Innvandrere

Statistikk

Adopsjoner
Statistikken viser antall adopterte barn i løpet av et år.
Flyttinger
Statistikken viser tall for flytting til og fra Norge og mellom norske kommuner.
Holdninger til innvandrere og innvandring
Statistikken kartlegger befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring.
Innvandrere etter innvandringsgrunn
Statistikken viser hvor mange som innvandret til Norge siste år, og hvorfor de innvandret.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Statistikken viser tall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Overgang til norsk statsborgerskap
Viser antall overganger til norsk statsborgerskap i løpet av ett år
Personer med flyktningbakgrunn
Statistikken viser antall innvandrere med flyktningbakgrunn per 1. januar hvert år.
Innvandringsregulering - StatRes
Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer for statlig virksomhet.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Statistikk fra andre enn SSB

Finn statistikk om innvandring med tall for søknader om asyl og andre oppholdsgrunnlag
Gå til UDI

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 51 av 51
  1. Hverdagsintegrering blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

    Innvandrere har sjeldnere kontakt med venner og mindre tilgang på sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om en langt bedre sosial integrering.

  2. Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre

    Norge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover. Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023 hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner.

  3. Døtrene skaper seg muligheter

    Ny rapport viser at norskfødte døtre av innvandrerkvinner har økt utdanningsnivået sammenlignet med mødrene.

  4. Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2021

    Overgang til norsk statsborgerskap anses ofte som en viktig markør for tilhørighet og integrering i det norske samfunnet. I løpet av perioden vi tar for oss, 1977 til 2021, var det 423 300 slike overganger.

  5. Lavere valgdeltakelse blant innvandrere

    Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe. Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen. Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring. Andelen representanter med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer er fortsatt rundt 3 prosent til tross for at andelen blant velgere men innvandrerbakgrunn øker.

  6. Innvandrere i Norge 2023: Europeiske sammenlikninger

    I artikkelserien «Innvandrere i Norge» beskrives innvandrerne og deres norskfødte barn langs en rekke dimensjoner, med vekt på demografi, levekår og integrering. I denne artikkelen sammenlikner vi innvandrerne i Norge og deres norskfødte barn med innvandrere og deres etterkommere ellers i Europa, langs dimensjoner hvor det er mulig å finne noenlunde sammenliknbare data.

  7. Høyt sosialhjelpsbehov blant flyktninger

    Det var en høyere andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen i perioden 2015-2022. Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere og antall sosialhjelpsmottakere totalt påvirkes derfor av flyktningstrømmer.

  8. Overføringsflyktninger i Norge 2023

    Denne rapporten gir en beskrivelse av overføringsflyktninger i Norge med hovedvekt på gruppens demografiske sammensetning, kvalifiseringsløp og arbeidsmarkeds- og inntektsstatus.

  9. Hvor lang tid tar det for innvandrere med mastergrad å komme i arbeid?

    Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

  10. Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn

    Det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lav inntekt, er det noen grupper som har høyere inntekt enn den øvrige befolkningen. Videre har mange personer med innvandrerbakgrunn opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og andelene med lavinntekt faller.

  11. Hvor mye tjener innvandrere?

    Innvandrere i Norge tjener mindre enn befolkningen ellers. Samtidig er det betydelige lønnsforskjeller mellom innvandrere med ulik innvandringsgrunn og landbakgrunn.

  12. Sosial mobilitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

    I denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i 2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover sosialt

  13. Høyeste antall flyktninger noensinne

    35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina.

  14. Nesten åtte av ti nyankomne flyktninger er fra Ukraina

    Ved inngangen til 2023 var det bosatt 280 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette er 35 400 flere enn ved inngangen til 2022. De fleste nyankomne flyktninger var ukrainere.

  15. Mange økonomisk utsatte blant enslige mindreårige flyktninger

    Mange som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger fullfører etterhvert en utdanning og deltar i arbeidsmarkedet. Men andelen med vedvarende lavinntekt er høy selv etter mange års botid som voksne.

  16. 2 av 10 vil at det skal bli lettere for flyktninger å få opphold i Norge

    Mens det på tidlig 2000-tallet var svært få – 5 prosent – som mente at det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mener 22 prosent dette i 2023. Et stort flertall, over halvparten, mener det bør være som det er i dag.

  17. Holdninger til innvandrere og innvandring 2023

    Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2023. Undersøkelsen i dagens form er blitt gjennomført siden 2002.

  18. Undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring 2022

    Dette dokumentasjonsnotatet beskriver gjennomgang og revisjon av SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring som ble gjennomført i 2022.

  19. Innvandrerandel på kommunekart

    Hvor stor andel av befolkningen i norske kommuner er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre? Hvilke kommuner har flest og færrest innvandrere? Hva slags landbakgrunn har innvandrere i de ulike kommunene? Utforsk dette interaktive kartet.

  20. Hvor mange er fattige i Norge?

    Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. I 2022 varierte andelen personer med lavinntekt fra 9,5 prosent, målt over en treårsperiode, til 10,9 prosent, dersom det måles årlig. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige.

  21. Hvor mye jobber innvandrere i Norge?

    Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.

  22. Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe

    Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen mye fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien. Fullskalainvasjonen i Ukraina bidro til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig, og mange ukrainere fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra 2022. Antall innvandringer var rekordstort dette året og overgikk tidligere innvandringstopper.

  23. Hvordan presterer flyktninger på skolebenken?

    Flyktninger som kom til Norge før fylte 18 år har lavere resultater ved avsluttet grunnskole, faller hyppigere fra videregående opplæring og har et gjennomgående lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers. Det er imidlertid ganske store forskjeller mellom ulike flyktninggrupper.

