Næringenes økonomiske utvikling

Oppdatert: 25. oktober 2023

Neste oppdatering: 23. april 2024

Endring i omsetning innen bygge- og anleggsvirksomhet
Endring i omsetning innen bygge- og anleggsvirksomhet
2021 - 2022
9,8
%
Utvalgte næringers økonomiske utvikling. Foretak. Foreløpige tall. Prosent endring.
Utvalgte næringers økonomiske utvikling. Foretak. Foreløpige tall. Prosent endring.
2021 -20222020 -2022
SysselsatteOmsetningSysselsatteOmsetning
Industri-0,516,2-0,921,8
Vann, avløp, renovasjon2,515,82,735,6
Bygge- og anleggsvirksomhet2,99,84,618,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner2,17,33,520,4
Transport og lagring1 3,334,31,854,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet23,939,018,662,8
Informasjon og kommunikasjon3,111,28,021,6
Omsetning og drift av fast eiendom-3,29,0-2,318,1
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting2 15,929,119,739,5
Forretningsmessig tjenesteyting7,224,08,424,1
Annen tjenesteyting1,510,03,823,0
1Næring 06 har vært ekskludert fra årgang 2018 til og med årgang 2020. Fra og med årgang 2021 er også næring 35 og 49.5 inkludert i statistikken, i tillegg til næringshovedområdene P, Q og R.
2Fra og med årgang 2022 er næringshovedgruppe 70.1 Hovedkontortjenester inkludert i område M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Endelige tall etter næringshovedgruppe. Foretak
    Endelige tall etter næringshovedgruppe. Foretak1
    2021
    ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
    Bergverksdrift og utvinning1 15264 4531 139 708,41 153 391,1995 641,537 077,75 142,7
    Industri17 944221 179883 805,5840 421,4234 100,9153 623,731 735,0
    Vann, avløp, renovasjon1 3429 87740 284,540 200,110 874,36 470,52 040,3
    Bygge- og anleggsvirksomhet59 582264 833679 956,9674 055,0211 542,3159 036,827 742,0
    Varehandel, reparasjon av motorvogner49 327377 4762 155 780,8593 204,0289 769,0186 261,621 528,0
    Transport og lagring21 098137 478396 088,5395 363,6123 875,474 146,547 454,7
    Overnattings- og serveringsvirksomhet12 81993 12582 045,281 393,033 946,429 434,63 571,7
    Informasjon og kommunikasjon20 159105 520307 245,0303 988,5137 337,890 753,321 717,5
    Omsetning og drift av fast eiendom54 17131 861202 516,0200 261,3112 694,918 957,279 209,4
    Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting54 705147 648293 433,9292 712,7151 810,3112 527,86 473,0
    Forretningsmessig tjenesteyting21 897131 607171 081,7169 906,489 586,864 503,520 154,4
    Annen tjenesteyting16 27128 69721 964,421 000,412 362,28 248,5633,7
    1Merverdiavgift er ikke inkludert.
    Standardtegn i tabeller
  • Endelige tall etter sysselsettingsgruppe. Foretak
    Endelige tall etter sysselsettingsgruppe. Foretak1
    2021
    ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Lønnskostnader (mill. kr)
    0-1 sysselsatte298 735125 992704 061,3630 154,3240 721,722 156,7
    2-9 sysselsatte86 032338 254697 477,3507 466,6217 701,5151 254,2
    10-19 sysselsatte15 669209 405542 857,1354 274,5148 953,6114 305,2
    20-49 sysselsatte8 640254 608773 532,2511 458,6215 805,4157 325,0
    50-249 sysselsatte3 553344 5971 323 835,5925 588,9361 297,0230 670,5
    250 eller flere sysselsatte695538 7562 802 040,32 198 930,71 448 081,7339 697,4
    1Merverdiavgift er ikke inkludert.
    Standardtegn i tabeller
  • Endelige tall etter fylke. Bedrifter
    Endelige tall etter fylke. Bedrifter1 2
    2021
    Antall bedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)Lønn (mill. kr)
    Viken103 241386 4901 354 434,5180 241,4
    Oslo77 101335 4931 254 569,8181 927,1
    Innlandet30 009103 593312 498,7:
    Vestfold og Telemark35 685124 221381 000,053 988,8
    Agder26 30493 351264 536,238 002,1
    Rogaland35 349186 563572 644,691 799,3
    Vestland49 055206 658709 815,290 454,4
    Møre og Romsdal20 17686 260288 116,337 604,8
    Trøndelag - Trööndelage35 031144 905405 009,864 309,5
    Nordland - Nordlánnda17 46969 301205 904,328 696,6
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku18 25769 197180 306,228 427,6
    Svalbard2971 2603 319,4703,5
    1Merverdiavgift er ikke inkludert.
    2Fylkesfordelte tall for næring 53, årgang 2020, ble korrigert 17.01.2023.
    Standardtegn i tabeller
  • Endelige tall etter landsdeler. Bedrifter.
    Endelige tall etter landsdeler. Bedrifter.1
    2021
    Antall bedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)Lønn (mill. kr)
    Oslo og Viken180 342721 9832 609 004,2362 168,5
    Innlandet30 009103 593312 498,7:
    Agder og Sør-Østlandet61 989217 572645 536,291 991,0
    Vestlandet104 580479 4811 570 576,1219 858,5
    Trøndelag35 031144 905405 009,864 309,5
    Nord-Norge36 023139 758389 529,957 827,6
    Uoppgitt landsdel1067 1911 002 678,4:
    1Merverdiavgift er ikke inkludert.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Næringenes økonomiske utvikling gir informasjon om aktiviteten i norsk næringsliv. Statistikken er basert på både registerdata , spørreundersøkelser og andre kilder som f.eks. årsregnskap. Statistikken publiseres for næringshovedområdene B-J, L-N og P-S, på foretaks- og bedriftsnivå.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Foretak

