Den norske kirke

Rapporteringsenheten for denne statistikken er soknet. I følge trossamfunnsloven er soknet den grunnleggende enhet i Den norske kirke (Dnk). I hvert sokn skal det være et menighetsråd. I kommuner med flere sokn skal det i tillegg være et kirkelig fellesråd. I henhold til trossamfunnsloven skal det føres register over personer som blir døpt, konfirmert, vigslet til ekteskap og jordfestet i Den norske kirke, samt over personer som melder seg inn i eller ut av Den norske kirke. Døpte omfatter både barne- og voksendåp. Dåpstall fra og med 2016, viser totalt antall døpte. Tallet kan derfor ikke sammenlignes med tidligere års indikator da denne viste utførte dåpshandlinger. Vigsler omfatter bare kirkelige vigsler i Norge. For det totale antall ekteskapsinngåelser henvises det til befolkningsstatistikk. Gravferd er en fellesbetegnelse på handlingen som foregår når den døde skal gravlegges. En gravferd kan foregå ved kremasjon eller kistebegravelse. Medlemmer i Den norske kirke omfatter også tilhørige, det vil si ikke døpte under 18 år med foreldre som er medlem i Den norske kirke. Tilhørighetsordningen ble opphørt ved trossamfunnsloven av 1.1.2021.

Navn: Den norske kirke
Emne: Kultur og fritid

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Laveste publiseringsnivå i SSB er kommune.

Årlig innsamling. Publisering i KOSTRA på kommunenivå, foreløpige tall 15. mars, endelige tall 15. juni. Publisering på bispedømmenivå i slutten av juni.

Mikrodata lagres i samsvar med Datatilsynets retningslinjer.

Inntil statistikkåret 2004 ble årsstatistikken samlet inn på papirskjema av Norsk senter for forskningsdata (NSD) og publisert i Kirkedatabasen, fra 1998. Kirkestatistikk i Kirkedatabasen blir publisert på soknenivå. Eldre/historisk statistikk finnes på kirken.no, statistikk fra 1950 Kirken i tall.

Fra og med statistikkåret 2005 skjer rapportering av Årsstatistikk for Den norske kirke elektronisk på KOSTRA-skjema til SSB. Kirkerådet er oppdragsgiver og finansierer statistikken. Formålet med statistikken er å gi informasjon om virksomheten i menighetene i Dnk.

Viktige brukere er Kulturdepartementet (KUD), Kirkerådet, bispedømmer, kirkelige fellesråd, andre kirkelige organisasjoner tilknyttet Dnk, samt forskere og media. Statistikken er også relevant i forhold til andre statistikker i SSB. Her kan nevnes tros- og livssynsamfunn statistikk, regnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd og personellstatistikk for Dnk.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken er også relevant i forhold til andre statistikker i SSB. Her kan nevnes tros- og livssynsamfunnstatistikk, regnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd og sysselsettingsstatistikken.

Data blir hentet inn med totrinnshjemmel, lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) § 10, samt forskrift om kirkeordning for Den norske kirke § 12 siste ledd med hjemmel i lov av 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) § 12 annet ledd.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle geografiske sokn i Den norske kirke, unntatt Svalbard. Statistikken omfatter ikke kirkelige handlinger i utlandet eller ved institusjoner (sjukehus, fengsel), døvekirken, feltprestkorpset o.a. som har egen kirkebokføring. Det er det enkelte menighetsråd i samarbeid med soknepresten som er ansvarlig for å sende inn skjemaet og rapporteringsenheten er det enkelte sokn. Det blir innhentet opplysninger om innmeldinger, utmeldinger, kirkelige handlinger, gudstjenester, opplæring og diakoni, barnehage- og skole kontakt, kirkemusikk og kulturarbeid, frivillig arbeid og ofringer. I hovedsak inkluderer statistikken virksomhet som prestene, menighetsråd og dets ansatte har ansvar for.

Datakilder: Kirke KOSTRA henter inn data fra flere kilder, blant annet kommuneregnskapet, Den norske kirkes medlemsregister, diverse registre for sysselsettingstall og SSBs befolkningstall per 31.12 i statistikkåret. Tjenestedata blir hentet inn via KOSTRA skjema 28, Årsstatistikk for Den norske kirke.

Utvalg: Fulltelling. Statistikken er en fulltelling blant alle geografiske sokn som er registrert i Virksomhetsregisteret i det aktuelle rapporteringsåret. De siste årene er det blitt færre enheter i statistikken. Årsaken til at det hvert år er færre enheter i statistikken, er sammenslåinger av sokn, delvis permanente sammenslåinger, delvis forsøksordninger. Alle sokn har rapportert de siste årene.

Elektronisk skjema sendes inn til SSB fra hvert sokn. Rapporteringsperioden starter i begynnelsen av januar og rapporteringsfristen er 20. januar. De elektroniske skjemaene har flere innebygde kontroller ved registreringen. Etter mottak blir opplysningene kontrollert og editert hos SSB før sammenstilling og publisering. Mottatte data blir kontrollert for dubletter, felter som er blanke, i forhold til fjorårets data og logiske feil. Med editering menes kontroll, gransking og endring av data.

Ved omleggingen av rapporteringen til SSB i 2005, ble det utarbeidet et nytt skjema. I det nye skjemaet er det gjort en utvikling og forenkling av spørsmålsformuleringer, som kan gi noe utslag i forhold til tidligere registrert statistikk. Bl.a. er det i det nye skjemaet slik at i hovedsak skal kirkelige handlinger registreres bare i soknet hvor handlingen fant sted. Dette vil kunne gi noe utslag på kommunenivå, men på landsnivå vil det være bedre kontinuitet. Enkelte opplysninger fra det gamle skjemaet er gått ut, og nye er blitt lagt til. De viktigste opplysningene i skjemaet er videreført med tanke på kontinuitet fra den tidligere statistikken.

Den norske kirke tok i bruk nytt digitalt verktøy for inn- og utmelding i 2016. Dette førte til høye tall for utmeldte i 2016.

Ved utfylling av skjemaene i sokn kan det oppstå feil. Mange slike feil blir funnet ved hjelp av kontroller, og blir rettet. Det er også mulighet for feil ved måling i soknene. For opplysninger som blir hentet fra kirkebok, dagsregister osv. regnes dataene for å være av god kvalitet, mens det for opplysninger som ikke blir løpende registrert kan være større feilmarginer. For noen av de diakonale samarbeidstiltakene mellom menigheter kan det forekomme dobbeltføringer. Det kan også oppstå feil etter mottak i SSB, ved overføring av data osv.