Nesten 9 av 10 ukrainere hadde vedvarende lavinntekt i 2024

I kjølvannet av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, har totalt om lag 92 000 ukrainere ankommet landet (UDI, 2025), noe som utgjør den største flyktningtilstrømningen til Norge. Ukrainerne er dermed den største flyktninggruppen bosatt i Norge i dag (Strøm, 2025).

I denne artikkelen ser vi på hvordan det går med de nyankomne ukrainerne økonomisk. Ved å se på de om lag 67 000 ukrainerne som ble bosatt i landet i løpet av perioden 2022 frem til utgangen av 2024, undersøker vi:

• Andelen med vedvarende lavinntekt blant ukrainske flyktninger som innvandret i 2022 og inntektssammensetningen deres.
• Andelen med årlig lavinntekt blant ukrainske flyktninger som innvandret i 2022, 2023 og 2024 og inntektssammensetningen deres (kohortanalyse).

Tallene er her basert på statistikk om inntekt og formue for husholdninger.

Flest kvinner og barn

Ettersom vi er interessert i å måle forekomsten av vedvarende lavinntekt blant ukrainske flyktninger, begrenser vi populasjonen til ukrainere som ankom i 2022 og som fremdeles var bosatt i Norge ved utgangen av 2024. Institusjonsbeboere og aleneboende studenterPersoner som bor alene siste året i perioden og som mottar studielån.Lukk er utelatt.

Vi starter med å beskrive gruppens sammensetning etter sentrale kjennetegn som alder, kjønn, husholdningstype, utdanningsnivå og bosettingsmønster, før vi undersøker om disse kjennetegnene sammenfaller med forskjeller i forekomsten av vedvarende lavinntekt.

Omtrent to av tre i populasjonen er kvinner, og en stor andel av disse er i alderen mellom 35-44 år. Samtidig utgjør barn en betydelig andel. Blant de under 18 år er kjønnsfordelingen jevn, i motsetning til de øvrige aldersgruppene. Konsekvensene av utreiserestriksjonene for menn i «stridsfør» alder i Ukraina er med andre ord tydelig.

Ser vi videre på husholdningstyper, utgjør par med barn omtrent en tredjedel av populasjonen. Flerfamiliehusholdninger, aleneboende og enslige forsørgere følger deretter, og utgjør henholdsvis 19, 18 og 17 prosent av populasjonen. Når vi ser på husholdningstype, og kjennetegn for øvrig, er det husholdningstypen i det siste året av lavinntektsperioden som gjelder. Det betyr at personer kan ha endret husholdningstype over tid, for eksempel gått fra aleneboende til parhusholdning.

Ukrainere som innvandret i 2022 har et gjennomgående høyt utdanningsnivå. Av de over 17 år har halvparten utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. 17 prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste oppnådde utdanningsnivå, mens 12 prosent har videregående utdanning som høyeste. De resterende 22 prosentene har uoppgitt utdanning.

Samtidig ser vi at de ukrainske flyktningene som bosatte seg i Norge i 2022, og som fremdeles var bosatt ved utgangen av 2024, hadde et relativt spredt bosetningsmønster, målt ved sentralitetsindeksen. Indeksen gjenspeiler avstanden til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra grunnkretsene i kommunen (Høydahl, 2020). Færrest bor i de aller mest og minst sentrale kommunene, altså henholdsvis sentralitet 1 og 6, mens de resterende 80 prosentene fordeler seg nokså jevnt mellom sentralitet 2-5. Bosetningsmønsteret reflekterer i stor grad bosettingspolitikken, der ukrainske flyktninger har blitt aktivt spredt ut over kommunene i landet (Hernes et al., 2023).

