Når vi ser alle typer fengsling i anstalt under ett, ble det tilbrakt til sammen 1 137 000 dager i fengsel i 2024. Dette er 1,4 prosent flere enn året før, og tilsvarer at det i gjennomsnitt satt 3106 personer i fengsel til enhver tid. Det viser nye tall fra statistikken over fengslinger.
– Økningen vi ser i bruk av fengsel i 2024 kan utelukkende forklares med flere dager tilbrakt i varetekt, sier Kristin Bergvall, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Dermed fortsatte utviklingen som vi har sett den siste treårsperioden, med en årlig økning i omfanget av varetekt. I gjennomsnitt satt en fjerdedel – 776 personer – av alle innsatte i varetekt. Dette var 10 prosent flere enn året før og 23 prosent flere enn i 2022.
Den nedadgående trenden for soning av ubetinget dom i fengsel fortsatte i 2024. Tar vi høyde for befolkningsutviklingen, var antallet fengselsinnsatte på soning av ubetinget dom dette året det laveste siden 1989.
Flere varetektsfengslinger av både norske og utenlandske statsborgere
Når vi samlet ser Omfatter varetekt, soning av fengselsdom (både i anstalt og med elektronisk kontroll), forvaring og bøtesoning. Disse inndelingene er brukt i alle tidligere årganger som er lagt inn i Statistikkbank. samlet sett, utgjorde personer uten norsk For innsatte med gyldig fødselsnummer, er statsborgerskap tillagt ut fra opplysninger i folkeregisteret. For dem uten norsk personnummer, er det opplysningene om statsborgerskap i Reaksjonsregisteret (SSP) som er brukt. Data om bøtesonere inneholder ikke personnummer. Bøtesonere, samt varetektsinnsatte med uoppgitt statsborgerskap, er derfor holdt utenfor beregninger av andeler av statsborgerskap. litt over 27 prosent av alle innsatte ved inngangen til 2024. Dette var en noe høyere andel enn de tre foregående årene, men ikke høyere enn perioden 2012-2019. Utenlandske statsborgere utgjør imidlertid en betydelig større andel av de varetektsinnsatte sammenlignet med andre typer fengsling. Dette henger blant annet sammen med at en stor andel av dem ikke er bosatt.
Nedgangen vi har sett i bruken av varetekt i perioden 2013-2021 kan i all hovedsak forklares av at færre utenlandske statsborgere ble varetektsfengslet. Denne innsattgruppen utgjorde 53 prosent av alle nyinnsettelser til varetekt i 2012, mens tilsvarende andel var 33 prosent i 2021.
I den siste treårsperioden har det imidlertid vært en økning i bruk av varetekt både overfor personer med norsk og utenlandsk statsborgerskap. For de to gruppene har antallet nyinnsettelser til varetekt økt med henholdsvis 561 og 477. Dette medførte at personer med utenlandsk statsborgerskap utgjorde nærmere 38 prosent av alle påbegynte varetektsfengslinger i 2024.
Dersom en person er varetektsfengslet for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres fengslingen ut fra hovedlovbruddet. Det vil normalt si det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Bruk av varetekt overfor henholdsvis norske og utenlandske statsborgere varierer etter hvilket hovedlovbrudd som er grunnlag for frihetsberøvelsen.
– Utenlandske statsborgere er i større grad enn norske satt inn i varetekt for eiendomstyveri, annet vinningslovbrudd og rusmiddellovbrudd. Motsatt utgjør vold og mishandling og seksuallovbrudd en større andel blant nyinnsettelsene i varetekt av norske statsborgere, sier Kristin Bergvall, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Dette medfører en forskjell i lovbruddsfordelingen for de to gruppene. Når vi for eksempel ser lovbruddsgruppene vold og mishandling og seksuallovbrudd samlet, og hvor mange de utgjør av alle varetektsfengslingene for hver av gruppene, finner vi henholdsvis 58 prosent blant de norske, og 37 prosent blant de utenlandske statsborgere.
Betydelig flere varetektsfengslinger for mishandling i nære relasjoner
Samlet sett var det 2 850 nyinnsettelsene til varetekt i 2024. Dette er 13 prosent flere enn året før, og det høyeste antallet siden 2017. Det var flere varetektsfengslinger innen nær sagt alle hovedlovbruddsgrupper i 2024. Mens antall varetektsfengslinger for mange av de andre hovedlovbruddsgruppene har vært høyere tidligere, er antallet fengslinger for vold og mishandling betydelig høyere i 2024 enn i noe annet år med sammenlignbare tall. Det var 1 145 nyinnsettelser til varetekt for slike lovbrudd dette året, som er 14 prosent flere enn året før.
