I 2025 satt det i gjennomsnitt drøyt 3 100 personer i fengsel til enhver tid. Tar vi høyde for befolkningsutviklingen, er antallet det laveste siden 1989. Det viser nye tall fra statistikken over Fengslinger.
– Siden det forrige toppåret i 2016 har vi sett en nedgang i det gjennomsnittlige antallet innsatte, per 100 000 innbyggere, for de fleste fengslingstyper. Det er likevel nedgangen i innsatte personer på ubetinget fengselsdom som bidrar mest til at omfanget i 2025 er det laveste på trettiseks år, sier Julie Jonassen, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå.
Mens det i snitt var 64,8 per 100 000 innbyggere som sonet en ubetinget dom i fengsel i 2016, er antallet redusert til 46,4 i 2025. Sammen med en økt bruk av elektronisk kontroll som alternativ straffegjennomføringsform for ubetingede fengselsdommer, må utviklingen også sees i sammenheng med at færre blir dømt til fengsel.
Det gjennomsnittlige antallet innsatte på forvaring har imidlertid økt i samme periode. Fra 2,1 innsatte i snitt i 2016 til 3,3 i snitt per 100 000 innbyggere i 2025.
Klar nedgang i innsatte de siste ni årene
Statistikken over gjennomsnittlig antall innsatte viser hvor mange personer som i snitt er fengslet til enhver tid, mens statistikken over innsatte per 1. januar viser sammensetningen av fengselsbefolkningen på et fast måletidspunkt hvert år.
Per 1. januar 2016 var det til sammen nesten 4 200 personer innsatt i fengsel eller med elektronisk kontroll. Til sammenligning var antallet drøyt 3 400 i 2025, en nedgang på 19 prosent. Av disse satt 24 prosent på varetekt i fengsel (se tekstboks). I alt sonet 71 prosent en fengselsdom, hvorav 12 prosent med elektronisk kontroll utenfor fengslene.
15. august 2025 trådte straffeprosessloven § 184 b om varetekt med elektronisk kontroll (VTEK) i kraft. Ikrafttredelsen innebærer at retten kan, dersom det anses som egnet, beslutte at siktede kan gjennomføre varetektsfengslingen med elektronisk kontroll utenfor fengsel. I statistikken over fengslinger inngår personer som gjennomførte varetekt med elektronisk kontroll i kategorien «Varetekt» i fordelingen på type fengsling. Denne nye formen for varetekt er også inkludert i statistikkene over fengslingsdager, og inngår i kategorien «Frigang» i fordelingen på type frihetsberøvelse.
– Andelen som sonet ubetinget dom i fengsel, er den laveste som er registrert i alle år med sammenlignbar statistikk tilbake til 2002, sier Jonassen.
De innsatte på forvaring har imidlertid blitt flere over tid. 1. januar 2025 var 140 personer innsatt på forvaring, hvilket utgjorde litt over 4 prosent av alle innsatte. Til sammenligning var andelen rundt 2 prosent på samme tidspunkt for ti år siden.
Menn utgjør hovedvekten av de innsatte
Ved inngangen til 2025 var det 185 kvinnelige innsatte. Dette er det laveste antallet siden 2005. Menn utgjør klart flest av de innsatte, rundt 95 prosent, innen samtlige fengslingstyper. Dette er en fordeling som har holdt seg stabil over tid. Med unntak av enkelte år er andelen menn aller høyest blant forvaringsinnsatte. Kvinner utgjør imidlertid en større andel blant de innsatte på elektronisk kontroll, i snitt litt over 13 prosent av de innsatte hvert år den siste tiårsperioden.
Både blant kvinner og menn er det flest innsatte i aldersgruppen 30-39 år. Over tid, og når vi ser alle fengslingstyper under ett, er det en endring i aldersfordelingen blant de innsatte. Slik figuren under viser, har personer over 40 år utgjort en stadig større andel av de innsatte. Det skyldes i størst grad at det har blitt flere innsatte i aldersgruppen 50-59 år. Mens denne gruppen utgjorde 152 innsatte i 2002, har antallet økt relativt jevnt over tid, og de 469 innsatte i 2025 er dermed mer enn dobbelt så mange som for 23 år siden.
Analyser av alternative straffereaksjoner tilsier at det til enhver tid vil være et lavt antall barn og unge i alderen 15-17 år i fengsel, siden de som regel får andre straffereaksjoner enn ubetinget fengsel. Når personer i denne aldersgruppen først fengsles, settes de som oftest i varetekt. Av de 11 innsatte under 18 år ved starten av 2025, var åtte av disse varetektsfengslet. Unge voksne på 18-20 år utgjør også en svært liten andel av alle innsatte.
Lovbruddet har betydning for fengslingstypen
Ulike lovbrudd fører til ulike fengslingstyper, og dermed er det også tydelige forskjeller i de innsattes lovbruddsfordeling innen de ulike fengslingstypene, slik figuren under viser. Av de innsatte på ubetinget dom i fengsel ved starten av 2025, sonet 83 prosent for ulike rusmiddel-, seksual-, eller vold- og mishandlingslovbrudd. Vold og mishandling utgjør størst andel (38 prosent) av alle varetektsfengslingene ved årets begynnelse, og kan sees i sammenheng med at flere ble varetektsfengslet for denne hovedlovbruddsgruppen i 2024.
De forvaringsinnsatte soner hovedsakelig for seksual- og vold- og mishandlingslovbrudd. Ser vi på de mer spesifiserte typene av hovedlovbrudd innenfor de to lovbruddsgruppene, er det henholdsvis voldtekt (46 prosent i 2025), drap og drapsforsøk (26 prosent) - og i de senere årene også grov kroppsskade (8 prosent) - de forvaringsinnsatte i størst grad er fengslet for.
Flesteparten av de innsatte som ved inngangen til 2025 sonet en dom med elektronisk kontroll hadde rusmiddellovbrudd (35 prosent) og annet vinningslovbrudd (30 prosent) som sitt hovedlovbrudd. Over halvparten av de som sonet for rusmiddellovbrudd, sonet for ruspåvirket kjøring. Til sammenligning utgjorde soning for ruspåvirket kjøring bare ni prosent for dem som sonet for et rusmiddellovbrudd i fengsel. Blant de innsatte i fengslene som soner for et rusmiddellovbrudd, er det narkotikalovbrudd etter straffeloven som utgjør hovedvekten av disse, hele 90 prosent.
Halvparten er innsatt for seksuallovbrudd og vold- og mishandling
Dersom en person fengsles for flere ulike lovbrudd, klassifiseres fengslingen ut fra hovedlovbruddet i statistikkene. Det vil si det lovbruddet som etter straffeloven kan ilegges strengest straff. Over tid har det skjedd en endring i fordelingen av de innsattes hovedlovbrudd.
Av alle hovedlovbruddsgrupper er det en lavere andel som er innsatt for eiendomstyverier og rusmiddellovbrudd. Ved inngangen til 2025 hadde 6 prosent eiendomstyveri og 27 prosent rusmiddellovbrudd som hovedlovbrudd, til sammenlikning gjaldt det henholdsvis 20 og 32 prosent av de innsatte på tilsvarende tidspunkt i 2002. Nedgangen i innsatte fengslet for grovt tyveri kan forklare en stor del av reduksjonen vi ser innen eiendomstyveri. Når de gjelder rusmiddellovbrudd, har det samlet sett vært en nedgang i antall innsatte for narkotikaovertredelser etter legemiddelloven og etter straffeloven i alt. For alle fengslingstyper samlet sett, har antall innsatte for brudd på legemiddelloven gått ned fra 27 innsatte i 2002 til 3 innsatte i 2025. Med unntak av 2024, er antall innsatte for narkotikaovertredelser etter straffeloven i alt per 1. januar 2025 det laveste siden 2004.
Det har derimot vært en annen utvikling for innsatte for seksuallovbrudd og vold- og mishandling. Siden starten av 2000-tallet har det samlet sett vært en økning i antall innsatte for slike lovbrudd, og ved inngangen til 2025 utgjorde de mer enn halvparten av alle innsatte. En andel som har vært relativt stabil de siste seks årene. Dette kan sees i sammenheng med at flere seksuallovbrudd blir anmeldt, samt flere straffeskjerpende lovendringer.
