepassasjerer
Endring i jernbanepassasjerer
2022 - 2023
17,3
%
Transportmengde og transportarbeid, gods- og persontransport
Transportmengde og transportarbeid, gods- og persontransport
20234. kvartal 2023Prosent
2022 - 20232018 - 20234. kvartal 2022 - 4. kvartal 2023
Persontransport1
Passasjerer (påstigninger)78 219 93420 882 95017,30,69,5
Transportarbeid (passasjerkm)3 512 755 865876 785 77414,1-5,60,7
Godstransport
Transportmengde (tonn)32 235 2456 808 184-3,8-7,8-24,0
Transportarbeid (tonnkm)3 928 138 513990 250 752-7,5-1,1-14,6
1Endring av tellemåte for persontransport (se Om statistikken)
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Persontransport med jernbane, etter strekningstype
    Persontransport med jernbane, etter strekningstype
    2023
    PassasjererTransportarbeid
    1 000 påstigningerAndel1 000 passasjererkmAndel
    Alle strekninger78 220100,03 512 756100,0
    Lokaltog - alle strekninger57 21073,11 513 92543,1
    Lokaltog Oslo41 51153,1954 92927,2
    Flytoget5 5487,1283 8838,1
    Gjøvikbanen1 6612,153 8631,5
    Lokaltog Stavanger5 0776,585 2972,4
    Lokaltog Bergen1 6052,157 4791,6
    Lokaltog Trondheim1 8082,378 4752,2
    Regiontog - alle korte strekninger1 4041,891 2402,6
    Rørosbanen3280,455 3091,6
    Flåmsbana7811,015 7750,4
    Øvrige regiontog - korte strekninger2940,420 1550,6
    InterCity - alle strekninger16 20920,7987 68728,1
    InterCity - Oslo-Halden2 4533,1169 8934,8
    InterCity - Oslo-Lillehammer5 5427,1327 8179,3
    InterCity - Oslo-Skien8 21410,5489 97713,9
    Nattog og fjerntrafikk - alle strekninger2 9363,8883 33425,1
    Sørlandsbanen7451,0186 4015,3
    Bergensbanen9711,2309 3198,8
    Dovrebanen8141,0250 8867,1
    Nordlandsbanen4060,5136 7283,9
    Grensekryssende tog4610,636 5701,0
    Standardtegn i tabeller
  • Transportmengde og transportarbeid, gods nasjonalt og internasjonalt
    Transportmengde og transportarbeid, gods nasjonalt og internasjonalt
    2023Prosent
    2022 - 20232019 - 2023
    Transportmengde (tonn)
    I alt32 235 245-3,8-6,7
    Nasjonal11 381 549-2,9-12,6
    Internasjonal20 853 696-4,2-3,2
    Fra Norge3 359 1544,710,2
    Til Norge17 494 542-5,7-5,4
    Transportarbeid (tonnkm)
    I alt3 928 138 514-7,50,6
    Nasjonal2 660 831 711-7,6-0,9
    Internasjonal1 267 306 803-7,23,9
    Fra Norge444 929 787-8,431,4
    Til Norge822 377 016-6,5-6,6
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over gods- og passasjertransport med jernbane i Norge. Utenlandske selskapers transport er med og grensekryssende trafikk er spesifisert.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 26. september 2023.

Nasjonal transport

Jernbanetransport mellom to steder i det rapporterende landet, ett sted for lasting/påstigning og et sted for lossing/avstigning.

Internasjonal transport

Jernbanetransport mellom et sted (for lasting/påstigning eller lossing/avstigning) i det rapporterende landet og et sted (for lasting/påstigning eller lossing/avstigning) i et annet land.

Transitt

Jernbanetransport gjennom det rapporterende landet mellom to steder lokalisert utenfor det rapporterende landet. Malmtransporten fra Kiruna til Narvik, betraktes ikke som transittrafikk i jernbaneforordningen da malmen fra Narvik ikke går videre med jernbane, men på skip.

