Skogeiendommer

Navn: Skogeiendommer

Emne: Næringsliv og teknologi

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.

Fylke og kommune.

Årlig.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av skogbrukets betydning som næring og en oversikt over skogeiendommene og hvordan de blir utnyttet. Statistikken om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og inntektsforhold blir fra og inntektsåret 2008 publisert i statistikken Skogeiernes inntekt.

2006 er første år med fulltelling av skogeiendommer basert på registre. Tidligere har det vært fulltelling av skogeiendommene i de fullstendige landbrukstellingene i 1979 og 1989, og det har vært separate skogbrukstellinger i 1920-27, 1957 og 1967. I mellomtiden har tilsvarende strukturstatistikk vært basert på utvalgsundersøkelser.

Strukturstatistikk for skogbruket blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre sentrale brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

SSB publiserer årlig en egen skogavvirkningsstatistikk og en skogkulturstatistikk med de samme datakildene som i denne statistikken. Det er koblingen mot Landbruksregisteret som gjør at vi her kan fordele skogavvirkning- og skogkulturstatistikken etter størrelsesgrupper. Statistikken kan sammenlignes med tall fra Landbrukstellingene i 1979 og 1989. Utvalgstellingene for Landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2000 og i 2004 har også mye sammenliknbar statistikk, selv om de bygger på utvalg.

Landsskogtakseringen publiserer også tall for produktivt skogareal. Dette tallet er høyere enn det produktive skogarealet med bakgrunn i eiendommene i Landbruksregisteret. For det første omfatter Landsskogtakseringen all produktiv skog. For eiendommene vi bruker fra Landbruksregisteret er det en avgrensing til eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Landsskogtakseringen får dessuten med en del lauvskog som oppfyller kravene til produktiv skog, men som skogeierne selv ikke regner som produktiv. Landsskogtakseringen har ikke problemer med frafall.

Det blir både publisert statistikk der skogeiendommen er enheten og der den personlige skogeieren er enheten i statistikken Skogeierens inntekter. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Skogeiendommer.

Statistikken for skogeiendommene omfatter alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved publisering av resultater for skogeiendommer har vi i de tilfellene der en eier er registrert med flere eiendommer i Landbruksregisteret i en og samme kommune, slått dem sammen til en eiendom. En statsallmenning blir alltid regnet som en skogeiendom.

Til og med 2011 har statistikken omfattet skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret. Eiendommer med en og samme eier i en kommune er slått sammen til en eiendom.

I forbindelse med Landbrukstelling 2010 ble det tatt i bruk en ny metodikk for å definere populasjonen av landbrukseiendommer. Ved hjelp av opplysninger fra digitale kart (digitalt eiendomskart fra Matrikkelen og AR-STAT m.fl), registeropplysninger fra Matrikkelen og Landbruksregisteret ble det utarbeidet en ny populasjon over landbrukseiendommer og skogeiendommer. Denne metoden ble igjen endret fra og med 2022 slik at at antallet skogeiendommer økte fra tidligere år. Se også avsnittet Om Sammenliknbarhet over tid og sted.

Opplysningene om landbrukseiendommene kombineres med opplysninger på eiendomsnivå fra ulike datakilder som Skogfonddatabasen til Landbruksdirektoratet og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger (VSOP).

Statistikken bygger på kobling av ulike registre. De viktigste registrene er Skogfonddatabasen og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger, digitalt markslagskart, Landbruksregisteret og Matrikkelen. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg og etter at alt er koblet sammen. Arealopplysninger blir kontrollert ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll er landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i forhold til avvirkningskvantumet. Arealet på større skogeiendommer blir kontrollert både opp mot Landbruksregisteret og Gårdskart på nett.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Statistikken for skogeiendommer kan sammenliknes med statistikk fra de fullstendige Landbruks- og Skogbrukstellingene. Antall skogeiendommer har variert en del gjennom årene. Skogbrukstellinga 1967 viste at det var vel 128 300 skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved Landbrukstellinga i 1979 var antallet redusert til 120 900 skogeiendommer. Ved tellinga 10 år etter var det 125 500 skogeiendommer. Med utgangspunkt i Landbruksregisteret i 2005 var det 116 502 skogeiendommer. I 2009 var det igjen 120 000 skogeiendommer. Ved innføring av ny metode for å identifisere landbrukseiendommer i 2012, ble antall skogeiendommer 131 800. For 2014 har vi ved å benytte andre grunnlagsregistre havnet på 128 200 skogeiendommer. For 2022 ble metoden for å velge ut landbrukseiendommer endret slik at antallet økte med om lag 2 000 landbrukseiendommer, noe som igjen førte til at antallet skogeiendommer økte med nesten 1 600 eiendommer. I definisjonen av en landbrukseiendom er kravet at eiendommen skal ha minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er også et krav at eiendom benyttes eller kan benyttes til landbruksformål. Det er i en del tilfeller vanskelig å avgjøre om en eiendom skal regnes som en landbrukseiendom. Vi har til nå brukt skjønn for en del eiendommer som vi er usikre på. Fra og med 2022 har vi etablert en mer fast linje med mindre bruk av skjønn. Vi tar utgangspunkt i eiendommene i Landbruksregisteret og supplerer med alle eiendommer eid av enkeltpersoner og et utvalg eiendommer eid av upersonlige eiere fra arealressurskartet. Eiendommene som hentes fra arealressurskartet oppfyller areal kravene til en landbrukseiendom, men finnes ikke i Landbruksregisteret.

Den største feilkilden fra 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. En har funnet at ca 920 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds- og bruksnummer. Andre feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på. Under editeringen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

Til og med 2011 var det omtrent 2-3 prosent av tømmeret vi ikke klarte å knytte til en eiendom eller som ble avvirket på skogeiendommer med mindre enn 25 dekar produktivt skogareal. Fra og med 2012 henter vi data om skogavvirkning fra Skogfonddatabasen i stedet for Virkesdatabasen VSOP. I kombinasjon med at antall eiendommer har økt, er det ubetydelig mengder tømmer som ikke kan knyttes til en eiendom. For personer som eier skog i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson.