SSB har beregnet kjøretid til alle landets fødeavdelinger og -stuer, heretter kalt fødesteder.

Fødesteder skilles i fødeavdelinger og -stuer. Fødeavdelinger (herunder også kvinneklinikker) er enheter der tilbudet er variert, med et tilbud både til friske kvinner som forventer normal fødsel, og til risikofødsler som trenger spesiell oppfølging. Fødestuer er enheter som kan ligge i eller utenfor sykehus. Dette er et tilbud til friske gravide med normale svangerskap og en forventet normal fødsel.

Et fødested regnes som aktivt dersom det har hatt 10 eller flere fødte på ett år. Dermed vil også noen fødesteder som har vært stengt deler av året være med i analysen. Informasjon om antall fødte per fødested er hentet fra Medisinsk fødselsregister (fhi.no). Se Kodeliste for fødeavdelinger og Kodeliste for fødestuer for oversikten over hvilke fødesteder som har blitt klassifisert som aktive per år.

Kjøretid til fødested er et mål for avstanden fra bostedsadresse til nærmeste fødeavdeling eller -stue. vi har beregnet viser hvor mange minutter det tar å kjøre mellom hjemstedet og nærmeste fødested for kvinner i fertil alder (mellom 15 og 49 år). Beregningene viser at det er relativt stor variasjon i kjøretid avhengig av hvor i landet kvinnene bor.

Vi viser kjøretiden i medianer for hvert fylke og hver kommune. Setter vi alle kjøretider etter hverandre i stigende rekkefølge, finner vi medianen i midten. Hvis median kjøretid for en kommune er 16 minutter, bruker halvparten av kvinnene i kommunen 16 minutter eller mindre på å kjøre til nærmeste fødested.

Kjøretiden  og -avstanden er beregnet langs vei (inkludert ferge) fra alle bosatte adresser til deres nærmeste fødested (i minutter eller km).

Kjøretid- og avstand har først blitt beregnet fra hver bosatt adresse til alle aktive fødesteder og deretter har den korteste kjøreruten blitt valgt per adresse. Slik sitter man igjen med ett datasett som inneholder hvilket fødested som er det nærmeste til alle bosatte adresser i Norge og hvor mange minutter eller meter den korteste beregnede kjøreruten til dette fødestedet er. Dette datasettet har deretter blitt koblet mot befolkningsregisteret slik at datasettet nå inneholder hele befolkningen og deres bostedsadresser (én rad per person istedenfor adresse).

Når man beregner medianen fra datasettet med bosatte adresser vil én adresse kun telle én gang, uavhengig om det bor 1 eller 400 personer på denne. Om man beregner median kjøretid fra datasettet med hele befolkningen vil derimot hver person telle én gang og man vil fange opp bostedsmønstre på en mer presis måte. Til slutt har kvinner i alderen 15–49 år blitt valgt ut i et eget datasett slik at man kan beregne mediankjøretiden kun for kvinner i fertil alder. Ettersom nærhet til fødested er mest aktuelt for kvinner i denne alderen er det dette datasettet som har blitt brukt som utgangspunkt for denne artikkelen.

Stort spenn i kjøretid

Spennet i Hvis vi setter alle kjøretider etter hverandre i stigende rekkefølge, finner vi medianen i midten. Hvis median kjøretid for en kommune er 16 minutter, betyr det at halvparten av kvinnene i kommunen bruker 16 minutter eller mindre på å kjøre til nærmeste fødested.  til nærmeste fødested i Norge strekker seg fra 3 minutter til 7 timer. Kjøretiden er beregnet med utgangspunkt i hvilken kommune kvinnene bor i. Kommunene der fødestedene er lokalisert har kortest beregnet kjøretid. Den korteste kjøretiden finner vi i Volda kommune, noe som følger av nærheten til Volda sjukehus. I Volda har vi beregnet median kjøretid til 3 minutter.

I motsatt ende av skalaen har vi Røst kommune. Her må kvinnene reise med ferge hvis de kjører til fødestedet, og reisetiden vil variere med når på døgnet behovet for å reise melder seg. Kjøretidene er beregnet til rundt 7 timer, men i praksis kan reisetiden være både kortere og lengre. Beregningene har tatt utgangspunkt i kjøretid med bil og bilferge. Andre alternative transportmidler, som privat båt, hurtigbåt eller helikopter, er ikke tatt med.

Vegnettet som har blitt benyttet for å beregne kjørerutene i denne analysen er NVDB Ruteplan nettverksdatasett, lastet ned fra Geonorge. Det viser vegnettet på én bestemt dato i året som analysen gjelder. Dette er vegnettet som Statens vegvesen bl.a. bruker i sin ruteplantjeneste. Vi har ikke gjort noen endringer i vegnettet slik at alle veglenker har fått angitt hastighet og lengde slik de er definert av Statens vegvesen. 

Fergestrekninger (kun bilferger) har i vegnettet blitt gitt en effektiv hastighet på mellom 10 og 13 km/t. Det er vanskelig å beregne kjøretider helt presist for områder som er avhengige av fergeforbindelser. Dette er fordi fergene har varierende avgangstider og hastighet. Derfor må kjøretidene i analysen, spesielt kjøretidene for øykommuner, tolkes som beregnet kjøretid og ikke faktisk kjøretid. 