I denne statistikken er foretak lik juridisk enhet til og med årgang 2021.

Fra og med årgang 2022 er foretak definert som følger: Foretaket består av den minste kombinasjon av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til anvendelsen av sine løpende ressurser. Et foretak utøver én eller flere aktiviteter på ett eller flere steder. Et foretak kan bestå av en enkelt juridisk enhet.

Juridisk enhet

Med juridisk enhet menes juridiske personer som er anerkjent i henhold til nasjonal lovgivning, uavhengig av de personer eller institusjoner som eier eller er medlemmer av dem, eller fysiske personer som utøver økonomisk virksomhet som personlig næringsdrivende. Eksempel på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak etc. Juridisk enhet utgjør registreringsenheten i Enhetsregisteret. De juridiske enheter er:

• Juridiske personer som er anerkjent i henhold til lovgivningen uavhengig av de personer eller institusjoner som eier dem eller er medlemmer av dem

• Fysiske personer som utøver økonomisk virksomhet som selvstendig næringsdrivende

Bedrift

I SN er bedrifter definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1.1. i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar, samt familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra a-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme foretak, men kan være registrert som ansatt i flere foretak samtidig.

Lønnstakere i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens Næringenes økonomiske utvikling sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i Næringenes økonomiske utvikling vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer representeres i statistikken bare i næringsundergruppen 78.200 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i statistikken.

