Fokuset er på utviklingen mellom 2020 til 2023, et tidsrom som blant annet spenner over covid 19- pandemien i 2020 og 2021 og flyktningestrømmen og høy prisvekst i 2022 og 2023.
Innvandring fra Ukraina bidro til at andelen med årlig lavinntekt holdt seg uendret i 2023
I 2023 var inntektsulikheten på det laveste nivået siden 2014 og andelen med årlig lavinntekt, målt etter EU-skalaen 60 prosent, var på 10,9 prosent. Sammenlignet med andre land i Europa, er inntektsfordelingen i Norge ganske jevn og andelen med lavinntekt er relativt liten. Andelen med årlig lavinntekt gikk litt ned fra 11 prosent i 2020 til 10,7 prosent i 2021, men økte til 10,9 prosent i 2022 igjen, mye på grunn av svært lave inntekter blant de mange ukrainske flyktningene. Også i 2023 kom det mange flyktninger til Norge, som bidro til at andelen med årlig lavinntekt holdt seg uendret.
Lavinntektsandelen blant uføretrygdede øker
Selv om andelen med lavinntekt generelt ikke har endret seg så mye de siste årene, skiller uføretrygdede seg ut som en gruppe der andelen med lavinntekt øker. I 2023 hadde 26,1 prosent av alle personer som tilhørte en husholdning der hovedinntektstaker var uføretrygdet lavinntekt, mot 23,9 prosent i 2020. Tilbake i 2013 var andelen på 16,9 prosent. Det er særlig blant aleneboende uføretrygdede med minsteytelse at andelen med lavinntekt er svært stor, og den økte fra 71,1 prosent i 2020 til 77,6 prosent i 2023. Uføretrygdede rapporterer også i økende grad om tyngende boutgifter og en økende andel oppgir å ikke har råd til ulike materielle og sosiale goder som å bytte ut utslitte møbler og klær eller delta i fritidsaktiviteter.
Det er likevel andre grupper med svak yrkestilknytning der andelene med lavinntekt er enda større. Blant mottakere av sosialhjelp og kvalifiseringsstønad hadde over 60 prosent lavinntekt i 2023. Også blant personer med nedsatt arbeidsevne uten å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) og langtids arbeidsledige var det nærmere 50 prosent med lavinntekt. Blant dem som mottok AAP var andelen med lavinntekt 34,6 prosent. I de fleste av disse gruppene var likevel lavinntektsandelene omtrent uendret eller litt mindre i 2023 sammenlignet med 2020.
Færre barn og flere aleneboende med lavinntekt de siste årene
De siste fire-fem årene har økte inntekter blant barnefamilier, som økt barnetrygd for enslige for-sørgere, bidratt til at andelen barn med lavinntekt har gått ned. På den andre siden bidro sterk inn-vandring i 2022 og 2023 til at andelen gikk litt opp fra 2021 til 2022 og var uendret i 2023. Lavinntekt er videre mer utbredt blant aleneboende enn i befolkningen generelt. Aleneboende under 35 år er særlig utsatt for lavinntekt, men det er blant aleneboende mellom 35 og 66 år at andelene har økt de siste årene, og særlig blant dem med svak yrkestilknytning.
Andelen med lavinntekt blant norskfødte med innvandrerforeldre går ned
Innvandrere, særlig nyankomne flyktninger, er langt mer utsatt for lavinntekt enn befolkningen ellers. Andelen med lavinntekt blant personer i husholdninger der hovedinntektstaker er norskfødt med innvandrerforeldre har gått ned de siste årene og nærmer seg nivået blant hele befolkningen.
Færre med vedvarende lavinntekt
Andelen med vedvarende lavinntekt, altså personer som har hatt lave inntekter over en periode på tre år, var på 9,2 prosent i 2023 (EU60) – den minste andelen siden 2014. Flyktningene som kom i 2022 og 2023 er ikke med i målingen av vedvarende lavinntekt for 2023, ettersom de da ikke hadde tre års botid i Norge. Personer med vedvarende lavinntekt bor sjeldnere i egen bolig, har flere økonomiske vansker og rapporterer i større grad om helseproblemer enn befolkningen ellers. Videre er det en betydelig større andel personer med vedvarende lavinntekt som oppgir lav skår på livskvalitet enn ellers i befolkningen.
Arbeidet med rapporteringen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Tabeller
Personer i husholdninger med lavinntekt
Tabell 1. Lavinntektsgrenser i kroner for ulike husholdningstyper
Tabell 2. Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt, ulike grupper
Tabell 3. Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt, etter kommune
Inntektsfordeling
Tabell 4. Inntektsfordelingen belyst ved flere ulikhetsmål (EU-skala). Hele landet
Tabell 5. Inntektsfordeling belyst ved flere ulikhetsmål (EU-skala). Fylker
Personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt
Tabell 6. Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt (3-årig)
Tabell 7. Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt (4-årig)
Tabell 9. Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt (3-årig) etter ulike kjennemerker
Indikatorer for økonomisk utsatthet for lavinntektsgrupper
Tabell 12. Personer som tilhører en husholdning uten noen yrkestilknyttede
Tabell 13. Personer som tilhører en husholdning der yrkesinntekt er største inntekt
Tabell 14. Personer som tilhører en husholdning som mottar bostøtte
Tabell 15. Personer som tilhører en husholdning som mottar sosialhjelp
Tabell 16. Personer som tilhører en husholdning som mottar både bostøtte og sosialhjelp
Tabell 17. Personer som tilhører en husholdning med stor rentebelastning
Tabell 18. Personer som tilhører en husholdning med stor gjeldsbelastning
Tabell 19. Personer som tilhører en husholdning der hovedinntektstaker har lav utdanning
Fattigdomsproblemer, Levekårsundersøkelsen EU-SILC
Tabell 20. Materielle goder, etter inntektsgruppe
Tabell 21. Sosiale goder, etter inntektsgruppe
Tabell 22. Økonomisk romslighet og betalingsvansker, etter inntektsgruppe