Nesten 90 prosent av ukrainere hadde vedvarende lavinntekt i 2024

Årlig lavinntekt kan være alvorlig, men det blir spesielt utfordrende når husholdningen forblir i lavinntekt over lengre tid. Ved måling av vedvarende lavinntekt legger vi til grunn at populasjonen har vært bosatt i Norge i alle de tre årene vi måler for. Perioden vi ser på her er fra 2022 til 2024. Som nevnt begrenser vi populasjonen til ukrainere som ble bosatt i Norge i løpet av 2022, og som fremdeles var bosatt i Norge ved utgangen av 2023 og 2024. Denne gruppen utgjorde om lag 22 500 personer. Av disse hadde 20 100 vedvarende lavinntekt, tilsvarende 89 prosent. Sammenliknet med andre flyktninggrupper de siste årene, er det nokså vanlig med såpass store andeler med vedvarende lavinntekt blant dem med kort botid (Hattrem, 2024; Omholt, 2025).

Når vi nå ser på andelen med vedvarende lavinntekt blant personer som innvandret fra Ukraina i 2022, vil gjennomsnittsinntekten over tre år være påvirket av de til dels svært lave årsinntektene i ankomståret, selv om de kan ha opplevd bedring i husholdningsinntektene. Blant ukrainerne med vedvarende lavinntekt i perioden 2022-2024, var det «kun» 71 prosent som også hadde årlig lavinntekt i 2024. Dette tilsier altså at det er en del i denne gruppen som opplever bedring i husholdningsinntektene ettersom botiden øker.

Lavere andel med vedvarende lavinntekt blant høyt utdannede, sentralt bosatte og par uten barn

Det er noen forskjeller i andelen med vedvarende lavinntekt blant de ukrainske flyktningene som innvandret i 2022 når en ser på demografiske kjennetegn, selv om andelene i seg selv fremdeles er svært høye. Vi finner minimale kjønnsforskjeller i andelen med vedvarende lavinntekt, og relativt små forskjeller mellom aldersgrupper. Stort sett ligger lavinntektsandelen på mellom 89 til 92 prosent, med unntak av for personer mellom 25-34 år, med en andel på 80 prosent.

Blant ukrainske barn som innvandret i 2022 er andelen med vedvarende lavinntekt på 92 prosent. Tidligere analyser har vist at andelen med vedvarende lavinntekt blant barn med innvandrerbakgrunn fra Ukraina lå på 78,1 prosent i 2024 (Normann, 2025). Årsaken til at tallene er ulike er fordi vi her kun inkluderer barn med innvandrerbakgrunn fra Ukraina som innvandret i 2022, mens tidligere analyser også har med barn som innvandret før 2022 og norskfødte med innvandrerforeldre med i totalen.

Lavinntektsandelen varierer ôg etter ulike type husholdninger, og er høyest blant enslige forsørgere (97 prosent) og aleneboende (91 prosent). Disse husholdningene er ofte mer utsatt for vedvarende lavinntekt fordi de som regel kun har én inntektstaker, og i førstnevnte tilfelle også har flere å forsørge. Flerfamiliehusholdninger og par med barn har noe lavere lavinntektsandeler enn gjennomsnittet, på henholdsvis 86 og 89 prosent. Lavest andel finner vi blant par uten barn (79 prosent).

Blant personer med videregående eller lavere som høyeste oppnådde grad er andelen med vedvarende lavinntekt 93-94 prosent, men tilsvarende andel er 87 prosent blant personer med universitets- og høyskoleutdanning. Lavest andel finner vi blant personer med uoppgitt utdanningsnivå (84 prosent).

Som nevnt er de ukrainske flyktningene nokså spredt utover i landet, målt ved sentralitetsindeksen. Det tegner seg og et mønster når det kommer til grad av sentralitet og andel med vedvarende lavinntekt. Blant dem som bor i de mest sentrale kommunene er lavinntektsandelene noe mindre, på 82 prosent, mot 93 prosent i de minst sentrale kommunene. Andelen med vedvarende lavinntekt øker ettersom hvor usentral kommunen er.  

Omtrent halvparten tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede

I tillegg til å vise forekomsten av vedvarende lavinntekt, vil det også være interessant å se på andre type indikatorer for økonomisk utsatthet. Nettopp fordi en såpass stor andel av populasjonen vi ser på har vedvarende lavinntekt, vil det generelt være små forskjeller mellom populasjonen generelt og de med vedvarende lavinntekt. Vi ser derfor på ukrainere som innvandret i 2022 med vedvarende lavinntekt og lavinntektsgruppen generelt, til sammenlikning. 

En av indikatorene for økonomisk utsatthet er andelen personer som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede. En person regnes som yrkestilknyttet dersom samlet yrkesinntekt er større enn to ganger folketrygden grunnbeløp (G), som i 2024 var på 122 225 kroner. Graden av yrkestilknytning har stor betydning for husholdningenes økonomiske sårbarhet og er en viktig faktor for økonomisk integrering. Svak yrkestilknytning er samtidig tett forbundet med økt risiko for lavinntekt.

Blant ukrainerne med vedvarende lavinntekt tilhørte 56 prosent en husholdning uten noen yrkestilknyttede, mens det samme gjaldt for 66 prosent av befolkningen med vedvarende lavinntekt (figur 2). Også når vi se på andelen personer som tilhører en husholdning der yrkesinntekt er største inntektskilde, finner vi at en mindre andel av lavinntektsgruppen blant befolkningen som helhet har yrkesinntekt som hovedinntektskilde sammenliknet med ukrainere med vedvarende lavinntekt. Dette tyder på at yrkestilknytningen er svakere i lavinntektsgruppen generelt. Demografisk er det visse forskjeller i disse to gruppene. I lavinntektsgruppen generelt har en større andel lav utdanning (40 prosent), mens dette gjelder en langt mindre andel blant de ukrainske flyktningene (17 prosent). I tillegg er gruppene trolig nokså ulikt sammensatt; Ukrainerne består i større grad av yngre personer i arbeidsfør alder, og har sjeldnere rett til ytelser som alderspensjon og uføretrygd.

Mange mottar sosialhjelp og bostøtte

En stor andel av ukrainerne med vedvarende lavinntekt tilhører en husholdning som mottar bostøtte (70 prosent), en ordning som er rettet mot personer med lav inntekt og høye boutgifter. Tilsvarende tilhørte 71 prosent en husholdning som mottar sosialhjelp, som gis til personer som ikke kan dekke sine løpende livsoppholdsutgifter. 61 prosent av ukrainere med vedvarende lavinntekt mottar begge ytelsene samtidig. Sosialhjelp inngår ikke i beregningen av inntekt ved vurdering av bostøtte, og er derfor ikke til hinder for å få innvilget slik støtte. Samtidig fremgår det at det ofte stilles vilkår om at mottakere av sosialhjelp skal søke bostøtte (Nyhus, Smedsvik og Haraldsvik, 2025).

… men sosialhjelpen monner mest

Selv om mange mottar disse ytelsene, varierer beløpene betydelig. Tabell 2 viser inntektssammensetningen blant husholdninger der hovedinntektstaker er innvandret fra Ukraina i 2022 og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2024. Sosialhjelp utgjorde i gjennomsnitt 23 prosent av samlet årlig inntekt blant husholdningene med vedvarende lavinntekt i 2024, og utgjorde dermed den viktigste inntektskilden etter yrkesinntekter. I kroner tilsvarte sosialhjelpen om lag 93 000 i snitt. Bostøtte utgjorde samlet sett 6 prosent av inntekten, og tilsvarte 25 000 kroner i gjennomsnitt.

For husholdninger uten vedvarende lavinntekt utgjorde sosialhjelp derimot kun 3 prosent av samlet inntekt, og bostøtte kun 1 prosent. Disse husholdningene bestod i snitt av 1,3 yrkestilknyttede og hadde i hovedsak yrkesinntekter som viktigste inntektskilde, som utgjorde 89 prosent av samlet inntekt.

Fremdeles en viss andel som mottar introduksjonsstønad

Introduksjonsprogrammet tilbys til flyktninger, med mål om å blant annet gi gode norskferdigheter og varig tilknytning til arbeidslivet. Deltakere får introduksjonsstønad tilsvarende to ganger folketrygden grunnbeløp (G) (for de over 25 år) mens de deltar i programmet. Det er fremdeles en ganske stor andel som tilhører en husholdning som mottar introduksjonsstønad i 2024 av de ukrainerne som kom i 2022. I alt gjaldt dette 35 prosent av ukrainerne, og 38 prosent blant dem med vedvarende lavinntekt. Introduksjonsstønaden utgjorde i snitt 8 prosent av samlet årlig inntekt blant husholdningene med vedvarende lavinntekt i 2024, som i kroner tilsvarte om lag 31 000 kroner.

