Den sesongjusterte nettofordringsraten steg fra 84 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2019 til 126 prosent ved utgangen av 2024. Dette reflekterer at verdien av husholdningenes finansielle nettoformue har vokst mye raskere enn sektorens disponible inntekt i løpet av 5-årsperioden.
Hovedbildet kan forklares av både høye nettogevinster og høye nettofinansinvesteringer. I 2024 utgjorde nettogevinstene hele 315 milliarder kroner, mens nettofinansinvesteringene er beregnet til 50 milliarder kroner. Husholdningenes nettofinansinvesteringer i 5-årsperioden er beregnet vesentlig høyere enn de gjennomsnittlige nettofinansinvesteringene per år i 23-årsperioden fra og med 2002 til og med 2024. Utviklingen kan forklares av finansielle investeringer på et høyt nivå og moderat gjeldsvekst, særlig i siste del av 5-årsperioden.
Det er bankinnskudd og verdipapirfondsandeler som skiller seg ut blant investeringene. Bankinnskuddene økte med rekordhøye transaksjoner under de to pandemiårene 2020 og 2021, mens nettotegningen av verdipapirfond har økt kraftig mot slutten av 5-årsperioden. Investeringen i verdipapirfond var på hele 56 milliarder kroner i 2024, som er godt over gjennomsnittet i den siste 5-årsperioden som er anslått til 33 milliarder kroner per år. Det foreligger få indikasjoner på at husholdningene har trukket på oppsparte reserver, for eksempel for å finansiere forbruksutgifter.
Etter to år med svært moderat gjeldsvekst tiltok gjeldsveksten noe i 2024. Vekstratene i den siste 3-årsperioden er imidlertid beregnet vesentlig lavere enn den gjennomsnittlige vekstraten per år i 23-årsperioden. Gjeldsveksten gjenspeiles av den sesongjusterte gjeldsraten som ble redusert med mer enn 8 prosentpoeng i 2024. Gjeldsraten har falt fra 242,1 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2. halvår 2021 til 221,9 prosent ved utgangen av 2024. Utviklingen i raten indikerer at husholdenes gjeldsbyrde er redusert i betydelig grad de siste 2,5 årene.
Renteoppgangen de siste årene fikk fullt gjennomslag i husholdningenes rentekostnader i 2024. Vi må tilbake til desember 2008 for å finne en rente på lån fra banker og kredittforetak som er høyere enn lånerenten i desember i fjor. Husholdningenes rentebelastning overfor banksektoren økte fra 9,8 prosent av disponibel inntekt i 2023 til 10,9 prosent i 2024. Indikatoren ligger nå betydelig høyere enn gjennomsnittet for den siste 15-årsperioden fra og med 2010 til og med 2024 som er anslått til 6,7 prosent av disponibel inntekt per år.
I 2024 ble det gjennomført en tallrevisjon av tidsserier i husholdningenes finansregnskap. De viktigste revisjonene inkluderer verdien av fast eiendom i utlandet, som ble reklassifisert fra andre fordringer til annen egenkapital; verdien av utenlandske husholdningers eiendom i Norge som ble flyttet fra annen gjeld på husholdningenes balanse til annen egenkapital på private ikke-finansielle foretaks balanse; og en oppjustering av husholdningenes lån til private ikke-finansielle foretak som skyldes oppdatert informasjon om fordringsforholdet. Transaksjonene i pensjonsforsikring ble også nedjustert. Årsaken er at g-regulering av pensjonsbeholdningene i offentlig tjenestepensjonsordninger er blitt reklassifisert fra å være transaksjon til å bli verdiendring.
Det er også foretatt en ny vurdering av klassifiseringen av kortsiktige og langsiktige lån fra bankene. Dette har endret avgrensningen av korte lån i forhold mot lange lån for låntakerne fra og med 1. kvartal 2018, men problemstillingen påvirker ikke makrobildet for husholdningene.