TEU (Twenty-foot Equivalent Unit)

En standardenhet basert på en ISO-container 20 fot lang (6,10 meter).

Vekselflak

Container med støtteben.

Transportmengde

Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje.

Transportarbeid (tonnkilometer)

Transportmengden for en tur multiplisert med kjørt distanse.

Vareslag

Type vare definert i henhold til EUs transportstatistiske varenomenklatur NST-2007

Farlig gods

Definert i henhold til ADR-klassifiseringen.

Passasjerer

Antall påstigninger

Passasjerkilometer

Summen av antall kilometer hver enkelt passasjer har reist.

Togstrekning

Noen presiseringer i tilknytning til tabell 10484:

  • Togkilometer og setekilometer for grensekryssende tog er tatt med i tilhørende innenlandske togprodukt/togstrekning. Eksempelvis er svenske togs bevegelser på Kongsvingerbanen medregnet under "lokaltog Oslo". Passasjerer og passasjerkilometer for reiser med både på- og avstigning i Norge er med her, mens de som krysser grensen telles med under "grensekryssende tog".
  • Lokaltog Stavanger: Stavanger-Egersund
  • Lokaltog Bergen: Bergen-Arna og Bergen-Voss-Myrdal
  • Lokaltog Trondheim: Lerkendal-Steinkjer
  • Rørosbanen: Hamar-Røros og Røros-Trondheim
  • Øvrige regiontog - korte strekninger: Nelaug-Arendal, Dombås-Åndalsnes, Porsgrunn-Notodden,
    Bodø-Rognan, Trondheim-Storlien, Halden-Gøteborg, Ofotbanen
  • Togkilometer, passasjerkilometer og setekilometer regnes bare på norsk territorium.

EUs transportstatistiske varenomenklatur (NST-2007) ADR - farlig gods.

NUTS - regional inndeling for statistikkformål.

Navn: Jernbanetransport
Emne: Transport og reiseliv

19. juni 2024

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonalt og NUTS 2-regioner.

Hyppighet: Kvartal og år.

Aktualitet (ved normal drift):

Kvartal: Publiseres vanligvis innen påfølgende kvartals utløp.

År: Publiseres vanligvis innen seks måneder etter årets utløp.

Data rapporteres kvartalsvis, årlig og femårlig til Eurostat. I tillegg rapporteres tall til UNECE og OECD.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Nasjonalt: Få et tilsvarende statistikkgrunnlag for jernbane som for øvrige transportformer.

Internasjonalt: EU ønsker større satsing på intermodale transporter som et ledd i å redusere lastebiltransporten til et 1998-nivå. Dette understreker ytterligere behovet for å kunne følge opp utviklingen i transportmarkedene. Jernbaneforordningen føyer seg inn i rekken av statistikkforordninger på området transport.

Årsstatistikken ble publisert første gang for 2003.

Statistikken inngår i beregningene av de innenlandske transportytelsene. Denne statistikken brukes av en rekke interessenter, ikke minst av offentlige myndigheter/Samferdselsdepartementet og forskningsinstitusjoner. Da statistikken blir ytterligere utbygd, og får lengre tidsserier, vil den også gi grunnlag for analyser av jernbanesektoren. Kvartalsvise tall for omsetning og tonnkilometerproduksjon benyttes som grunnlag for framskrivning av produksjonen i løpende og faste priser i kvartalsvis nasjonalregnskap.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Data fra undersøkelsen brukes i Nasjonalregnskapet, ressursregnskapet og energiregnskapet, samt i statistikksystemet innenlandske transportytelser. Data fra undersøkelsen benyttes også i den kvartalsvise omsetningsindeksen for transport og reiseliv. For persontrafikk gjøres innsamlingen i direkte samhandling med statistikk for kollektivtransport.

Europaparlamentets og rådets forordning (EU) 2018/643

Rådsforordning (EF) nr. 91/2003.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1192/2003.

