379034
/helse/statistikker/speshelse/aar
379034
statistikk
2019-06-24T08:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
true

Spesialisthelsetjenesten

Tabellene med tall fra balanse og kontantstrømoppstilling (07433 og 03746) er ikke oppdatert med 2018-tall. Disse oppdateres senere.

Hovedtabell og tabellene 2 og 3 ble oppdatert 18. september 2019.

Oppdatert

Rettet:

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

27 100

kroner per innbygger

Spesialisthelsetjenesten, hovedtall1
20172018Endring i prosent
2016 - 20172017 - 2018
1Tall for utskrivninger i 2018 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble oppdatert 17.9.2019
2Tallene som oppgis er i løpende priser.
3Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
4Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
5Endring av metode for beregning av årsverk fra 2018 gjør at endringstall må tolkes med forsiktighet.
Rettet 18. september 2019.
Spesialisthelsetjenesten
Driftskostnader (mill.kr)23140 124144 185-13
Driftskostnader per innbygger (kr.)2326 50027 10022
Senger/Døgnplasser18 99618 737-1-1
Utskrivninger1853 108846 807-1-1
Liggedager/Oppholdsdøgn5 586 9245 474 010-5-2
Polikliniske konsultasjoner49 364 29111 792 646626
Dagbehandlinger/Oppholdsdager421 246406 6642-3
Årsverk5114 007114 0281,00,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall

Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall
20172018Endring i prosent
2016 - 20172017 - 2018
1Tallene som oppgis er i løpende priser.
2Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
3Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
4Endring av metode for beregning av årsverk fra 2018 gjør at endringstall må tolkes med forsiktighet.
Driftskostnader (mill.kr.)12100 293103 332-13
Senger (Døgnplasser)13 33913 141-1-1
Utskrivninger779 300774 239-1-1
Liggedager (oppholdsdøgn)3 827 5803 748 947-7-2
Polikliniske konsultasjoner36 050 9618 094 440334
Dagbehandlinger (oppholdsdager)381 717378 0270-1
Årsverk476 19676 101-0,4-0,1

Tabell 2 
Psykisk helsevern, hovedtall

Psykisk helsevern, hovedtall
20172018Endring i prosent
2016 - 20172017 - 2018
1Tallene som oppgis er løpende priser.
2Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
3Tall for utskrivninger i 2018 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble oppdatert 17.9.2019
4Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
5Endring av metode for beregning av årsverk fra 2018 gjør at endringstall må tolkes med forsiktighet.
Rettet 18. september 2019.
Driftskostnader (mill.kr.)1223 53623 91712
Døgnplasser3 7463 700-2-1
Utskrivninger357 41358 11011
Oppholdsdøgn (liggedager)1 134 5851 128 746-3-1
Polikliniske konsultasjoner42 876 6373 110 580128
Årsverk519 43819 268-0,4-0,9

Tabell 3 
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hovedtall

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, hovedtall1
20172018Endring i prosent
2016 - 20172017 - 2018
1Tallene som oppgis er i løpende priser.
2Fra og med 2017 får helseforetakene fradrag for inngående mva, noe som fører til lavere kostnader (og inntekter) enn tidligere.
3Tall for utskrivninger i 2018 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble oppdatert 17.9.2019
4Fra og med 2018 er polikliniske konsultasjoner fra avtalespesialister inkludert i tallene.
5Endring av metode for beregning av årsverk fra 2018 gjør at endringstall må tolkes med forsiktighet.
Rettet 18. september 2019.
Driftskostnader (mill.kr.)125 3365 394-11
Døgnplasser1 9111 896-2-1
Utskrivninger316 39514 4583-12
Oppholdsdøgn (liggedager)624 759596 317-2-5
Polikliniske konsultasjoner4436 693587 626935
Årsverk54 0964 0321,0-1,6

Om statistikken

Spesialisthelsetjenesten omfatter både offentlige og private sykehus, psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling, ambulansetjeneste og avtalespesialister. Statistikken omfatter regnskapsdata, personelldata og tjenestedata.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten omfatter institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Spesialisthelsetjenesten inkluderer også ambulansetjeneste, privatpraktiserende spesialister med driftsavtale, rehabiliteringsinstitusjoner, og laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre befolkningen i hver region tilgang til nødvendig spesialisthelsetjeneste. Tjenestene er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Somatiske sykehus

Helseinstitusjon som undersøker og/eller behandler pasienter og hvor pasienter kan innlegges. Somatiske sykehus tar imot pasienter med fysiske skader og sykdom (ekskl. psykisk helsevern).