De unge voksne soner i større grad for vold- og mishandlingslovbrudd
Lovbruddsfordelingen blant innsatte som soner ubetinget fengselsstraff per 1. januar 2025 varierer mellom aldersgruppene. Eldre personer som sitter i fengsel soner i større grad for seksuallovbrudd, mens de yngre i større grad soner dommer for vold og mishandling. Blant de innsatte som er 50 år og eldre, utgjør seksuallovbrudd nesten 40 prosent av deres hovedlovbrudd (191 personer). Til sammenligning utgjør seksuallovbrudd 27 prosent av hovedlovbruddene til de innsatte i aldersgruppen 18-29 år (143 personer). Andelen som soner ubetinget dom i fengsel for vold og mishandling er markant høyere for den yngre aldersgruppen 18-29 år (37 prosent), og synker gradvis ved høyere alder. Ser vi nærmere på typene av vold og mishandling denne yngre aldersgruppen soner for, utgjør 26 prosent kroppsskade og 22 prosent ran.
Flest innsatte med norsk statsborgerskap
Personer med norsk statsborgerskap utgjør rundt 70 prosent av alle innsatte per 1. januar 2025, en andel som har holdt seg noenlunde stabil siden 2012 - det første året med slik statistikk.
Ved inngangen til 2025 hadde nærmere 2 450 av de innsatte norsk statsborgerskap (72 prosent), mens drøyt 950 personer (28 prosent) hadde statsborgerskap fra andre land. Blant personene som ikke har norsk statsborgerskap, er det klart flest med statsborgerskap fra andre europeiske land.
Fordelingen av innsatte på de ulike fengslingstypene varierer mellom personer med og uten norsk statsborgerskap. Norske statsborgere utgjør flertallet av de innsatte som soner ubetinget dom i fengsel (76 prosent i 2025). Blant varetektsinnsatte er andelen uten norsk statsborgerskap betydelig høyere, og de utgjorde 45 prosent i 2025. Denne andelen har imidlertid gått noe ned over tid, ettersom de uten norsk statsborgerskap utgjorde mer enn halvparten av innsatte på varetekt hvert år fram til 2019. Bakgrunnen for mer bruk av varetekt overfor personer uten norsk statsborgerskap har sammenheng med at en stor andel i denne gruppen ikke er bosatt i Norge.
Ulik lovbruddsfordeling blant innsatte med og uten norsk statsborgerskap
Hovedlovbruddene blant de innsatte i fengslene per 1. januar 2025 fordeler seg noe ulikt dersom vi sammenligner personer med og uten norsk statsborgerskap.
Mens til sammen over 60 prosent av innsatte med norsk statsborgerskap soner for ulike vold og mishandlingslovbrudd (31 prosent) og seksuallovbrudd (30 prosent), soner personer uten norsk statsborgerskap i aller størst grad for ulike rusmiddellovbrudd (39 prosent). I 2025 sonet 27 prosent av de innsatte for ulike vold- og mishandlingslovbrudd.
Færre soner korte dommer i fengsel
Siden 2008 har det vært en endring i fordelingen av korte og lange dommer som er sonet i fengsel. Mens 68 prosent av alle løslatelsene fra anstalt i 2008 hadde en anstalttid på under 60 dager, har denne andelen gradvis blitt redusert over tid, og utgjorde 46 prosent blant løslatelsene i 2025.
Denne nedgangen må sees i sammenheng med innføringen av straffegjennomføringsformen hvor ubetinget dom kan sones med elektronisk kontroll, som ble innført som en prøveordning mot slutten av 2008, og ble landsdekkende i 2014. Straffegjennomføringsloven § 16 a (lovdata.no) åpner opp for at ubetinget fengselsdom kan sones utenfor fengsel, dersom lengden på straffen er inntil 6 måneder. Omtrent 60 prosent av alle løslatelser fra elektronisk kontroll hadde en anstalttid på under 30 dager i 2025, en andel som har vært stabil siden innføringen av denne ordningen. Videre viser statistikken over Straffereaksjoner de siste ti årene at nedgangen i dommer på ubetinget fengsel hovedsakelig er størst for de korteste dommene. Den økte bruken av elektronisk kontroll, og nedgangen i korte ubetingede fengselsdommer, har bidratt til at fengselsbefolkningen i dag i større grad består av personer som soner lengre dommer.