Deltidsansatte

Deltidsansatte er lønnstakere som har avtalt arbeidstid mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

NO-post

+ Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig

p3000

+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri

p3100

+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet

p3200

+ Uopptjent inntekt

p3500

+ Leieinntekt fast eiendom

p3600

+ Leieinntekt fast eiendom, avgiftspliktig

p3605

+ Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv.

p3650

+ Annen leieinntekt

p3695

+ Provisjonsinntekt

p3700

+ Lisens-, patent- og royaltyinntektp3710

+ Annen driftsrelatert inntekt

p3900

= Omsetning

For næringshovedområde P og Q har tilskudd i næringsoppgavepost 3400 blitt definert som markedsrettet omsetning. Dette er dermed inkludert i omsetningsbegrepet for områdene.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

NO-post

+ Omsetning

- Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

p4295

- Beholdning av egen tilvirkede anleggsmidler

p4995

- Varekostnad for solgte handelsvarer

= Produksjonsverdi

Produktinnsats

Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit. For variable hvor næringsoppgavepost ikke er oppgitt er data innhentet fra spørreskjema som sendes til foretak i utvalget. Produktinnsats publiseres ikke direkte i statistikken, men inngår som komponent i variabelen bearbeidingsverdi til faktorpriser.

NO-post

+ Varekostnad

p4005

- Varekostnad for solgte handelsvarer

+ Fremmedytelse

p4500

+ Annen oppgavepliktig godtgjørelse

p5300

+ Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS

p5600

+ Frakt og transportkostnad vedrørende salg

p6100

+ Energi, brensel vedrørende produksjon

p6200

+ Leie lokale

p6300

+ Leasingleie av bil

p6310

+ Lys og varme

p6340

+ Renovasjon, vann, avløp, renhold m.m.

p6395

+ Leie maskiner, transportmidler, inventar m.m.

p6400

+ Verktøy, inventar mv, som ikke aktivere

p6500

+ Reparasjon, vedlikehold av bygning

p6600

+ Reparasjon, vedlikehold, annet

p6695

+ Fremmed tjeneste

p6700

+ Elektronisk kommunikasjon, porto mv

p6995

+ Drivstoff, transportmidler

p7000

+ Vedlikehold mv. transportmidler

p7020

+ Forsikring og avgifter på transportmidler

p7040

+ Bilkostnader, bruk av privat bil i næring

p7080

+ Privat bruk av el. kommunikasjon

p7098

+ Privat bruk av bil i næring

p7099

+ Reise, diett og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig

p7155

+ Reise, diett og bilgodtgjørelse, ikke oppgavepliktig

p7165

+ Provisjonskostnad

p7295

+ Salgs og reklamekostnad

p7330

+ Representasjonskostnader, med fradragsrett

p7350

+ Representasjonskostnader

p7370

+ Kontingent og gave

p7490

+ Kontingenter med fradragsrett

p7495

+ Forsikringspremie

p7500

+ Lisens, patentkostnad, royalty og lign.

p7600

+ Annen driftskostnad

p7700

+ Reise, diett og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig

p7155

= Produktinnsats

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

No-post

+ Produksjonsverdi

- Produktinnsats

+ Offentlig tilskudd/refusjon

p3400

- Spesielle offentlige avgifter vedrørende salg

p3300

= Bearbeiding til faktorpriser

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

NO-post

+ Lønn, feriepenger mv.

p5000

+ Arbeidsgiveravgift

p5400

+ Innberetningspliktig pensjonskostnad

p5420

+ Annen personalkostnad

p5900

= Lønnskostnad

Lønn

Omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader

Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Utgiften betraktes ikke som en lønnskostnad i statistikken, men som en fremmedytelse

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelse av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Bruttoinvestering

Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift. Finansiell leasing inngår fra 2019 i definisjonen for alle næringshovedområder i tillegg til industri

Saldopost

+ Bygg og anlegg

p0520

+ Tomter og grunnareal

p0530

+ Boliger m.m.

p0540

+ Skip, rigger og fly

p0550

+ Varebiler m.m.

p0560

+ Kontormaskiner

p0570

+ Andre driftsmidler

p0580

= Bruttoinvesteringer

Fra enheter som er underlagt rederibeskatningsordningen (Sjøfart) hentes opplysninger ikke fra årsregnskapet, da administrative kilder ikke er tilgjengelig.