Somatiske spesialisthelsetjenester utenom sykehus

Omfatter rehabiliteringsinstitusjoner, syke- og fødestuer.

Psykisk helsevern

Psykisk helsevern omfatter undersøkelse, behandling og rehabilitering for psykiske lidelser. Psykisk helsevern deles inn i to underområder, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge, som behandler pasienter hhv. over og under 18 år. I psykisk helsevern for voksne inngår sykehustjenester, distriktspsykiatriske sentra (DPS), samt tjenester på sykehjemsnivå. Psykisk helsevern for barn og unge omfatter klinikkavdelinger, frittstående poliklinikker og behandlingshjem.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling inkluderer både helse- og sosialfaglig behandling. Dette omfatter avrusning, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller institusjon), institusjonsplasser der rusavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke (tvang) og legemiddel¬assistert rehabilitering (LAR). De regionale helseforetakene (RHF) fikk med rusreformen av 1. januar 2004 ansvar for å sørge for tverrfaglig spesialisert rusbehandling for sine innbyggere. Fra denne datoen er slik behandling hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Ambulansetjenesten

Omfatter bakke-, luft- og sjøfartøy med personell og utstyr tilpasset transport av syke og skadede, samt akuttmedisinsk behandling før og under transport.

Se egen oversikt for definisjoner av øvrige begrep som brukes i statistikken.

 

Standard klassifikasjoner

Avgrensningen av populasjonen for statistikken er basert på opplysninger om virksomheter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Beregningen av antall sysselsatte per yrke, tar utgangspunkt i Standard for yrkesklassifisering.

Kategorisering av sysselsatte etter utdanningsbakgrunn er basert på Standard for utdanningsgruppering.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken presenteres på nasjonalt nivå, helseregionsnivå og helseforetaksnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til OECD, Eurostat, WHO og NOMESCO.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise følgende:

  • Ressursbruk, målt i kostnader og personell
  • Kapasitet, målt i døgnplasser (senger)
  • Aktivitet, målt i liggedager, polikliniske konsultasjoner mm.

Historiske endringer i helsesektoren gjenspeiles også i endringer av statistikkene. Dagens statistikk for spesialisthelsetjenesten dekker perioden fra staten overtok ansvaret for tjenesten i 2002. Enkelte variable har imidlertid lengre tidsserier.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. De regionale helseforetakene skal etter Lov om spesialisthelsetjenesten sørge for spesialisthelsetjenester til personer i egen helseregion. I den forbindelse benyttes statistikken blant annet til å følge utviklingen i kapasitet, aktivitet og personellressurser i regionene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Opplysningene som Statistisk sentralbyrå samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert som styringsdata i Samdata-rapportene utgitt av Helsedirektoratet.

Årsverk i spesialisthelsetjenesten er en del av den samlede statistikken for helse- og sosialpersonell.

Regnskapene som samles inn fra foretak og private virksomheter utgjør sentrale grunnlagsdata for offentlig forvaltning.

Nasjonalregnskapet og helseregnskapet er etablert i henhold til internasjonale retningslinjer, der ett av formålene er at tallene skal være sammenlignbare mellom land og over tid. Det betyr at regnskapsstatistikken for spesialisthelsetjenesten ikke er direkte sammenlignbar med publiserte tall for nasjonalregnskapet og helseregnskapet. 

Lovhjemmel

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 5-6 og statistikkloven av 16. juni 1989 nr 54 § 2-1 og 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk (somatiske spesialsykehjem, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, sykestuer, fødestuer), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Statistikken omfatter både virksomhet organisert under de statlige regionale helseforetakene og private virksomheter (sykehus og institusjoner) som i henhold til Virksomhets- og foretaksregisteret er klassifisert som tilhørende i spesialisthelsetjenesten.

Datakilder og utvalg

Populasjon

Utvalg av enheter som skal rapportere skjer fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og institusjoner. I tillegg inkluderes private virksomheter som har avtale med regionale helseforetak om å produsere helsetjenester.

Skjema og uttrekk fra regnskapene

SSB henter inn uttrekk fra regnskapene til helseforetakene samt fra private institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Data for kapasitet, som for eksempel antall senger og døgnplasser, samles inn på spørreskjemaer. Alle skjemaene blir rapportert via innrapporteringssiden på ssb.no, bortsett fra ett skjema om ambulanse som rapporteres gjennom AltInn.

