I 2024 er det anmeldt 61,5 lovbrudd per 1 000 innbyggere, opp fra 59,8 fra året før. Det viser nye tall fra statistikken over Anmeldte lovbrudd og ofre. Denne økningen er likevel mindre enn i de to foregående årene. Om vi tar høyde for befolkningsveksten er omfanget det høyeste siden 2016.
Det har siden tusenårsskiftet vært en betydelig reduksjon i det totale omfanget av registrerte lovbrudd, som nådde et foreløpig bunnpunkt i pandemiåret 2021 med 51,7 lovbrudd per 1 000 innbyggere. I årene etter har vi sett en økning for flere av lovbruddsgruppene, som er en normalisering av lovbruddsnivået etter pandemien. Tyverier og andre vinningslovbrudd, samt vold og mishandling er imidlertid på et noe høyere nivå enn årene før pandemien.
Fra året før er økningen i 2024 størst for disse lovbruddsgruppene;
- Eiendomstyveri: opp 5 prosent (+5 400 i antall)
- Annet vinningslovbrudd: opp 12 prosent (+3 900 i antall)
- Vold og mishandling: opp 6 prosent (+2 400 i antall)
- Orden- og integritetskrenkelse: 7 prosent (+2 100 i antall)
– I 2024 er det anmeldt et historisk høyt antall bedragerier, og de 29 500 lovbruddene er hele 40 prosent flere enn i 2019. Mens de yngre i tidligere år har vært mest utsatt for bedragerier, ser vi nå at det er eldre som er aller mest utsatt, sier Siri Fossanger, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
I gruppen vold og mishandling er anmeldte voldslovbrudd på nivå med året før, og omtrent som i årene før pandemien. Det er flere anmeldelser av ran og utpressing sammenlignet med året før, og de drøyt 2 000 lovbruddene i 2024 er det dobbelte av hva vi så for ti år siden.
– Den tydeligste trenden innen vold- og mishandlingslovbruddene ser vi imidlertid for hensynsløs atferd og personforfølgelse, der det har blitt langt flere anmeldte tilfeller de siste syv årene. I 2024 er det anmeldt 9 600 slike lovbrudd, som er nesten 70 prosent flere enn i 2018, sier Fossanger.
Trafikkovertredelser, rusmiddellovbrudd og orden- og integritetskrenkelser er i stor grad avhengig av politiets og andre etaters kontrollvirksomhet for å bli avdekket og anmeldt. Sett over tid, og befolkningsøkningen tatt i betraktning, har det vært en gradvis nedgang for disse lovbruddene.
Ulike undertyper av lovbrudd i disse gruppene har imidlertid en noe ulik utvikling. Blant trafikklovbruddene ser vi for eksempel stadig færre brudd på veitrafikkloven for kjøring uten gyldig førerkort, mens omfanget som gjelder ulovlig hastighet er mer stabilt de siste ti årene. Blant de rusrelaterte lovbruddene har det over tid blitt noe flere anmeldelser for promillekjøring, mens narkotikalovbruddene har blitt betydelig redusert, særlig fra 2021. For andre år på rad ser vi likevel at det er anmeldt flere narkotikalovbrudd relatert til straffeloven. Brudd på oppholds- og kontaktforbud øker over tid, og bidrar også i størst grad til at vi ser noe flere lovbrudd innen orden- og integritetskrenkelser i 2024.
Mens vi tidligere har sett en økning i anmeldte seksuallovbrudd, er omfanget relativt uendret de siste årene, men med noe færre anmeldelser i 2024 enn i året før.
Størst økning i bedrageriofre blant eldre
Ut fra Dersom en person er registrert som offer for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres offeret ut fra hovedlovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. er 24 900 personer utsatt for et bedrageri (mindre og grovt inkludert) i 2024, som er 15 prosent flere enn i 2023, og det klart høyeste som er målt i årene med sammenlignbar offerstatistikk. Økningen er størst blant personer som er 55 år og eldre. Mens det i så å si alle tidligere år med offerstatistikk har vært de i aldersgruppen 20–29 år som, relativt til befolkningsstørrelsen, har vært mest utsatt for bedragerier, er det i 2024 aldersgruppen 70–79 år som er mest utsatt. Ser vi på hvilke typer av lovbrudd de eldre 70 år og over utsettes for, har de i alle år vært mest utsatt for tyverier. I 2024 er de derimot mest utsatt for bedragerier.
Ifølge anmeldelsene er menn mer utsatt for bedrageri enn kvinner, men forskjellene mellom menn og kvinner har sunket betraktelig over tid. I 2024 var det relativt liten forskjell – med 4,7 bedrageriofre per 1 000 innbyggere for menn og 4,3 bedrageriofre per 1 000 innbyggere for kvinner. Mens økningen i bedrageriofre i 2023 var størst for menn, er den i 2024 størst for kvinner.
Flere tyverier fra personer på offentlige steder, og fra bolig
Det er anmeldt til sammen 117 000 tyverier i 2024. Det tilsvarer 21,1 tyverier per 1 000 innbyggere, som er det høyeste som er målt i statistikken siden 2015.
Det er flere tyverier fra personer på ulike offentlige steder og tyverier fra bolig og fritidsbolig – herunder tyveri fra bod, garasje og annet areal tilknyttet bolig - som bidrar mest til den samlede økningen i tyverier i 2024. De 18 700 sykkeltyveriene er imidlertid på nivå med året før.
Sett over tid, og når befolkningsveksten også er tatt høyde for, må vi rundt ti år tilbake i tid for å finne et høyere omfang av henholdsvis tyverier fra person (grovt inkl.), tyveri fra bolig og fritidsbolig (grovt inkl.), samt brukstyverier av bil og annet motorkjøretøy. Selv om de mindre butikktyveriene er noe redusert fra 2023, er bildet likt også for denne lovbruddstypen.
Stadig flere tyverier anmeldes digitalt, og i løpet av 2024 er hele 75 000, det vil si nesten to tredeler, anmeldt på nett. Hele økningen vi ser i tyverier i 2024 har dermed sammenheng med flere digitale tyverianmeldelser, mens de ikke-digitale er redusert fra året før.
De siste fem årene har stadig flere anmeldelser til politiet kommet inn via den digitale anmeldelsesløsningen på politiets nettsider. I 2024 ble over 90 000, det vil si mer enn en fjerdedel av alle lovbrudd, anmeldt på nett. Det er drøyt 10 000 flere enn året før, og det utgjør hele 75 prosent av den totale økningen i anmeldelser i 2024. Det er først og fremst forskjellige typer tyverier som kan, og dermed også, anmeldes digitalt, men også skadeverk og bedrageri kan anmeldes på nett. Frem til november 2024 har den digitale anmeldelsesløsningen vært forbeholdt privatpersoner. Siden, har et utvalgt av virksomheter hatt mulighet til å anmelde tyverier, skadeverk og innbrudd digitalt. I april 2024 tilgjengeliggjorde politiet et nedlastbart nettskjema for anmeldelser av svindel (bedrageri) og ID-tyveri, på sine nettsider. Både privatpersoner og virksomheter kan benytte skjemaet for innsending av en anmeldelse til politiet via e-post.
Økningen i ofre for vold og mishandling fortsetter
Anmeldelsene til politiet viser at de fleste typer av vold- og mishandlingslovbrudd forsetter å øke også i 2024, selv om økningen for mange typer var større i 2023. I alt 39 100 forskjellige personer ble registrert som ofre for disse lovbruddene. Det tilsvarer 7,0 ofre per 1 000 innbyggere – opp fra 6,7 per 1 000 innbyggere i 2023. I årene 2004 til 2022 er det til sammenligning mellom 5,7 og 6,3 ofre for vold og mishandling per 1 000 innbyggere hvert år.
I 2024 gjelder økningen særlig utsatte der hovedlovbruddet er mishandling i nære relasjoner (opp 12 prosent), hensynsløs atferd og personforfølgelse (opp 7 prosent), trusler (opp 5,5 prosent) og ran og utpressing (opp 10,5 prosent).
Til tross for at det i 2024 er 500 flere ofre for mishandling i nære relasjoner enn i året før, er dette, sett i forhold til befolkningsøkningen, likevel færre enn i årene 2016-2018 – som er årene med flest ofre for denne voldstypen.
Antallet ofre for trusler har holdt seg ganske jevnt over tid, med mellom 5 500 og 6 700 (i 2024) ofre hvert år. Etter økningen de siste to årene, er omfanget i 2024 like fullt noe høyere enn i den foregående tiårsperioden. I 2024 er det også registrert 2 100 ofre for ran og utpressing og 8 200 ofre for hensynsløs atferd og personforfølgelse. Dette er flere enn i noe tidligere år med denne statistikken, også om vi tar høyde for befolkningsveksten i disse årene. Økningen vi har sett i registrerte ofre for vold og mishandling siden før pandemien skyldes dermed først og fremst at langt flere er utsatt for hensynsløs atferd og personforfølgelse, men også flere ofre for disse andre typene av vold.
Som i 2023, er det også i 2024 registrert flere ofre for vold og mishandling blant både kvinner og menn, og i alle aldersgrupper. Ungdom og unge voksne er, som tidligere, oftest utsatt. Menn er ifølge anmeldelsene mer utsatt enn kvinner for så å si alle typer av voldslovbrudd, men kvinner er mest utsatt for hensynsløs atferd og personforfølgelse og mishandling i nære relasjoner.
Flest anmeldelser av vold og mishandling i Oslo og Finnmark
Om vi ser hele landet under ett er det anmeldt 8,1 tilfeller av vold og mishandling per 1 000 innbyggere i 2024. Ser vi på hvor i landet lovbruddene har skjedd er omfanget ulikt fordelt i de ulike delene av landet. Som tidligere, er omfanget av anmeldt vold og mishandling høyest i Oslo og i Finnmark, som fra 2024 igjen et eget fylke, med henholdsvis 12,7 og 11,0 anmeldelser per 1 000 innbyggere i 2024. Til sammenligning er nivået av anmeldelser per 1 000 innbyggere lavest i Vestland (6,4), Akershus (6,6) og Møre og Romsdal (6,6).
Grupperer vi gjerningskommunene etter befolkningsmengde, øker de anmeldte vold- og mishandlingslovbruddene med kommunestørrelsen. I de mest folkerike kommunene, med 50 000 eller flere innbyggere, er antall anmeldelser 9,6 per 1 000 innbygger i 2024, mot 5,4 anmeldelser i de minst folkerike kommunene med under 2 000 innbyggere. Om lag tre av fire ofre for vold og mishandling utsettes i den kommunen de bor i.
1. januar 2024 gikk vi fra 11 til 15 fylker, og fra 356 til 357 kommuner. Som følge av det har en rekke kommuner fått nye kommunekoder. 30 Viken ble delt i 31 Østfold fylke, 32 Akershus fylke og 33 Buskerud fylke. 38 Vestfold og Telemark fylke ble delt i 39 Vestfold fylke og 40 Telemark fylke. Fylkene 54 Troms og Finnmark fylke ble delt i 55 Troms fylke og 56 Finnmark fylke. Kommunen 1507 Ålesund ble delt i 1508 Ålesund og 1580 Haram. I SSBs statistikkbanktabeller med fylkesfordeling kan man velge å ta med tall for kun nye, kun gamle eller både gamle og nye fylker. Fylkene som heter det samme vil ligge med tidsserier som strekker seg før og etter både 2020 og 2024, selv om også disse tidsseriene kan inneholde brudd på grunn av endringer i grensene mellom fylkene. Se denne oversiktsartikkelen samt kodelister i Klass for oversikt over endringene i korrespondansene mellom kommuner, fylker og politidistrikt.