Implementering av IFRS16 gjør at bruttoinvesteringer fra 2019 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Enheter som frem til 2019 har hatt operasjonelle leasingavtaler av driftsmidler må som hovedregel fremover balanseføre disse driftsmidlene, som en rett til å bruke en eiendel. Effekten blir en økt balanseverdi, som for 2019 vil opptre som en tilgang ved finansiell leasing. Effekten ses ikke i saldoskjemaene.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Navn: Næringenes økonomiske utvikling
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

23. april 2024

Seksjon for næringslivets strukturer

Tallene publiseres hovedsakelig på nasjonalt nivå.

Statistikken publiseres årlig. Foreløpige tall publiseres ca. 10 måneder etter statistikkårets utløp, mens endelige tall publiseres ca. 17 måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Næringenes økonomiske utvikling gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringene på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjemaer.

Statistikken følger normen til Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Næringshovedområde B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, ble første gang publisert i 1876.

Varehandel og reparasjon av motorvogner, organisert under næringshovedområde G, ble publisert for første gang i 1956.

Statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet ble første gang publisert i 1966.

Næringslivtjenester og omsetning og drift av fast eiendom ble første gang publisert i 1979.

Avløps- og renovasjonsvirksomhet ble første gang publisert i 1995. Fra og med 2008-årgangen er også vannforsyning og gjenvinning inkludert.

Annen tjenesteyting ble første gang publisert i 1995.

Sektorene informasjon og kommunikasjon, transport og lagring, og overnattings- og serveringsvirksomhet, fikk publisert tall for deler av sektoren i 1998, og endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå i 1999.

Fra og med 5. November 2019 ble alle overnevnte statistikker slått sammen til en felles publisering under navnet Næringenes økonomiske utvikling.

Undervisning, helse- og sosialtjenester og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter er publisert fra og med årgang 2021.

Næringshovedgruppe 70.1, Hovedkontortjenester, er publisert fra og med årgang 2022.

Næringenes økonomiske utvikling produseres for å oppfylle kravene i EUs forordring for næringslivsstatistikk (EBS), og med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for Næringenes økonomiske utvikling på oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Datainnsamling til Næringenes økonomiske utvikling omfatter opplysninger om sysselsetting. I denne statistikken telles både hel- og deltidsansatte som sysselsatte, og tallet representerer et gjennomsnitt for året. Opplysninger om sysselsetting finnes også i Nasjonalregnskapet og i annen sysselsettingsstatistikk.

Mens næringenes økonomiske utvikling kan gi sysselsettingstall på detaljert næringsnivå, og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variabler, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvis tall med kort produksjonstid. Arbeidskraftundersøkelsen og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene, og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Næringenes økonomiske utvikling følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

I tillegg til Næringenes økonomiske utvikling, publiseres det også terminvis omsetningsstatistikk på bedriftsnivå. Omsetning sjekkes mellom deler av populasjonene i de to statistikker.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Alle foretak med markedsrettet aktivitet innenfor næringshovedområdene B-J, L-N og P-S, skal normalt være med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere utarbeides det statistikk på bedriftsnivå. Det er verdt å merke seg at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av virksomhetene i foretaket.

Unntaket for å være med i statistikken er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500 (for næringskode 52.221, drift av havner og kaianlegg, er det besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken).

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet innenfor de relevante næringshovedområdene.

Det er også unntak for næringer som ikke har markedsrettet aktivitet. Næringer som ikke inkluderes av denne grunn er: 68.201 og 81.109.

Organisasjonsformene «Forening/lag/innretning» (FLI) og «Stiftelse» (STI) regnes vanligvis ikke som markedsrettete næringer, men det er gjort unntak for enkelte næringer i denne statistikken. I næringshovedområde R er toppfotballklubber inkludert i næring 93.120. Disse klubbene har i hovedsak organisasjonsform FLI. Klubber som er inkludert og definert som markedsmessig omsetning i statistikken er klubber som har spilt i eliteserien minimum ett av de siste fire årene til og med statistikkåret.

