SSBs Forskerpersonalregister har tall for antall forskere og faglig personale i norsk akademia (universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren) helt tilbake til 1970, se tabell 13520 i Statistikkbanken. Endelige 2024-tall i SSBs Forskerpersonalregister viser at det nå er en nedgang i antall forskere i norsk akademia.
Forskerpersonalregisteret er et individregister over alle som deltar i FoU ved universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren i Norge. Registeret går tilbake til 1961 (elektronisk fra 1970-tallet), og ble oppdatert annethvert år frem til 2007, deretter årlig. Forskerpersonalregisteret inneholder opplysninger om kjønn, alder, utdanningsbakgrunn, stilling og arbeidssted.
– I alle årganger av Forskerpersonalregisteret har det vært økning i antall forskere fra det ene året til det neste. Nedgangen i 2024 er derfor oppsiktsvekkende, sier seniorrådgiver i SSB, Kaja Wendt.
Det er imidlertid ikke nedgang over hele linja i norsk akademia. Figur 1 viser at det er tilnærmet nullvekst i instituttsektoren, og at det er en økning i antall forskere ved universitetssykehusene. Hele nedgangen i antall forskere er ved universiteter og høgskoler.
Ved norske universiteter og høgskoler var det en nedgang i antall forskere på om lag 770 personer. Nedgangen er naturlig nok størst ved universitetene, ettersom 4 av 5 forskere ved universiteter og høgskoler befinner seg ved et universitet.
Omstillingsprosesser og strammere økonomiske rammer
Nedgangen i antall forskere ved norske universiteter og høgskoler skyldes hovedsakelig strammere økonomiske rammer. Politiske prioriteringer har medført endrede rammevilkår for sektoren. Institusjonene har også fått økt ansvar for dimensjoneringen av egne forskerutdanninger. Spesielt har antall rekrutteringsstillinger gått ned, og reduksjonen i antall stipendiater og postdoktorer står for godt over halvparten av nedgangen i forskerstillingene. En medvirkende årsak til at antall stipendiatstillinger går ned er at de 200 ekstra rekrutteringsstillingene som ble opprettet under pandemien, ikke er blitt fornyet.
Flere forskere med doktorgrad
Selv om antall forskere i akademia går ned fra 2023 til 2024, fortsetter andelen forskere med doktorgrad i akademia i Norge å øke i samme periode, se figur 2. I 2024 hadde 60 prosent av de mannlige forskerne og 50 prosent av de kvinnelige forskerne en doktorgrad, mot henholdsvis 59 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene i 2023. Doktorgradsandelen har økt med 13 prosentpoeng for mannlige forskere og 16 prosentpoeng for kvinnelige forskere etter 2010.
… og det blir stadig flere kvinnelige professorer
I statistikken om forskerpersonalet er vi opptatt av kjønnsbalanse. Et måltall vi stadig kommer tilbake til er andelen kvinnelige professorer ved norske universiteter og høgskoler. Kjønnsbalanse regnes gjerne når det er en 40/60-fordeling av hvert kjønn. Andelen kvinnelige professorer har økt med mellom et og to prosentpoeng årlig fra 2007 til 2024. Figur 3 viser at vi nå er ganske nærme en kjønnsbalanse på professornivå. I 2024 er 38 prosent av professorene kvinner. Det er imidlertid forskjeller mellom fagområdene. Lavest er andelen kvinnelige professorer innenfor teknologi, mens kvinneandelen er høyest innenfor medisin og helsefag.