Endringer i integreringsloven åpnet for et kortere og mer arbeidsrettet program på inntil seks måneder for flyktninger med kollektiv beskyttelse og minst videregående utdanning (IMDi, 2025). Tidligere analyser har vist at 93 prosent av ukrainerne som deltok i 2022, fulgte et slikt kort programløp, noe som trolig henger sammen med at mange har utdanning utover grunnskole (Dapi og Tyldum, 2023).

Blant flyktningene som ankom i 2022, deltok 30 prosent i introduksjonsprogrammet samme år, mens henholdsvis 53 og 17 prosent deltok i 2023 og 2024 (Statistisk sentralbyrå, 2026). Dette bidrar til å forklare hvorfor en fortsatt ser en viss andel mottakere av introduksjonsstønad i 2024. Samtidig ser vi at de fleste husholdningene som mottar introduksjonsstønad også mottar yrkesinntekter (76 prosent). Dette kan tyde på at mange har kombinert deltakelse i introduksjonsprogrammet med arbeid i løpet av året, eller har gått fra deltaker i introduksjonsprogrammet til arbeid.

Kohortanalyse

Som nevnt innledningsvis vil artikkelen ôg ta for seg andelen med årlig lavinntekt blant de ukrainske flyktningene som ankom i hvert av årene etter Russlands fullskalainvasjon. Vi går nå fra å se på gruppen som innvandret i 2022 og var bosatt ved utgangen av 2024, til å se på gruppene som kom i henholdsvis 2022, 2023 og 2024 hver for seg. Hver kohort avgrenses da til første oppholdsår, som enten var i 2022, 2023 eller 2024, uten noen ytterligere begrensning om at populasjonen må være til stede i alle år. Institusjonsbeboere og studenthusholdninger er utelatt.

Botid henger tett sammen med lavinntekt. Kort botid er oftere forbundet med lavere inntekter på grunn av svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og begrensede rettigheter til ulike stønader. Naturlig nok vil andelen med årlig lavinntekt være høy ved første oppholdsår for de ukrainske flyktningene. Dette kommer gjerne av at de fleste ikke har hatt et fullt inntektsår bak seg, og at det tar tid før man får etablert seg.

Høy årlig lavinntektsandel ved ankomst, avtagende over tid

For de ukrainske flyktningene som ankom Norge i 2022, og som til sammen utgjorde omtrent 26 000 personer, har de årlige lavinntektsandeleneMed årlig lavinntekt mener vi her personer som tilhører en husholdning som har en årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen. Inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdningens inntekt etter skatt delt på antall forbruksenheter ved å bruk av EU-skalaen.Lukk gått fra 96 prosent samme år, til 77 prosent året etter, og falt ytterligere 12 prosentpoeng til 66 prosent i 2024 (figur 3). Også blant 2023-kohorten, som var omtrent like stor i størrelse, ser vi at lavinntektsandelene falt med 18 prosentpoeng fra første oppholdsår til andre. Blant de ukrainske flyktningene som ankom Norge i 2024, omtrent 14 000 personer, hadde 97 prosent lavinntekt i 2024 – som er omtrent på nivå med andelen ved første oppholdsår for de øvrige kohortene.

Ved måling av årlig lavinntekt kan husholdningssammensetningen variere fra år til år. Endringer i registreringer kan også påvirke både antall og type husholdninger, uten at dette er nærmere analysert her.

Inntektssammensetningen til ukrainere som innvandret i 2022

Tabell 3 viser inntektssammensetning til husholdninger der hovedinntektstakeren er innvandret fra Ukraina i 2022. Inntektssammensetningen til ukrainske flyktninger som innvandret i 2022 varierer betydelig fra år til år, og er gjennomgående preget av lave inntektsnivåer. Antall husholdninger uten årlig lavinntekt er svært lavt, særlig i det første ankomståret. Ankomståret fremstår i stor grad som et «unntaksår», der få har rukket å etablere seg på arbeidsmarkedet eller i et introduksjonsprogram.