Administrative registre

Statistikk for årsverk og sysselsetting samles inn gjennom A-ordningen fra og med 2015. Med A-ordningen samordnes rapporteringen av personelltall fra arbeidsgivere til SSB, NAV og Skatteetaten. Dataene danner et offisielt sysselsettingsregister, og statistikk for årsverk og sysselsatte i spesialisthelsetjenesten hentes fra dette registeret.

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet står for innsamling av aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Aktivitetsdata i SSBs statistikk, som for eksempel antall konsultasjoner og liggedager, er hentet fra NPR.

Luftambulansetjenesten HF

Opplysninger om aktivitet og årsverk i luftambulansetjenesten bestilles fra Luftambulansetjenesten HF. Årsverk for luftambulansetjenesten ble innhentet for første gang i 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Datainnsamlingen foregår en gang i året. Spørreskjemaene samles inn på innrapporteringssiden og gjennom altinn. Frist for å rapportere er 20.februar for kapasitetsdata (antall senger, døgnplasser mm.) og for regnskapsdata 1.april. Øvrige data som leveres av andre seksjoner i SSB, NPR eller Luftambulansetjenesten HF mottas hver vår i forkant av publiseringen i juni.

Editering

Spørreskjemaene inneholder logiske kontroller som kjøres før oppgavegiverne kan sende inn skjemaet. Dersom en eller flere av kontrollene slår ut, får oppgavegiver melding om dette og får mulighet til å rette opp i skjemaet eller forklare i merknadsfeltet. SSB gjennomfører ytterligere kontroller av datamaterialet når dataene er sendt inn.

De innsendte dataene kontrolleres ved å se på utviklingen over tid. Oppgavegivere kontaktes dersom utviklingen i variablene skiller seg i stor grad fra andre oppgavegivere, uten at SSB kjenner årsaken.

SSB kvalitetssjekker alle variabler som publiseres. I noen tilfeller samles data inn på lavere nivå. For eksempel samler SSB inn antall senger fordelt etter avdelingstype. Avdelingstyper publiseres ikke i Statistikkbanken, og det er følgelig bare totalt antall senger per oppgavegiver som kontrolleres.

SSB har avtale om statistikksamarbeid med Helsedirektoratet for å kvalitetssikre data.

Beregninger

Dataene aggregeres til foretaks-, regions- og landstall i Statistikkbanken.

Regnskapsstatistikk: For å unngå dobbelttelling av beløp når tallene aggregeres, blir det korrigert for pengestrømmer mellom oppgavegiverne. I kostnadstabellene er regions- og landstallene korrigert for handel, inntekter for gjestepasienter og andre overføringer. Tilsvarende blir det i tabellen for balanseregnskap korrigert for gjeld til andre helseforetak når tallene aggregeres til landstall.

Kostnadene regnes om til faste priser. Prisindeksen som legges til grunn er indeks for statlig produksjon av helsetjenester, som beregnes av seksjon for nasjonalregnskap.

Personellstatistikk: Avtalte årsverk = stillingsprosent/100. Stillingsprosenten er den avtalte arbeidstiden slik det fremgår av arbeidsavtalen.

Til og med 2014 var ikke variabelen «stillingsprosent» tilgjengelig, og avtalte årsverk ble beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til heltid. Det ble tatt hensyn til at for en del grupper er en fulltidsstilling færre enn 37,5 timer pr uke, for eksempel for de som jobber turnus.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Data blir publisert på aggregert nivå slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i organisasjonsstruktur

Omorganiseringer kan gjøre det utfordrende å sammenligne statistikk over tid. Den mest vesentlige endringen kom med Sykehusreformen i 2002. Da ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten. Det ble etablert fem regionale helseforetak (RHF) med underliggende helseforetak (HF). Før 2002 ble statistikken presentert på fylkesnivå, mens fra 2002 er helseregioner og helseforetak relevant inndeling.

Private virksomheter

Tidligere var ikke private virksomheter uten driftsavtale med i statistikken. Nå inkluderes også private sykehus og institusjoner uten slike avtaler. Private sykehus ble med i statistikken f.o.m. 1995, mens private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner ble tatt inn fra 2000.

Fra og med 2015 skiller statistikken mellom private med og uten oppdragsdokument istedenfor driftsavtale. Som en midlertidig løsning vil "private med oppdragsdokument" publiseres som "private med driftsavtale" i Statistikkbanken. "Private uten oppdragsdokument" publiseres som "private uten driftsavtale". Dette gjør at tallene fra og med 2015 for regionene og for private ikke kan sammenlignes med tidligere årganger. Tabellene skal oppdateres slik at tallene blir sammenlignbare også før 2015.

