45 prosent av ukrainske flyktninger var sysselsatt i 2024

Det har vært en uvanlig stor innvandring til Norge de siste årene som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022. Dette utløste en stor flyktningbølge i Europa, som også Norge ble sterkt berørt av. Både i 2022 og 2023 ble det bosattTidspunkt for bosetting er den datoen som blir registrert i Folkeregisteret ved tildelingen av en bostedsadresse i en norsk kommune etter at man har fått innvilget oppholdstillatelse. Lukkom lag 20 000 ukrainske flyktninger hvert år her i landet (i aldersgruppen 15-66 år). Året etter var dette tallet noe lavere, på litt under 13 000. Ettersom det foreligger en massefluktsituasjon grunnet krig, er de ukrainske flyktningene gitt kollektiv beskyttelseEr en ordning der en hel gruppe mennesker i en massefluktsituasjon kan få midlertidig opphold i Norge basert på en gruppevurdering, uten individuell asylbehandling. Ordningen reguleres av utlendingsloven § 34 og kan tas i bruk når et stort antall mennesker flykter samtidig, slik at ordinær saksbehandling ikke er praktisk mulig.Lukk i Norge.

Vi skal i denne artikkelen sette søkelyset på det første kullet som ble bosatt i Norge i løpet av 2022 og se hvilken tilknytning de hadde til arbeidsmarkedet i november 2024. Det kan også nevnes at SSB publiserer månedlige oppdateringer om antall i jobb blant alle som innvandret fra Ukraina etter februar 2022 (Handeland Skjæveland og Røv, 2025).

For å kunne få et sammenlikningsgrunnlag, tar vi i denne artikkelen også med andre flyktninggrupper som bosatte seg i Norge i 2022. Disse hadde i motsetning til de ukrainske, en nokså moderat innvandring dette året og var ikke i nærheten av den masseinnvandringen som preget de fra Ukraina som her utgjør nærmere 78 prosent av 2022-kullet (tabell 1).

Disse gruppene har noe ulik fordeling på bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og utdanning. Dette kan oppsummeres som følger:

• De fra Eritrea, Russland og Ukraina har en kvinneandel på 60 prosent og mer, mens gruppene fra Afghanistan og Syria er mannsdominerte med en andel menn i underkant av 60 prosent.
• Over 38 prosent av de afghanske flyktningene er mellom 15 og 20 år, mens den russiske gruppen har den eldste sammensetningen. 74 prosent er 40 år eller eldre. De ukrainske har hovedvekten på aldersgruppene mellom 30 og 54 år (til sammen 56 prosent).
• Det er store forskjeller i utdanning. De fra Ukraina og Russland skiller seg ut med høye andeler med universitets/-høyskoleutdanning (hhv. 56 og 62 prosent), mens de fra Eritrea, Syria og Afghanistan har mellom 70-78 prosent med kun grunnskole

45 prosent i arbeid blant ukrainerne i 2024

Mens introduksjonsprogrammet er dominerende i flere av de utvalgte gruppene i 2022-kullet, er dette nærmest avsluttet hos de ukrainske som har høyest andel sysselsatteDefineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (3. uke i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. Både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende regnes som sysselsatte. Definisjonen av sysselsatte gjelder hele befolkningen og ikke bare innvandrere/flyktninger.Lukk, på 45,2 prosent (figur 1). Det er gruppen fra Russland som kommer nærmest dette nivået, på litt under 40 prosent, og også denne gruppen har i stor grad avsluttet introduksjonsprogrammet. I motsetning til de ukrainske flyktningene har de russiske en mye større andel som mottar andre ytelser (i hovedsak sosialhjelp). Gruppen fra Russland har også størst andel arbeidssøkere, på 13 prosent etterfulgt av Ukraina med 11,7 prosent. Det er m.a.o. de to gruppene med høyest sysselsetting som også har de høyeste andelene arbeidssøkere.