For kohorten samlet sett, er inntektene de første to årene dominert av overføringer, som utgjør om lag 72-73 prosent av samlet inntekt. Ikke alle har kommet inn i introduksjonsprogrammet det første året, og sosialhjelp utgjør den viktigste inntektskilden (44 prosent) i 2022. Introduksjonsstønaden utgjør riktignok ikke en ubetydelig andel av husholdningenes samlede inntekt, på 24 prosent. I 2023 får introduksjonsstønaden større betydning, også blant de uten lavinntekt, og utgjør i alt 42 prosent av samlet inntekt. I 2024 øker både yrkesdeltakelsen og yrkesinntektene tydelig. Yrkesinntektene går fra å utgjøre 28-27 prosent av samlet inntekt til 57 prosent. Samtidig øker antall yrkestilknyttede i husholdningen fra 0,1 i snitt til 0,5. Av de mellom 15-66 år som innvandret i 2022 fra Ukraina, var 45 prosent sysselsatte i 2024, som er en relativt høy sysselsettingsgrad to år etter bosetting sammenliknet med blant andre flyktninger (Olsen, 2026). Kortere og mer arbeidsrettet introduksjonsprogram samt høyere utdanning blant ukrainerne er blant forklaringsfaktorene til den høye sysselsettingsgraden. Introduksjonsstønaden utgjør stadig mindre (8 prosent), selv om en viss avhengighet av sosialhjelp fortsatt er til stede (20 prosent). Andre ytelser, som familiestønader (barnetrygd, kontantstøtte mm.) og bostøtte, utgjør om lag 4–5 prosent hver.

For majoriteten med lavinntekt er inntektene i varierende grad dominert av overføringer. Første oppholdsår er, som i likhet med kohorten generelt, preget av svært lave inntekter, med en gjennomsnittlig samlet inntekt på litt over 100 000 kroner. Sosialhjelp (48 prosent) og introduksjonsstønad (26 prosent) utgjør dette året hovedinntektskildene. Inntektene øker en god del andre året, og er ved andre oppholdsår fremdeles preget av overføringer, men nå med introduksjonsstønaden som viktigste inntektskilde (48 prosent) og dernest sosialhjelp (23 prosent). I 2024 øker andelen yrkesinntekter til 36 prosent. Sosialhjelp utgjør fremdeles en god del (32 prosent), mens introduksjonsstønaden utgjør 10 prosent. Bostøtte (9 prosent) og familiestønader (5 prosent) er også viktige inntektskilder for lavinntektshusholdningene i 2024.

Blant de knappe 200 husholdningene som ikke har årlig lavinntekt i første oppholdsår er yrkesinntekt den dominerende inntektskilden (95 prosent). Denne andelen faller betydelig fra 2022 til 2023. Vi ser at det i hovedsak er introduksjonsstønaden som øker fra 2 prosent til nesten 30 prosent, mens andelen yrkesinntekter går ned til om lag 55 prosent. I 2024 øker yrkesinntektene igjen til å utgjøre 80 prosent av samlet inntekt, mens sosialhjelp og introduksjonsstønaden utgjør henholdsvis 6 og 5 prosent samme år. Svingningene i inntektssammensetning kommer nok av nokså ulik husholdningssammensetning blant de uten lavinntekt i de ulike årene. Antallet uten lavinntekt er svært lavt i ankomståret, men øker kraftig til rundt 2 300 husholdninger året etter. Samtidig endres sammensetningen i denne gruppen; antall personer i husholdningen øker, antall yrkestilknyttede går ned og alderen på hovedinntektstaker øker.