Statistikken ble faset inn over en periode av tre år. For 2003 ble det publisert et fåtall tabeller om godstransport. I 2004 ble disse tabellene utvidet i tillegg til at persontransporten med jernbane ble implementert. Hvert 5. år, og første gang for 2005 ble det stilt krav til den regionale dimensjonen (på NUTS 2-nivå og nettverkssegmenter). All kommersiell jernbanetransport inklusive eventuelt privateide, inngår. Sporveier og forstadsbaner dekkes ikke av forordningen.

Forordningen stiller krav til territorialstatistikk. Dvs. det forutsettes at data skal innhentes fra både nasjonale og utenlandske transportoperatører som nytter den norske infrastrukturen. EU overlater imidlertid til det enkelte land å finne fram til en løsning for datainnhenting for utenlandske operatørers transporter på fremmed territorium. Myndighetene åpnet det norske godstransportmarkedet for fri konkurranse 15. mars 2003. Det ble samtidig åpnet for at jernbaneselskap i andre EØS-land og Sveits, som driver internasjonal godstransport, kan drive godstransport på nærmere bestemte strekninger i Norge.

Statistikken for 2003 var basert på oppgaver fra to norske jernbaneselskaper. Det har etter hvert tilkommet flere operatører, også svenske. SSB har hatt et godt samarbeid med Banverket i Sverige for utveksling av data, men fra 2011 har data blitt hentet direkte, også fra de utenlandske transportørene.

Infrastrukturforvalter (Bane NOR) har oversikt over selskaper med lisens. Disse selskapene får tilsendt skjema.

Fulltelling.

Datainnsamling

Norske operatører besvarer undersøkelsen i Altinn. For internasjonale oppgavegivere fylles det ut et regneark som sendes inn via epost.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det er få oppgavegivere i undersøkelsen, og editeringene gjøres manuelt.

Beregninger

Dersom en oppgave fra oppgavegiver mangler, blir tallene beregnet.

Datagrunnlaget gir et begrenset grunnlag for analyse på regionalt nivå. Til det blir en inndeling av landet i syv regioner (landsdeler), som er i tråd med forordningens NUTS 2-nivå, for grov. EU stiller krav til inndeling etter nettverkssegment, i den grad de er en del av Transeuropean Network (TEN). Det er en del slike strekninger i Norge, men kravet til statistikk er begrenset til å omfatte kun togbevegelser.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikklovens hovedregel er at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson. Etter avtale med operatørene, er det i denne statistikken gjort unntak fra denne regelen.

Det har tilkommet et fåtall mindre godsoperatører etter 2003.

Fra 2011 har alle jernbanetransportører, uavhengig av størrelse, fylt ut detaljerte opplysninger. Dette har komplettert statistikken.

Fra og med januar 2017 ble automatisk passasjertelling tatt i bruk til rapportering av antall reiser med jernbane på Østlandet. Dette er en forbedring av metoden for passasjertellinger som medfører at passasjertallene ligger på et noe lavere nivå i 2017 enn i publiserte tall for tidligere år. Disse tallene vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med tall offentliggjort for tilsvarende periode i 2016.

Togoperatør på Gjøvikbanen tok i bruk en ny beregningsmodell for antall passasjerer og passasjerkilometer i 2019. Tallene for Gjøvikbanen f.o.m. 2019 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.

For godstransporten er det ingen spesielle innsamlings- og/eller bearbeidingsfeil. En utfordring er at en stor andel av godset transporteres i containere og vekselflak. Dermed blir vareslaget oppgitt som ukjent.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Mindre korrigeringer av publiseringer gjøres fortløpende når slikt kommer inn fra oppgavegiver.

Tidligere har tømmertransport blitt feilaktig rapportert som bearbeidet produkt av tre, korrekt kategori for tømmer er skogbruksprodukt. Andre vareslag som også har blitt feilaktig kategorisert er transport av kalk som har blitt kategorisert som malm når riktig kategori er ikke-metallholdig mineralprodukt, og transport av samlastet gods som er blitt kategorisert som uidentifiserbare varer. Disse kategoriene ble korrigert den 26. januar 2022.

Kontakt