Nesten 267 000 rettskraftige straffereaksjoner ble registrert i det norske rettsvesenet i løpet av 2025, en nedgang på 2,4 prosent fra året før. Det viser nye tall fra statistikken Straffereaksjoner.
Nærmere 14 500 av straffereaksjonene registrert i 2025 var ilagt av en domstol. Det er en nedgang på 3,8 prosent fra året før og 13,9 prosent siden 2019, siste året før pandemien. Sett i forhold til innbyggertallet er det et lavere antall enn i noe år siden starten av 1960-tallet, slik tidligere analyser har vist.
De 7 200 dommene på ubetinget fengsel registrert i 2025 er 2,5 prosent færre enn i året før, 16,5 prosent færre enn i 2019, og det laveste antallet i alle år med sammenlignbar statistikk tilbake til 1997. Historisk statistikk over straffereaksjoner og fengslinger tyder på at vi også her må mer enn et halvt århundre tilbake i tid for å finne et lavere antall ubetingede fengselsdommer og nyinnsettelser til fengsel. Målt i forhold til befolkningsmengden er det nesten en halvering i ubetingede fengselsdommer siden toppåret i 2005.
Nedgangen i dommer på ubetinget fengsel de siste tiårene er imidlertid størst for kortere dommer. Den samlede mengden idømt ubetinget fengselsstraff er i 2025 på over 4 400 fengselsår, som er 10,4 prosent mer enn to år før, og kun 6,4 prosent mindre enn i 2019.
Samlet sett, er nedgangen i ubetingede fengselsdommer siden 2019 særlig påvirket av 42 prosent færre ubetingete dommer med narkotikarelaterte Dersom reaksjonen er gitt for flere lovbrudd samlet angis den i statistikken med det lovbruddet som har høyest strafferamme, det såkalte hovedlovbruddet., samt 18 prosent færre ubetingete dommer for vold og mishandling. I 2025 øker imidlertid antallet ubetingete dommer for narkotikalovbrudd med 12 prosent fra året før. Nedgangen dette året er i stedet mest påvirket av 7 prosent færre ubetingete dommer for ruspåvirket kjøring og 28 prosent færre dommer for bedragerier.
I 2025 ble det registrert 27 nye dommer på forvaring, 67 på tvungent psykisk helsevern og 12 på tvungen omsorg. For hver av disse særreaksjonstypene er dette det høyeste antallet i noe år av denne statistikken. I gjennomsnitt ble det gitt 0,35 forvaringsdommer per 100 000 innbyggere i tiårsperioden 2016-2025, mot 0,29 i den foregående tiårsperioden. For tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg er det samlet sett en tydeligere økning, fra et gjennomsnitt på 0,38 per 100 000 i foregående tiårsperiode til 0,98 per 100 000 den siste tiårsperioden. Økningen kommer i etterkant av utvidede rettslige hjemler for å ilegge slike reaksjoner.
Færre, men fortsatt flest bøter
De aller fleste straffereaksjoner er bøter, og totalt ble det registrert 212 500 forenklede forelegg i 2025, hvorav 196 500 er ilagt av politiet for trafikkovertredelser og 16 000 ilagt av tollvesenet for smugling. Det er 2,6 prosent færre forenklede trafikkforelegg, og 7,3 prosent flere forenklede tollforelegg enn i 2024.
Påtalemyndigheten sto for ileggelsen av nesten 31 200 forelegg, 7 500 påtaleunnlatelser og 1 200 konfliktrådssaker registrert i 2025. Samlet sett er dette 4,3 prosent færre enn i året før, og 18 prosent færre enn i 2019 - som er det første året med fullstendig statistikk over disse reaksjonstypene. Mens nedgangen siden 2019 særlig skyldes færre reaksjoner for narkotikalovbrudd, er siste års nedgang mer jevnt fordelt mellom ulike lovbruddsgrupper.
Få bøter og fengselsdommer til ungdom
Bruken av straffereaksjoner er vesentlig annerledes overfor ungdom i alderen 15-17 år enn overfor straffede i eldre aldersgrupper. Det blir gitt færre forenklede forelegg til de under 18 år, som har sammenheng med færre registrerte trafikk- og smuglingsovertredelser i denne aldersgruppen. I 2025 var det registrert 250 forenklede forelegg ilagt 15-17-åringer. Det utgjør ett forenklet forelegg per 1 000 innbyggere i denne aldersgruppen, mot 47 per 1 000 i befolkningen over 18 år.
Når forenklede forelegg holdes utenfor er antallet straffede personer per innbyggere lavere i alle aldersgrupper i 2025 sammenlignet med året før, en trend som også går tilbake til 2019.
Også forelegg om bot for andre typer lovbrudd er relativt lite brukt mot ungdom under 18 år. I stedet er påtaleunnlatelser og overføring til konfliktråd dominerende som reaksjoner for denne aldersgruppen. I 2025 var det registrert 2 600 slike reaksjoner mot personer under 18 år, som utgjør 56 prosent av alle straffereaksjoner overfor 15-17-åringer. I tillegg er halvparten av de 1 300 foreleggene til personer under 18 år gitt som Betinget bot innebærer at den straffede slipper å betale den ilagte boten dersom de betingelser domstolen eller påtalemyndigheten fastsetter blir overholdt (straffeloven § 53)..