Den største økningen i varetektsfengslinger for ulike vold- og mishandlingslovbrudd ser vi for mishandling i nære relasjoner (inkl. grov), som økte fra 200 i 2023 til 289 i 2024. Dette er det høyeste antallet innsettelser på varetekt for denne typen lovbrudd i hele perioden med sammenlignbar statistikk, og innebar at en fjerdedel av alle varetektsfengslet for vold og mishandlingslovbrudd hadde dette som hovedlovbrudd.
Antallet fengslet for brudd på oppholds- og kontaktforbud var nesten doblet fra året før, fra 61 til 113 varetektsfengslinger. Sammen med brudd på våpenlovgivning, bidro dette lovbruddet til størsteparten av økningen for lovbruddsgruppen ordens- og integritetskrenkelse. Flere av endringene vi ser i bruken av varetekt i 2024 kan sees i sammenheng med utviklingstrekk som gjenspeiles i statistikken over anmeldte lovbrudd og statistikken over siktede personer.
Økt bruk av varetekt i alle aldersgrupper
Når vi ser alle påbegynte fengslinger under ett, inkludert soninger som starter ved overføring fra varetekt, var 29 prosent til varetekt, 40 prosent til soning av fengsel i anstalt og 31 prosent til soning med En ordning hvor ubetinget fengselsdom kan sones med fotlenke utenfor fengsel, også omtalt som «hjemmesoning med fotlenke». Kan gis til domfelte idømt ubetinget fengselsstraff på inntil seks måneder (helgjennomføring), og fengslede med inntil seks måneder igjen til forventet prøveløslatelse (delgjennomføring), men dommer for utvalgte alvorlige lovbrudd kan ikke sones med EK.. Det er likevel forskjeller i hvordan ulike typer fengsling fordeler seg i de ulike aldersgruppene.
I 2024 ble det brukt mer varetekt overfor alle aldersgrupper, men det var størst økning i antall for personer i alderen 25 til 29 år, og 40 til 49 år – henholdsvis opp 106 og 116 personer. Størst prosentvise økning var det likevel for de yngste innsatte, altså de i aldersgruppen 15-17 år. Dermed fortsatte utviklingen for denne gruppen som vi så i 2023.
Barn fengsles sjeldent, men flere i varetekt i 2024
Analyser av alternative straffereaksjoner tilsier at det til enhver tid vil være et lavt antall barn og unge i alderen 15-17 år i fengsel, siden de som regel får andre straffereaksjoner enn ubetinget fengsel. Når personer i denne aldersgruppen først fengsles, settes de som oftest i varetekt. I 2024 var 87 prosent av fengslingene av personer under 18 år en innsettelse i varetekt, som vist i figuren over.
I 2012 var det 60 varetektsfengslinger av den yngste aldersgruppen, og det var på nivå med årene før. I tidsperioden fra 2013 til 2022 har imidlertid antallet vært betydelig lavere, og på et stabilt nivå, med gjennomsnittlig 25 nyinnsettelser til varetekt i året. I 2023 var det 47 varetektsfengslinger av barn og unge under 18 år, og i 2024 var antallet økt til 65.
Fengsles for alvorlige lovbrudd
Ettersom det er særlige vurderinger som ligger til grunn når barn og ungdom under 18 fengsles, uavhengig av type fengsling, er det av stor betydning hvilket lovbrudd disse personene er siktet for å ha begått. Blant de 70 nyinnsettelsene av barn samlet sett, var mer enn fire av fem (57 nyinnsettelser) for ulike tilfeller av vold og mishandling. Av disse gjaldt tilsammen mer enn to tredjedeler drapsforsøk, kroppsskade (inkl. grov) og ran.
Utviklingen for ungdom som fengsles må sees i sammenheng med den historiske utviklingen vi ser på antall siktede i aldersgruppen 15-17 år. Etter en lengre periode med nedgang, var det en økning i siktelser av ungdom for vold og mishandling. Det er de mindre alvorlige fysiske voldslovbruddene som dominerer i siktelsesstatistikken for denne gruppen, mens det er mer alvorlige voldslovbrudd som medfører varetektsfengsling for personer under 18 år.