Inntektssammensetningen til ukrainere som innvandret i 2023

Blant dem som innvandret i 2023 ser vi mange av de samme tendensene, men også noen forskjeller fra kohorten vi nettopp har studert. Overføringer utgjør en enda større andel av samlet inntekt i ankomståret (86 prosent), sammenlignet med 2022-kohorten (72 prosent). Sosialhjelp utgjør omtrent like mye (46 prosent), men flere ser ut til å komme tidligere inn i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsstønaden utgjorde i alt 34 prosent første året, og 40 prosent andre året. Flere i 2023-kohorten deltok i introduksjonsprogrammet første året, sammenliknet med 2022-kohorten (Statistisk sentralbyrå, 2026). Dette kommer trolig av at mange kommuner opplevde kapasitetsproblemer og raskt måtte omstille seg i tilbudet om å gi alle de nyankomne flyktningene i introduksjonsprogram i 2022 (Dapi og Tyldum, 2023). I alt tar yrkesinntektene seg opp andre året, fra 14 prosent til 24 prosent, mens overføringene, og da særlig andelen sosialhjelp går ned.

Blant husholdningene med lavinntekt øker andelen yrkesinntekter fra 10 til 14 prosent fra første til andre oppholdsår, mens andelen overføringer faller litt. Men det er i hovedsak sammensetningen av type overføringer som endres fra første til andre oppholdsår. Sosialhjelp faller fra å utgjøre nesten halvparten av samlet inntekt til å utgjøre 29 prosent. Til gjengjeld øker andre typer overføringer, som introduksjonsstønad, familiestønader og bostøtte.

Også blant husholdningene uten lavinntekt ser vi et lignende mønster som for 2022-kohorten. Antallet er svært lavt i ankomståret på om lag 150 husholdninger, men øker kraftig til rundt 2 200 året etter. Igjen ser vi en relativt stor endring i husholdningssammensetningen, der gjennomsnittlig antall personer i husholdningen øker, antall yrkestilknyttede går ned og gjennomsnittsalder på hovedinntektstaker øker. Blant de uten lavinntekt er det i hovedsak introduksjonsstønaden som øker som andel av samlet inntekt, mens andelen yrkesinntekter går ned fra 72 prosent til 50 prosent. Andre typer overføringer som bostøtte, sosialhjelp og familiestønader øker også noe fra første til andre oppholdsår.

Inntektssammensetningen til ukrainere som innvandret i 2024

Gruppen som innvandret i 2024 er en god del mindre enn de to foregående. Inntektssammensetningen er likevel nokså lik. I alt utgjør overføringer i form av sosialhjelp (46 prosent) og introduksjonsstønad (33 prosent) mesteparten av husholdningenes samlede inntekt, mens yrkesinntekter utgjør 13 prosent.

Andelen er nokså like for kohorten generelt og for lavinntektshusholdningene. For lavinntektshusholdningene utgjør overføringer 90 prosent av samlet inntekt, men yrkesinntekter utgjør 10 prosent. Igjen er sosialhjelp (48 prosent) og introduksjonsstønaden (34 prosent) viktigst.

Blant de knappe 100 husholdningene som ikke har lavinntekt er det yrkesinntektene som dominerer (65 prosent), mens sosialhjelp og introduksjonsstønad utgjør henholdsvis 18 og 12 prosent av den samlede inntekten.

Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Referanser

Dapi, Bjørn, og Tyldum, Guri (2023). Introduksjonsprogram for ukrainske flyktninger: Hvilket tilbud fikk de i 2022? Analysenotat, juni 2023. Fafo.

Hattrem, Aurora (2024). Inntektene til flyktninger bosatt mellom 2015 og 2018. Statistisk sentralbyrå.

Hernes, Vilde, mfl. (2023). Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022–2023). NIBR Report 2023:11.

Høydahl, Even (2020). Sentralitetsindeksen. Statistisk sentralbyrå.

IMDi (2025). Kapittel 6A: Midlertidige regler for fordrevne fra Ukraina.

Normann, Tor Morten (2025). Flere barn med vedvarende lavinntekt i 2024. Statistisk sentralbyrå.

Nyhus, O. H., Smedsvik, B., og Haraldsvik, M. (2025). Bostøtten og samspillet med andre ytelser. NTNU Samfunnsforskning AS, Senter for økonomisk forskning.

Omholt, Elisabeth (red.) (2025). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025. Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (2026). 08438: Deltakere i introduksjonsprogrammet, etter land, år og kjønn.

Strøm, Frøydis (2025). Nesten 90 000 flere bosatte flyktninger siden 2022. Statistisk sentralbyrå.

UDI (2025). Har ankommet 92 000 ukrainere.