Det er også en høyere terskel for å bringe saker mot mindreårige inn for domstolen og særlig for å ilegge ubetinget fengselsstraff overfor disse. Av de totalt 550 reaksjonene i 2025 med et relativt alvorlig hovedlovbrudd som kroppsskade, var 95 prosent en strengere reaksjon enn bot, det vil si samfunnsstraff, ungdomsstraff, betinget eller ubetinget fengsel eller særreaksjon, der hovedvekten (74 prosent) var en ubetinget fengselsstraff eller særreaksjon. I de 85 tilfellene der den straffede for kroppsskade var under 18 år på gjerningstidspunktet var til sammenligning 78 prosent en strengere reaksjon enn bot og kun 12 prosent en ubetinget fengselsstraff.
Av alternativer til ubetinget fengselsstraff til ungdom som var 15-17 år på gjerningstidspunktet ble det i 2025 registrert 104 dommer på betinget fengsel, 143 på samfunnsstraff og 221 på ungdomsstraff. Det er en betydelig økning i bruk av ungdomsstraff sammenlignet med de foregående årene, også når man ser på ungdomsstraff og betinget fengsel med vilkår om ungdomsoppfølging samlet: fra et snitt på 185 i perioden 2019-2024, til 236 i 2025. I tillegg var det dette året 19 dommer på ubetinget fengsel og ungdomsstraff i kombinasjon.
Ved lovendringer som trådte i kraft 1. september og 1. desember 2024, ble de rettslige rammene for bruk av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging endret og utvidet. Blant annet innebærer endringene at: Som følge av disse rettslige endringene er kategoriseringen av «Undertype reaksjon» i statistikken endret fra og med 2024-årgangen slik at undertypen «Ungdomsoppfølging» utgår og nye typer for «Ungdomsstraff, ungdomsoppfølging eller oppfølging i konfliktråd» og «Mekling i konfliktråd» inngår i stedet. For en fulltelling av reaksjoner med ungdomsstraff summeres alle reaksjoner med reaksjonstypen «Ungdomsstraff» samt reaksjonstypen «Ubetinget fengsel og annen» der undertypen er «Ungdomsstraff (etc.)». For å sammenligne bruken av ungdomsstraff med årganger før 2024 er det nødvendig å inkludere dommer på betinget fengsel (eller ubetinget og betinget fengsel) med «Ungdomsoppfølging» som undertype.
Fra fall til vekst i straffede for alvorlig ungdomskriminalitet
Straffede under 18 år med vold og mishandling som hovedlovbrudd er et unntak fra den generelle nedgangen for straffede i alle aldersgrupper i senere år. Sett over lengre tid har det vært en betydelig nedgang i ungdom straffet med betinget påtaleunnlatelse, forelegg eller dom hvor et lovbrudd innen vold og mishandling var hovedlovbruddet, fra 3,9 per 1 000 innbyggere i 2007 til 1,7 i 2013. Deretter har det vært økning for denne gruppen tilbake til 3,0 per 1 000 innbyggere i 2025.
Selv om gutter er overrepresentert blant de straffede under 18 år for de fleste lovbruddstypene innen vold- og mishandling, er denne langsiktige trendene nokså lik for jenter og gutter. I 2025 var det blant straffede med hovedlovbrudd innen vold og mishandling 1,4 per tusen jenter og 7,4 per tusen gutter i alderen 15-17 år.
Trenden beskrevet over gjelder også når vi ser på de mest alvorlige volds- og seksuallovbruddstypene – voldtekt, kroppsskade, ran og grov kroppskrenkelse – sett under ett. Nivået for disse lovbruddstypene lå i 2007 samlet sett på 1,5 straffet per 1 000 ungdommer i alder 15-17 år. Deretter ble raten halvert, til 0,6 per 1 000 i 2014, for så å øke tilbake til 1,4 per 1 000 i 2025.
Trenden varierer imidlertid for hver av disse typene alvorlige lovbrudd og fordelingen mellom dem er dermed endret. En større andel utgjøres nå av ran og grov kroppskrenkelse, og en mindre andel av kroppsskade. For ungdom straffet for voldtekt, som i hovedsak handler om seksuell omgang med barn under 14 år, er nivået mer stabilt gjennom hele perioden.
1. juli 2025 trådte «samtykkeloven» i kraft, som medførte en utvidelse av den juridiske definisjonen av voldtekt. Endringen innebar et nytt første ledd i straffeloven § 291 om voldtekt, som fastsetter at seksuell omgang uten samtykke regnes som voldtekt, med en strafferamme på inntil 6 års fengsel. Ikrafttredelsen innebærer at enkelte handlinger som tidligere ble rammet av straffeloven § 297 om seksuell handling uten samtykke – med strafferamme på inntil 1 års fengsel – nå omfattes av voldtektsbestemmelsen i stedet.