Endret fødetilbud i Møre og Romsdal

Fødeavdelingen i Kristiansund har vært stengt siden juni 2022. Nå er det fødeavdelingen i Molde som er nærmest for de fleste av kvinnene på Nordmøre. Å kjøre fra Kristiansund til Molde tar i overkant av én time. Da fødeavdelingen i Kristiansund var åpen var median kjøretid for kvinner i fertil alder i Kristiansund kommune 8 minutter. Etter at avdelingen stengte økte den til én time og tolv minutter. 

Etter planen skal det nye Sjukehuset Nordmøre og Romsdal åpne våren 2025. Det skal ligge på Hjelset mellom Kristiansund og Molde. For kristiansunderne vil det bli om lag 20 minutter kortere å kjøre enn til Molde sjukehus. 

Stor variasjon i nord

Medianen forteller oss ikke hvor mye kjøretiden varierer blant kvinnene i samme kommune eller fylke. Vi vet imidlertid at halvparten bruker kortere tid enn median kjøretid, og at resten bruker mer. Men hvor mye mer?  

For å vise variasjon i kjøretiden har vi brukt persentiler.  90. persentil viser maksimal kjøretid for 90 prosent av kvinnene. Hvis 90. persentil i en kommune er på én time, betyr det at 90 prosent av kvinner i kommunen bruker én time eller mindre på å kjøre til sitt nærmeste fødested. Medianen er det samme som 50. persentil.

Den beregnede kjøretiden og -avstanden er uttrykt ved median- og gjennomsnittsverdier. Hvis man f.eks. setter alle kjøretidene opp i stigende rekkefølge, vil medianen være verdien i midten. Med andre ord vil halvparten av de bosatte adressene/befolkningen i et gitt område ha kortere kjøretid enn medianverdien, mens den andre halvparten vil ha lengre kjøretid.

Gjennomsnitt er et annet mye brukt mål for å vise hvilke verdier som er «vanlige» i et datamateriale. Gjennomsnittlig kjøretid finner vi ved å summere alle kjøretidene for så dele på antall observasjoner. Median kjøretid for hele landet i 2022 er 16 minutter, mens gjennomsnittlig kjøretid er 25 minutter. Dette illustrerer at gjennomsnittsverdier er mer sensitive enn medianverdier for ekstremverdier som kan trekke gjennomsnittet opp eller ned. Det kan derfor være lurt å se på flere statistiske mål for å få et bedre bilde av kjøretider i et gitt område.

For å få et enda mer detaljert bilde av kjøretidene i et gitt område kan vi også se på øvre og nedre kvartil. Kvartilene betyr at 25 prosent av kjøretidene er lavere enn eller likt nedre kvartil, og tilsvarende at 25 prosent av kjøretidene er høyere enn eller likt øvre kvartil. Mellom disse kvartilene finner vi altså resten av alle kjøretidene.

I Oslo er det liten variasjon i kjøretid, og nær sagt «alle» har kort vei til sitt nærmeste fødested. 9 av 10 hadde en kjøretid på 16 minutter eller mindre til sitt nærmeste fødested. For øvrig var median kjøretid for kvinner i fertil alder i Oslo på 8 minutter.

I Nord-Norge varierer kjøretidene mye mer enn i Oslo til tross for at median kjøretid ikke nødvendigvis er så høy. I Troms og Finnmark er median kjøretid bare et par minutter høyere enn i Oslo. Dette skyldes at mange av innbyggerne i vårt nordligste fylke bor i byer og tettsteder som er nærme et fødested.

I motsetning til i hovedstaden, bor befolkningen langt mer spredt i nord. Med andre ord er det sammenliknet med Oslo flere kvinner i fertil alder som bor langt unna nærmeste fødested i de nordligste fylkene. I Nordland måtte én av fire kvinner med lengst kjørevei kjøre i mer enn én time for å komme til sitt nærmeste fødested, mens én av fire kvinner med kortest kjørevei hadde 7 minutter eller kortere kjøretid.

Koroplett-kart som viser hvor lang kjøretid (minutter) og kjøreavstand (kilometer) til nærmeste fødested. Dess lengre tid/avstand, dess mørkere røde fargenyanser, dess kortere tid/avstand, dess mørkere grønne fargenyanser.

I tillegg et Norgeskart der alle fødestedene er lokalisert (egen arkfane).

To spredningsdiagram viser de samme tallene der sentralmålene 10. persentil, 25. persentil, 50. persentil (median), 75. persentil og 90. persentil blir fordelt langs den horisontale aksen. Det er ett spredningsdiagram for fylkestall og ett for kommunetall.

Bruksanvisning:

Bruk filter "velg type fødested" for å vise tid/avstand til "kun fødeavdelinger" eller "både fødeavdelinger og -stuer". Bruk filter "velg enhet" for å endre mellom populasjonen "Kvinner 15-49 år", "Personer (hele befolkningen)" eller "Alle bosatte adresser". Bruk filter "velg statistikkmål" for å endre tid/avstand ut ifra andre sentralmål som for eksempel 10. persentil, 90. persentil eller gjennomsnitt.

Bruk filter for fylke for å avgrense kartet og boksen "Finn kommune" for å framheve en bestemt kommune.

Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over kommunene.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i artikkelen.

Tallgrunnlag:
Kommunetall: Last ned tallgrunnlaget som CSV-fil.

Fylkestall: Last ned tallgrunnlaget som CSV-fil.

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest anvendelig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.

Prosjektet er delfinansiert av Eurostat (grants agreement 101033952 2020-NO-GEOS)