Ellers ser vi at andel sysselsatte ligger litt i underkant av 30 prosent hos de fra Afghanistan og Eritrea. De syriske flyktningene hadde lavest sysselsetting, på 24 prosent. Som nevnt, er introduksjonsprogrammet en dominerende statusDe som ikke er i arbeidsstyrken, dvs. som verken er i jobb eller er registrert som ledige eller på arbeidsmarkedstiltak, blir klassifisert på grunnlag av SSBs system for persondata (SFP). Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser. SFP baserer seg i hovedsak på diverse NAV-registre over ytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, uførepensjon, enslig forsørgerstønad og kontantstøtte. I denne artikkelen blir ikke-sysselsatte tildelt kun én status. Om de mottar flere ytelser, er hovedregelen at SSB klassifiserer disse personene etter statusen/ytelsen med størst nærhet til arbeidsstyrken. Det vil si statuser som innebærer forberedelser til arbeidslivet, som f.eks. utdanning eller introduksjonsordningen. Ellers klassifiserer vi personer etter den ytelsen som er personens viktigste inntektskilde. Lukk i flere av disse gruppene. Når vi slår sammen denne statusen samt ordinær utdanning, arbeidssøkere og sysselsetting, får vi i flere av disse gruppene sammenlagt en andel i aktive statuser på nivå med dem fra Ukraina, dvs. på 73-74 prosent.  De fra Syria ligger noe over dette nivået (på 81 prosent), mens den russiske ligger litt under (61 prosent). Med «aktive statuser» sikter vi altså til sysselsetting eller andre aktiviteter som har deltakelse på arbeidsmarkedet som målsetting.

Kortere introduksjonsprogram for ukrainske flyktninger

Den høyere andelen sysselsatte de ukrainske flyktningene har i forhold til andre grupper i 2022 kullet, må ses i sammenheng med introduksjonsprogrammet som ble spesielt tilrettelagt for ukrainske flyktninger.

I juni 2022 ble det innført et kortere og mer arbeidsrettet opplegg for flyktninger med kollektiv beskyttelse og med medbrakt videregående utdanning eller høyere (hjemlet i integreringslovens kapittel 6A). Det dreier seg om et program på tre til seks måneder, med mulighet for inntil seks måneders forlengelse (IMDi, 2025). I tillegg har flyktninger med kollektiv beskyttelse rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsordningen i motsetning til andre flyktninger. 

Et arbeidsrettet introduksjonsprogram betyr at programmet «skal bestå av innhold som bidrar til at deltakeren tidlig får nødvendig kompetanse for å kunne delta i det norske arbeidslivet».  Blant annet kan kortere yrkes- og bransjekurs inngå i introduksjonsprogrammet samt praksis på en arbeidsplass (IMDi, 2024). I sistnevnte tilfelle vil man regnes som sysselsatt dersom man mottar ordinær lønn under praksisperioden.

Denne særskilte introduksjonsordningen må vi anta har medvirket til at flere av flyktningene fra Ukraina har kommet raskere i jobb enn andre grupper i 2022-kullet. Dessuten har, som tidligere nevnt, de ukrainske flyktningene en høy andel med utdanning utover kun grunnskole, noe som i seg selv er et fortrinn for flyktninger (og alle) som skal inn på arbeidsmarkedet (Olsen og Bye, 2025).

Menn har større likhet i sysselsetting enn kvinner

Når vi betrakter de ulike statusene for henholdsvis menn og kvinner, er det nokså forskjellige mønstre som trer fram.

Blant menn er det små forskjeller i sysselsetting mellom landgruppene (figur 2). Ukraina har høyest sysselsettingsandel på 45,2 prosent, men de fra Eritrea og Afghanistan ligger tett opptil dette nivået. Menn fra Russland ligger så vidt under 42 prosent, mens den syriske gruppen har lavest andel, på 37,7 prosent.

Videre kan vi konstatere at menn fra Ukraina har høyest andel under (ordinær) utdanning, på 20 prosent, men de afghanske ligger bare et par prosentpoeng under. Når det gjelder arbeidssøkere, har de ukrainske mennene en andel på 10 prosent. De russiske ligger her høyest på litt under 15 prosent.

Introduksjonsprogrammet har en viss utbredelse i enkelte av gruppene blant de mannlige flyktningene. Dette gjelder først og fremst dem fra Syria og Eritrea. Når vi summerer andelene i aktive statuser, får disse to gruppene hver en sammenlagt andel på nærmere 84 prosent. Dernest følger Afghanistan og øvrige land på 80-81 prosent, mens menn fra Ukraina ender på 76,5 prosent. De russiske kommer lavest med en samlet andel på 64,6 prosent.

Blant kvinnene er det derimot større forskjeller i andel sysselsatte mellom landgruppene (figur 3). Også her ligger de ukrainske høyest med 45,2 prosent (dvs. helt likt med ukrainske menn), mens de russiske ligger nest høyest på 39 prosent. Dernest følger Eritrea på 20 prosent. I det laveste sjiktet finner vi kvinner fra Afghanistan (12,4 prosent) og Syria (8 prosent). Over halvparten av de syriske kvinnene deltok på introduksjonsprogrammet, men også kvinnene fra Eritrea og Afghanistan har relativt store andeler i så henseende, dvs. på en tredel eller mer. Dette er andeler som ligger langt høyere enn dem vi finner hos mennene med samme landbakgrunn.

Når vi summerer de aktive statusene, får de syriske kvinnene høyest andel, på 77,4 prosent. Dernest kommer Ukraina med 71,6 prosent, mens de fra Eritrea og øvrige land blir liggende på litt over 69 prosent.  De russiske kvinnene får lavest andel, på 59,4 prosent. Det kan legges til at denne gruppen har størst andel mottakere av andre ytelser blant kvinner (21,6 prosent).

Halvparten av de ukrainske jobbet heltid

Halvparten av de sysselsatte fra Ukraina jobbet heltidDet vil si 100 prosent eller mer. Stillingsprosenten beregnes på grunnlag av både hovedarbeidsforholdet og eventuelle bijobber. Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Lukk (figur 4). Dette er en del lavere enn det vi finner blant sysselsatte flyktninger totalt som hadde 64,2 prosent heltid, men er likevel høyere enn hos øvrige sysselsatte i 2022-kullet som lå på 40,5 prosent.

Ellers ser vi at de ukrainske flyktningene har en svært jevn fordeling på de ulike deltidsintervallene med om lag 10 prosent på hvert av dem. De øvrige sysselsatte i 2022-kullet har derimot hovedvekten på de kortere deltidsintervallene. Vi ser at nesten 31 prosent har deltidsstillinger på under 40 prosent. Blant sysselsatte flyktninger i alt er det også en ganske jevn fordeling på deltidsstillingene, med litt over 7 prosent i hvert intervall.

Ukrainske flyktninger har høyere sysselsetting enn de syriske i 2017

Vi skal her sammenlikne 2022-kullet av ukrainske flyktninger med den forrige flyktningstrømmen som fant sted i 2015, da et stort antall flyktninger ankom Norge på flukt fra borgerkrigen i Syria. Flere av dem ble registrert bosatt året etter, men i denne framstillingen forholder vi oss kun til dem med 2015 som registrert bosettingsår. Her finner vi også et visst antall flyktninger fra Eritrea m. fl. (se vedleggstabell 2). I det følgende skal vi se nærmere på hvilke statuser 2015-kullet hadde to år etter bosetting, dvs. i 2017, og sammenlikne med 2022-kullet av ukrainske flyktninger per 2024.

Sysselsettingsnivået i 2015-kullet (per 2017) lå en del lavere enn det vi finner hos de ukrainske i 2024 (figur 5).  Mens sistnevnte som kjent lå på litt over 45 prosent, varierer andel sysselsatte i 2015 kullet fra 20 prosent (øvrige land) til 24 prosent (Afghanistan). 

Det var introduksjonsprogrammet som var dominerende status i 2015-kullet, og det må understrekes at ingen i dette kullet hadde noen særordning tilsvarende de ukrainske i 2022.  Den tilknytningen de syriske flyktningene og de andre i 2015-kullet fikk til arbeidsmarkedet noen år senere, er for øvrig belyst i Olsen (2024).

Forskjeller mellom 2015-kullet og ukrainere bosatt i 2022

Det er ellers en del forskjeller i 2015-kullet sammenliknet med de ukrainske bosatt i 2022 når vi ser på ulike bakgrunnsvariabler. I motsetning til sistnevnte gruppe, er 2015-kullet mannsdominert med en andel menn på over 63 prosent (vedleggstabell 2). Ser vi på enkeltland, kan det bl.a. påpekes at flyktningene fra Afghanistan og Eritrea hadde mannsandeler på rundt 70 prosent.

Det må også poengteres at 2015-kullet hadde en helt annen fordeling på utdanningsnivå enn den ukrainske gruppen. Hele 73 prosent hadde kun grunnskole, og i de underliggende gruppene ser vi f.eks. at andelen med kun grunnskole blant dem fra Afghanistan og Eritrea lå på rundt 85 prosent.

Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Referanser