For næringshovedområde P og Q har tilskudd i næringsoppgavepost 3400 blitt definert som markedsrettet omsetning. Dette er dermed inkludert i omsetningsbegrepet for områdene. I tillegg har organisasjonsformene FLI og STI blitt definert som markedsrettete næringer. Dette gjelder blant annet for 88.911 barnehager innen næring Q.

Enkeltpersonforetak som rapporterer driftsinntekter i skattemeldingen er fra og med årgang 2022 inkludert i populasjonen uavhengig av driftsinntektenes størrelse.

Datakilder

For hele populasjonen hentes det, der det er tilgjengelig, næringsoppgaver, Merverdiavgiftsregisteret og saldoskjema fra skatteetaten, årsregnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund, og sysselsettingstall fra a-ordningen. I tillegg sendes det spørreskjema til foretakene i utvalget.

For næring 35.1 er kilden økonomisk og teknisk rapportering (eRapp) til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Alle foretak med omsetningskonsesjon for elektrisk kraft er pålagt denne rapporteringen. SSB mottar dataene via datautvekslingsavtale med NVE. For foretak i 35.1 som ikke rapporterer i eRapp så benytter vi samme kilder som for de øvrige næringene i statistikken.

For næring 06 så er kilden statistikken for Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester.

Utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdene i statistikkåret. Populasjonen inndeles i strata etter næring og antall sysselsatte. Basert på disse strataene trekkes et representativt utvalg av foretak med en bedrift. Det er satt en nedre grense på 1.000.000 kroner i årlig omsetning for at foretaket skal kunne trekkes til utvalget. Foretak som har tilknyttet mer enn 1 lokalt avgrenset funksjonell enhet (bedrift) inkluderes automatisk i utvalget. Innenfor enkelte strata kan dette i praksis bety at det totalt blir fulltelling.

Datainnsamling

Foretakene i utvalget får tilsendt skjema til elektronisk innrapportering gjennom Altinn. Foretak som ikke svarer ilegges tvangsmulkt. Gjennom skjemaene hentes det inn detaljert informasjon om foretakenes økonomi, som sammen med næringsoppgave og tilhørende saldoskjema, samt sysselsettingstall fra a-ordningen, danner et fullstendig grunnlag for variablene det produseres statistikk for. Foretakene blir bedt om å fordele de økonomiske størrelsene på bedriftene sine.

For foretak som ikke er en del av utvalget hentes omsetning fra næringsoppgaven hvis den foreligger. Hvis næringsoppgave ikke foreligger hentes omsetning fra Merverdiavgiftsregisteret. Sysselsetting hentes fortsatt fra a-ordningen, men blir i noen tilfeller beregnet basert på omsetningen.

Editering og beregninger

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Både skjemaopplysninger og næringsoppgaver kontrolleres og editeres. Årsregnskapet er en viktig kilde for dette arbeidet. Andre kilder er fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret og opplysninger fra foretakene selv.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var til og med 2010 basert på rateestimat, i forhåndsdefinerte strata.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra a-ordningen, mot tidligere fra Aa-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn to lenker som beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall: side for registerbasert sysselsetting og nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Vi gjør også oppmerksom på at næringsstandarden er endret fra og med statistikkåret 2008 (overgang fra SN2002 til SN2007), hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

Fra og med 2015-årgangen er skjemaene levert på Altinn. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil kan for eksempel være feil ved koding, eller feil som oppstår under innlasting eller editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom utvalget og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med statistikkpubliseringen. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Merverdiavgiftsregisteret og a-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Næringenes økonomiske utvikling er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Endelige tall publiseres ca. 16 måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og bedrifter er inkludert.

Kontakt

Næringenes økonomiske utvikling

naringer@ssb.no

Heidi Bekkevold Backe

heidi.backe@ssb.no

40 81 13 22

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42