  24. Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst

    Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før.

  25. Stabilt positive holdninger til innvandrere etter flyktningstrøm fra Ukraina

    Trenden fra tidligere år, med stadig litt mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, fortsetter i årets undersøkelse. Dette i en tid der det har kommet et økende antall personer til Norge for å søke om beskyttelse.

  26. Rekordmange overføringsflyktninger

    Om lag 3 500 nye overføringsflyktninger ble bosatt i Norge i 2021, og dette er det høyeste antallet i løpet av ett år noensinne. Under halvparten av alle som var bosatt før 2021 er sysselsatt, og nær halvparten av dem har vedvarende lavinntekt.

  27. Økt familieinnvandring etter koronaåret 2020

    Familieinnvandringen steg markant i 2021 sammenlignet med året før. Antallet familieinnvandringer steg likevel ikke like mye som andre typer innvandringer. Færre personer kom for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen sammenlignet med før pandemien.

  28. Flere overføringsflyktninger til Norge

    Ved inngangen til 2022 var det registrert 244 660 bosatte personer med flyktningbakgrunn i Norge, om lag 4 400 flere enn året før. Dette tilsvarer en økning på 1,8 prosent.

  29. Innvandringen tilbake på samme nivå som før pandemien

    38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021 – 12 600 flere enn i 2020. Innvandringen er nå tilbake på samme nivå som før koronapandemien.

  30. Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018

    Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020

  31. Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området

    Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

  32. Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene?

    Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.

  33. Nye og reviderte standarder for verdensinndelinger og landkoder

    Formålet med publikasjonen er å gi en oversikt over de ulike regionale inndelingene over nasjonalt nivå. Det omfatter to standarder for landgrupperinger og tre standarder for landkoder.

  34. Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020

    Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

  35. Rekordmange fikk norsk statsborgerskap i 2021 i kjølvannet av ny lov

    41 100 personer fikk i fjor innvilget norsk statsborgerskap. Det var det høyeste antallet noensinne. Svensker, eritreere og russere utgjorde de største gruppene blant de som fikk statsborgerskap.

  36. Endring i statsborgerskapsloven bidro til færre utenlandske statsborgere

    Med endringen i statsborgerskapslov som tillater dobbelt statsborgerskap har hvem som søker norsk statsborgerskap forandret seg. Antallet utenlandske statsborgere i Norge går også ned, for første gang siden 1990-tallet.

  37. Innvandrere og barna deres teller nå over en million

    De to gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved årsskiftet til sammen 1 025 200 personer. Innvandrerne utgjorde 819 400 personer, eller 15,1 prosent av befolkningen.

  38. Innvandring og innvandrere i Norden, 2016-2020

    Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

  39. Store forskjeller i integreringen av familieinnvandrere

    Integreringen av familieinnvandrere varierer betydelig etter hvem de kommer til i Norge. De har generelt lavere inntekt, bor trangere og eier i mindre grad sin egen bolig når vi sammenligner med hele befolkningen.

  40. Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020

    Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.

  41. Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse

    Eldre innvandrere er i denne rapporten definert som personer i alderen 60 år eller eldre, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

  42. Marriage before children? First family formation among the children of immigrants in Norway

    Differences in the timing and pathway into family life provide insights into the social distance between majority and immigrant-background groups. Increasing similarity in these processes across immigrant generations may indicate blurring of group distinctions.

  43. Fortsatt positive holdninger til innvandrere

    I løpet av de siste årene har holdningene til innvandrere og innvandring blitt stadig mer positive. Denne trenden fortsetter i årets undersøkelse, og relativt få er blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring som en følge av pandemien.

  44. Holdninger til innvandrere og innvandring

    Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter.

  45. Overføringsflyktninger 2020

    Overføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land.

  46. Origin and residential influences on the first partnership choices of the children of immigrants in Norway

    Til tross for økende utbredelse av samboerskap i vestlige mottakerland, fokuserer det meste av forskningen på familieatferden til innvandrere og deres barn kun på ekteskap.

  47. Forskjellen i ledighet mellom innvandrere og befolkningen ellers er lite endret

    Befolkningen utenom innvandrerne hadde sterkest vekst i ledigheten i 2. og 3. kvartal 2020. I 4. kvartal 2020 ser vi derimot en noe sterkere vekst blant innvandrerne, men forskjellen i andel ledige innvandrere i forhold til den øvrige befolkningen er omtrent som før pandemien.

  48. Koronapandemien la en sterk demper på innvandringen i fjor

    24 400 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2020 - 14 000 færre enn året før. Vi må helt tilbake til 2005 for å finne et lavere antall førstegangsinnvandrere. Nedgangen må i hovedsak tilskrives restriksjoner på grunn av koronapandemien.

  49. Sterk økning i antall overganger til norsk statsborgerskap

    Det ble innvilget 19 700 norske statsborgerskap i løpet av 2020. Dette var en økning på 49 prosent fra 2019, som sannsynligvis henger sammen med at det 1. januar 2020 ble allment tillatt å ha flere statsborgerskap ved siden av det norske.

  50. Visualisering av innvandringsgrunner

    Statistikken over innvandringsgrunn viser hvor mange ikke-nordiske innvandrere som har kommet til Norge. Innvandrere kommer for å jobbe, studere, få beskyttelse eller forenes med sine nærmeste.

  51. Slik definerer SSB innvandrere

    Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker begrepene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Resten er gruppert under den øvrige befolkningen. I denne artikkelen får du en oversikt over hvem som defineres under de ulike gruppene.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet innvandrere.