Populasjonen i denne artikkelen er En person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, registreres som bosatt i Norge, med mindre annet følger andre bestemmelser i loven om folkeregistrering Omfatter personer med opphold på bakgrunn av asyl, humanitært grunnlag, overføringsflyktninger og kollektiv beskyttelsemed midlertidig Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er å kunne gjøre gruppevurdering isteden for individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange flyktninger at presset mottaks- og saksbehaandlingstjenesten blir for stort, som innen utgangen av mars 2025 hadde avsluttet Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram for flytninger mellom 18 og 55 år som skal forberede flyktninger til deltagelse i det norske arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet omfatter flyktninger i alderen 18-55 år. Vi følger populasjonens tilknytning til arbeidsmarkedet fram til og med juni 2025.
Ukrainere er den største flyktninggruppen i Norge. Ifølge UDI hadde om lag 94 000 personer fått innvilget opphold på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse per 1. september 2025 (udi.no). Av disse hadde drøyt 30 000 fullført introduksjonsprogrammet innen utgangen av juni 2025.
Tabell 1 viser antall personer som har gjennomført programmet, hvor mange av disse som er bosatt, samt andel og antall i jobb. Det fremgår av tabell 1 at rundt 58 prosent av populasjonen er sysselsatt per juni 2025. Dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med populasjonen som hadde avsluttet programmet innen utgangen av september 2024 i desember 2024 1 (Kvalø, 2025). Rundt 11 prosent av alle som har avsluttet programmet har utvandret fra Norge innen utgangen av juni 2025.
Større vekst i andel sysselsatte sammenlignet med tidligere
Figur 1 viser at om lag 65 prosent av de som avsluttet programmet i 2022 og 2023, og rundt 57 prosent av de som avsluttet i 2024 var i jobb i juni 2025. Det går frem av figur 1 at andelen sysselsatte blant de som avsluttet programmet i 2022 og 2023 lå stabilt på rundt 60 prosent høsten 2024, før den i løpet av 2025 har steget til om lag 65 prosent. Vi observerer også en økning i sysselsettingsandel for de som avsluttet i 2024 (fra 45 prosent i desember 2024 til 57 prosent i juni 2025). Vi ser en betydelig økning i sysselsettingsgrad for de som avsluttet programmet i første kvartal 2025. Dette er et mønster vi kjenner igjen fra de kvartalskohortene vi har sett på tidligere. Sysselsettingen øker gjerne markant i perioden kohorten avslutter introduksjonsprogrammet.
Få ukrainske flyktninger bor i Oslo-området
Figur 2 viser flyktninger fra Ukraina som har avsluttet introduksjonsprogrammet etter sentralitet. Sentralitetsindeksen kategoriserer norsk kommuner fra mest sentrale (1) til minst sentrale (6). Sentralitet 1 omfatter Oslo og fire omkringliggende kommuner, og sentralitet 6 omfatter kommunene hvor det er lengst reisevei til arbeidsplasser og servicefunksjoner (Høydal, 2020).
Vi ser fra figur 2 at de ukrainske flyktningene fordeler seg noenlunde jevnt over sentralitetskategori 2, 3, 4 og 5 (mellom 18 og 23 prosent i juni 2025), og noe mindre i de mest sentrale og minst sentrale kommunene (7 og 10 prosent i juni 2025). Ukrainske flyktninger er underrepresentert i Oslo-området. Rundt 7 prosent bor i og rundt Oslo per juni 2025, mot om lag 18 prosent for befolkningen sett under ett (SSB, 2025).
Vi ser heller ingen umiddelbar tendens til at flere bosetter seg i Oslo-området. Sammenligner vi andel bosatte i juni 2023 med andelen bosatte i juni 2024 ser vi at 6 prosent av populasjonen var bosatt i Oslo-området i juni 2023, mot 7 prosent i juni 2024 (samme andel som juni 2025).
Størst andel sysselsatte i landets minst sentrale kommuner
Det går frem av figur 3 at de som bor i landets minst sentrale kommuner i størst grad er i jobb. Vi ser at 70 prosent er sysselsatt blant de som avsluttet i 2022 og 2023, 60 prosent for de som avsluttet i 2024 og 50 prosent for de som avsluttet i første kvartal 2025. Dette er over gjennomsnittet for alle tre kohortene. Vi ser fra figuren at jo mer sentralt populasjonen er bosatt jo mindre er sysselsettingsandelen.
Sysselsettingen øker imellom hvert målepunkt i alle sentralitetskategoriene og for alle tre avslutningskohorter. Sysselsettingen øker imidlertid mer mellom juni 2024 og juni 2025 blant de som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2024 og i første kvartal i 2025. Dette kan forklares med at mange fortsatt var deltakere i introduksjonsprogrammet i juni 2024, sammenlignet med de som avsluttet programmet i 2022 og 2023. På siste målepunkt har alle i populasjonen avsluttet programmet, og det gjenspeiles i sysselsettingsgraden for de som avsluttet programmet i 2024 og i 2025.
Få store byer blant kommunene hvor flest er sysselsatt
Figur 4 viser de 10 kommunene med høyest sysselsettingsgrad, og mer enn 50 bosatte fra populasjonen. Vi ser at Ål er den kommunen med høyest andel sysselsatte (83 prosent). Også i Gildeskål og Senja er sysselsettingsandel på rundt 80 prosent. Det er ingen av kommunene på topp ti listen som faller inn under de to mest sentrale kategoriene i sentralitetsindeksen. Kommunene som er representert på topp ti listen er kommuner som stort sett befinner seg i sentralitet 4 og 5. Unntakene er Gildeskål som er kategorisert som en av landets minst sentrale kommuner, og Tromsø og Kongsberg som begge er å finne i sentralitetskategori 3. Årsaken til at vi finner få kommuner blant de aller minst sentrale på topp ti listen, er at det ofte bor færre enn 50 personer i fra populasjonen i disse kommunene.
Populasjonen er hentet fra Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), og omfatter alle flyktninger med kollektiv beskyttelse som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet per 30.06.2024. NIR brukes også til å definere avslutningskohortene. Populasjonen er koblet på a-ordningen for informasjon om sysselsetting og folkeregisteret (FREG) for informasjon om demografi og geografi.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeid- og inkluderingsdepartementet
Kilder
Høydal, Even (2020) Sentralitetsindeksen. Hentet fra:https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/sentralitetsindeksen/_/attachment/inline/aa8e00bb-5704-4b23-8ce3-1828cd6103f8:0fcdbdeb227f2ef11f95d3864a78c3efeab38640/NOT2020-04_web.pdf
Kvalø, Erling (2025) Ukrainske kvinner bruker lenger tid enn menn på å få sin første jobb etter endt introduksjonsprogram. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/ukrainske-flyktninger-med-gjennomfort-introduksjonsprogram
SSB (2025) 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2025. Hentet fra: https://www.ssb.no/statbank/table/07459/
1 Ved publisering 26.09.2025 sto det: "Det fremgår av tabell 1 at rundt 58 prosent av populasjonen er sysselsatt per juni 2025, dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med populasjonen som hadde avsluttet programmet innen utgangen av september 2024" det er nå rettet til "Det fremgår av tabell 1 at rundt 58 prosent av populasjonen er sysselsatt per juni 2025. Dette er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med populasjonen som hadde avsluttet programmet innen utgangen av september 2024 i desember 2024"