Nye tjenesteområder

Spesialisthelsetjenesten har blitt utvidet med nye tjenesteområder over tid. Viktigste utvidelse fant sted i 2004, da de regionale helseforetakene fikk ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Ved sammenligning av totaltall for spesialisthelsetjenesten, vil disse utvidelsene forklare mange endringer i totalstørrelser.

Regnskapsdata

Sykehusreformen i 2002 gir et så omfattende brudd i regnskapsdataene at man ikke kan sammenligne tallene for hele spesialisthelsetjenesten før og etter reformen. Det er likevel mulig å sammenligne driftskostnader for tjenesteområdene somatiske tjenester, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge tilbake til 1998.

Årsverk

Det ble brudd i tidsserien da man gikk over til å hente statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten fra administrative registre i 2008. Tidligere ble tall for årsverk hentet inn gjennom skjemainnsamling.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Populasjon

Hovedkilden for fastsettelse av rapporteringsenheter er SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Feil kan oppstå dersom innrapporteringen til registeret har mangler. SSB forsøker å avdekke og korrigere slike feil gjennom årlig samarbeid med helseforetak (RHF og HF) og private helseinstitusjoner.

Det er knyttet en viss usikkerhet til beregnede størrelser når institusjonene blir bedt om å rapportere data på lavere nivå enn virksomhetsinndelingen i Virksomhets- og foretaksregisteret. Dette gjelder f.eks. virksomheter som har drift innenfor flere næringer, som kommunale pleie- og omsorgstjenester kombinert med spesialisthelsetjeneste.

Innrapporterte tall

Feil i innrapporterte tall kan oppstå grunnet tastefeil eller misforståelser. SSBs kontroller skal redusere risikoen for slike feil. Skjemaene som brukes til å samle inn data inneholder automatiske kontroller. SSB gjennomfører også kontroller på makronivå av innrapporterte data. Kontrollene er basert på etablerte statistiske metoder og «European Statistics code of practice». Statistikksamarbeid med Helsedirektoratet og sammenstilling av ulike typer data (skjemadata, administrative registre og helseregistre) fra de samme rapporteringsenhetene øker også sannsynligheten for å avdekke eventuelle feil i innrapporterte tall.

Mangelfull rapportering

Institusjonene innenfor spesialisthelsetjenesten er pliktige til å rapportere til SSB. SSB har også purrerutiner for å sikre at dataene kommer inn før publisering av statistikken. Derfor er det tilnærmet ikke frafall i denne statistikken.

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Kortere liggetid i psykisk helsevern

Kortere liggetid i psykisk helsevern

Publisert 18. september 2019

Gjennomsnittlig liggetid i psykisk helsevern har gått ned med en tredjedel siden 2009. Mens de regionale forskjellene i Norge har blitt mindre, er det stor variasjon i liggetid mellom land.

Les artikkelen
1 av 4 konsultasjoner hos private spesialister

1 av 4 konsultasjoner hos private spesialister

Publisert 24. juni 2019

I 2018 ble det gjennomført nesten 11,8 millioner polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. En fjerdedel av konsultasjonene var hos private avtalespesialister.

Les artikkelen

En av ti driftskroner går til kjøp av tjenester fra private

Publisert 11. januar 2018

Offentlige helseforetak kjøpte helsetjenester fra private institusjoner for 14,5 milliarder kroner i 2016. Innslaget av private institusjoner er størst innenfor rusbehandling.

Les artikkelen
Ambulansetjenester koster mest i nord

Ambulansetjenester koster mest i nord

Publisert 1. november 2017

I 2016 brukte helseforetakene til sammen 6 milliarder kroner på ambulansetjenester. Det er store forskjeller mellom landsdelene, både i kostnader og bruk av tjenestene.

Les artikkelen
Kvinnene dominerer spesialisthelsetjenesten

Kvinner dominerer spesialisthelsetjenesten

Publisert 22. juni 2017

I 2016 ble det utført 113 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten. 7 av 10 årsverk ble utført av kvinner. Det er blant sykepleierne og de med lavest utdanning at andelen og antallet kvinner er størst.

Les artikkelen
7 millioner behandlinger på norske sykehus

4 av 10 nordmenn innom sykehus

Publisert 23. mars 2018

I 2017 var om lag 2 millioner nordmenn innom sykehus. Eldre menn har størst sannsynlighet for å havne på sykehus, og en viktig grunn til sykehusopphold er diagnostisering og behandling av kreft.

Les artikkelen

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB