Omfanget av ferdig etterforskede lovbrudd er redusert med om lag en fjerdedel siden begynnelsen av 2000-tallet. For tredje året på rad er imidlertid flere anmeldelser ferdig behandlet av politiet og påtalemyndigheten, da det i 2024 er 1,7 prosent flere enn året før og 11,7 prosent flere enn i pandemiåret 2021, som det fremgår av statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd.
Etterforskede narkotikalovbrudd er redusert med 29 200 den siste tiårsperioden. Det har bidratt til en lavere oppklaring for lovbrudd samlet sett, og at det totale antallet av forelegg og tiltaler i domstolene har blitt 38 prosent færre. Anmeldte, etterforskede og straffeforfulgte narkotikalovbrudd har imidlertid stabilisert seg på et historisk lavt nivå i 2024, og bidrar blant annet til at det er noe flere lovbrudd som er avgjort med forelegg enn i 2023.
Blant de anmeldte lovbruddene som inngår i statistikken er drøyt 115 000 regnet som oppklart og 188 000 som uoppklart. Det er nær 3,5 prosent færre oppklarte lovbrudd og mer enn 5 prosent flere uoppklarte enn i året før. Dette forsterker den tydelige utviklingen vi har sett de siste tre årene – hvor de oppklarte lovbruddene blir stadig færre, og de uoppklarte stadig flere. Derfor har den samlede oppklaringsprosenten for alle ferdig etterforskede lovbrudd gått betydelig ned i 2024, til 38 prosent. Til sammenligning er den tilsvarende andelen 40 prosent i 2023, og antallet oppklarte lovbrudd er nå historisk lavt i flere av lovbruddsgruppene – som vi ser i figurene under.
Stadig flere anmeldelser etterforskes ikke
Av alle lovbrudd er flest, mer enn 113 000 i 2024, henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson.
Samtidig er 29 300 lovbrudd avgjort med en begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet. Etter endringene i straffeprosessloven i 2022 (se tekstboks) har vi sett at stadig flere anmeldte lovbrudd – i et økende antall politidistrikter – er avgjort på denne måten. Antallet lovbrudd som i 2024 ble henlagt med denne typen begrunnelse er 36 prosent flere enn året før, og nå godt over doblet siden 2021.
Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv) ble vedtatt i Stortinget i 2021, og i kraft fra og med 1. juli 2022. Bestemmelser om henleggelse ble da omformulert og mer samlet i straffeprosessloven § 62a – som blant annet sier at: «Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, herunder når […] b) forfølgning vil medføre saksbehandlingstid og kostnader eller øvrig ressursbruk som ikke står i rimelig forhold til sakens betydning[...]» Frem til da hadde politiet og påtalemyndigheten anledning til å avslutte en straffesak med begrunnelsen Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, som ble regulert i Riksadvokatens rundskriv 3/2016. Etter lovendringene medio 2022 er denne type avgjørelser i straffesaksregisteret omformulert til Henlagt – ikke forholdsmessig ressursbruk, med en presisering fra Riksadvokaten og Politidirektoratet (2024, s. 27) om at rundskrivet fra 2016 gjelder på tilsvarende måte for denne. Statistisk sentralbyrå har med denne bakgrunn, og en nærmere analyse av hvordan disse avgjørelsene er brukt før og etter 1. juli 2022, videreført Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet som en egen type av politiets avgjørelser – i statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene.
I tillegg er det et økende antall av anmeldelsene som ikke etterforskes, eller av andre grunner ikke inngår i statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene.
I 2024 gjelder det 35 700 anmeldte hendelser, som er drøyt 2 prosent flere enn året før. Politiet og påtalemyndigheten har i disse sakene konkludert med at det ikke har, eller ikke er rimelig grunn til å finne ut om det har, skjedd et straffbart lovbrudd – eller at forholdet av andre grunner er avgjort utenfor politiets straffesaksbehandling. De utgjør nå en drøy tidel av alle politianmeldte hendelser, og de to siste årene er denne andelen større enn i alle de elleve foregående årene (se tekstboks).
Etter at en hendelse er anmeldt og registrert i straffesaksregisteret gjøres det en vurdering av om det har skjedd et straffbart forhold, og om det er grunnlag for en etterforskning og straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Om det er avklart at det ikke har skjedd et straffbart forhold, eller er rimelig tvil om dette, kan anmeldelsen henlegges som åpenbar grunnløs, ikke straffbart, ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold eller intet straffbart forhold bevist. Et lovbrudd kan også bli avgjort av andre myndigheter, for eksempel med administrative sanksjoner eller forenklede forelegg ilagt av tollvesenet, eller på annen måte være avgjort utenfor en straffesak hos politiet og påtalemyndigheten. Disse avgjørelsene tilsier at anmeldelsene, som er registrert som lovbrudd og inngår i statistikken over de anmeldte lovbruddene og deres ofre, likevel ikke inneholder kriminalitet som kvalifiserer for straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Som for andre lovbrudd og anmeldte hendelser som ikke straffesaksbehandles av politiet og påtalemyndigheten, inkluderes ikke disse anmeldelsene i statistikkene over etterforskede lovbrudd (se Om statistikken på statistikksiden). En egen gjennomgang for perioden 2013-2024 viser at 10,5 prosent av alle anmeldte hendelser er tatt ut av statistikkgrunnlaget til årgang 2024 på grunn av denne type avgjørelser. Hele 72,7 prosent av disse er Henlagt – ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Andelene var 9,5 og 9,3 prosent av alle anmeldte hendelser i 2022 og 2018, og betydelig lavere i det første pandemiåret 2020 og årene 2013-2015 – da den var mellom 7,1 og 7,5 prosent. Ifølge statistikken over straffesakskjeden ble 6,2 prosent av alle anmeldelsene i 2010 henlagt på denne måten, og der klassifisert som Henlagt, ikke lovbrudd (se Stene 2020). I antall er det flest av disse typene anmeldelser som er tatt ut av statistikken for 2024:
Flere henlagte tyverier og bedragerier
Om lag tre av fire lovbrudd er nå avgjort det samme året som de er anmeldt. Det innebærer at statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene på mange måter likner den kriminalitetsutviklingen vi ser i statistikken over anmeldelsene.
I begge disse statistikkene ser vi at det er betydelig flere bedragerier og tyverier i de aller siste årene. I statistikken over etterforskede lovbrudd er det blant annet 25 500 bedragerier i 2024, som er nesten 4 400 flere enn i året før og en dobling fra rundt ti år før.
Vi ser at det samtidig er et økende antall av de anmeldte bedrageriene og tyveriene som politiet og påtalemyndigheten henlegger, ofte uten etterforskning eller annen undersøkelse. Blant annet utgjør de samlet sett 43 prosent av alle de anmeldelsene som er tatt ut av statistikken i 2024. De utgjør også godt over halvparten av de lovbruddene som henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet.
Færre tatt, for enda færre lovbrudd
De oppklarte lovbruddene har medført at 59 700 forskjellige Siktede er de personene som politiet og påtalemyndigheten, i sin endelige avgjørelse, anser beviselig å ha begått et straffbart lovbrudd. I statistikkene over siktede i ett år telles en og samme person kun én gang, og siktede foretak er ikke medregnet. Se også beskrivelsene av siktelser og hovedlovbrudd. personer er siktet for nær 119 000 lovbrudd i 2024. Det er henholdsvis 1,8 og 2,7 prosent færre enn året før. Omfanget av siktede og Politiet og påtalemyndigheten må ha registrert en rettskraftig avgjørelse mot en gjerningsperson for at SSB skal definere en siktelse og en siktet person. De som siktes under etterforskningen, men ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. SSBs bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse i kriminalstatistikkene er blant annet derfor ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82. er dermed ytterligere redusert – og for de fleste aldersgruppene er det en stor nedgang i løpet av de siste 10-15 årene.
I 2024 er det størst andel siktede blant menn som er 18 år, hvor om lag 5 prosent ble siktet for ett eller flere lovbrudd. Andelen av menn som er tatt for å ha begått lovbrudd i denne alderen er imidlertid halvert i løpet av de siste 15-20 årene.
I statistikken over de siktede og deres siktelser er det nå laget en egen aldersgruppering for alle i alderen 15 år og over (se tabeller med alder i Statistikkbanken). Den viser at antallet siktede i Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder for de som er utilregnelige (straffeloven § 20). Med denne bakgrunn har politiet og påtalemyndigheten etablert en henleggelsespraksis som er ulik for anmeldte personer under og over 15 år. SSB har derfor laget en egen aldersgruppering for de i alderen 15 år og over, etter at estimater for denne forskjellen er synliggjort i artikkelen https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd/artikler/hoyeste-antallet-henleggelser-pa-ti-ar er redusert med en tredel i løpet av de ti siste årene. Det er en betydelig nedgang i nesten alle lovbruddsgrupper, men i antall er reduksjonen størst blant de som er siktet for narkotikalovbrudd.
Sammenliknet med året før er det i 2024 også 12 prosent færre anmeldte og mistenkte barn under 15 år. Denne gruppen av gjerningspersoner telles på en annen måte i statistikkene, og har i de foregående årene hatt en noe annen utvikling enn de eldre straffbare lovbryterne.
De fleste er tatt for ett lovbrudd
Av alle de siktede i 2024 er nær 70 prosent siktet for kun ett lovbrudd. Denne andelen er enda høyere blant de siktede i de eldste og den yngste aldersgruppa – hvor for eksempel 75 prosent av de nær 3 100 anmeldte i aldersgruppen 5-14 år, og 81 prosent av de drøyt 4 200 siktede i alderen 60 år og over, er tatt for kun ett lovbrudd.
Samtidig med nedgangene i antallet siktede er også antallet gjerningspersoner som tas for mange lovbrudd redusert. Under 10 prosent av alle de siktede er siktet for 4 eller flere lovbrudd i 2024. Denne gruppen står bak en langt større andel av de oppklarte lovbruddene, og hadde hele 41 prosent av alle siktelsene i 2024. Blant voksne er det en noe større andel siktede med mange lovbrudd, og blant de i alderen 25-39 år er mer enn halvparten av alle de oppklarte lovbruddene begått av siktede med 4 eller flere lovbrudd.
Andelen av de siktede med Tabellene over tilbakefall omfatter kun bosatte og tar utgangspunkt i alle de siktede for lovbrudd i det året som ligger fem år forut for statistikkåret. En siktet fra dette året regnes å ha tilbakefall hvis to krav er oppfylt; at denne personen har begått minst ett nytt lovbrudd etter det lovbruddet som personen ble tatt for i utgangsåret, og at dette lovbruddet har medført at personen har blitt en av de siktede i løpet av de etterfølgende fem årene. er også blitt gradvis mindre siden begynnelsen av 2000-tallet. Av de 63 100 siktede i 2019 som inngår i statistikkene over tilbakefall, er 37,3 prosent siktet på nytt én eller flere ganger i perioden 2020-2024. Til sammenlikning er nesten halvparten av de siktede i 2002 registret med tilbakefall.
Færre tatt for tyveri
Kjennetegnene til de siktede og deres lovbrudd er relativt like i 2024 som året før. Det betyr at tidligere omtalte trender – for eksempel økningen i antall anmeldelser av barn under 15 år de aller siste årene, samt den mer langvarige nedgangen av lovbrytere blant de eldre – på flere måter kan sies å ha stoppet opp.
Sammenliknet med året før er det imidlertid også en markant nedgang, og et historisk lavt, antall siktede for tyveri. I alt er det drøyt 8 150 personer som i 2024 er siktet for ett eller flere eiendomstyveri. Det er 11 prosent færre enn året før, og ut fra Dersom en person er registrert som siktet for flere enn ett lovbrudd, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet. Det vil si det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Dette til forskjell fra de fulltellingene som fra og med årgang 2010 er gjort tilgjengelig i tabellene med Siktede i alt for hver lovbruddsgruppe. er antallet personer som er tatt for tyveri halvert i løpet av de siste 20 årene. Nedgangen det siste året er særlig stor blant barn og ungdom under 18 år.
Flere siktede for vold i aldersgruppen 15-17 år
Det er også relativt store årlige variasjoner i tallene over siktede og siktelser for de ulike typene av vold og mishandling. Det er særlig aldersgruppen 15-17 år som skiller seg ut i denne statistikken for 2024.
Av de i alt 9 300 personene som er siktet i 2024 for ett eller flere tilfeller av vold og mishandling, er 1 156 i aldersgruppen 15-17 år. Denne aldersgruppen har i løpet av dette året 2 086 siktelser for ulike typer av vold og mishandling.
Ser vi nærmere på hvilke typer av vold og mishandling de i alderen 15-17 år har som hovedlovbrudd, er det de mindre alvorlige fysiske voldslovbruddene som dominerer – og blitt betydelig flere av i de siste årene. Av de nær 1 000 siktede i aldersgruppen 15-17 år med vold og mishandling som hovedlovbrudd, har mer enn halvparten en kroppskrenkelse som sitt groveste voldslovbrudd. Dette er det høyeste antallet siden 2009, men fremdeles færre enn i årene før.
