Innvandrere

For hver 100. flyktning som innvandret i perioden 1990–2020 kom det 43 familieinnvandrere. Familieinnvandringen har vært større til grupper som somaliske og irakiske flyktninger enn til andre grupper, særlig bosniere og kosovere. Antallet familieinnvandringer til enslige mindreårige flyktninger synes å ha steget det siste tiåret, noe som antagelig henger sammen med økt ankomst av grupper som har rett til familieinnvandring.

Ved inngangen til 2025 var det bosatt 51 700 overføringsflyktninger, eller såkalte kvoteflyktninger, i Norge. Siden 2014 har syrere utgjort den største gruppen, og ved inngangen til 2025 var det bosatt 12 800 kvoteflyktninger fra Syria. I denne flyktninggruppen er det mange barnerike husholdninger som ofte har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. En stor andel befinner seg i lavinntektsgruppen selv etter flere års botid i landet.

Innvandrere som ikke er i arbeid er i gjennomsnitt yngre enn den øvrige befolkningen som ikke er sysselsatt og mottar i mindre grad helserelaterte ytelser. Dette kan bety et større potensial for arbeidskraft blant innvandrerne som ikke er i arbeid.

Ved inngangen til 2025 var det bosatt 333 500 personer med flyktningbakgrunn i Norge. I løpet av de siste tre årene har antallet bosatte flyktninger økt med nesten 90 000.

51 200 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2024. Dette er en klar nedgang sammenlignet med de to foregående årene. Den lavere innvandringen skyldes først og fremst færre ukrainske flyktninger, men også færre som innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker.

Norge har en aldrende befolkning, og det gjelder i økende grad også innvandrere. Antallet innvandrere over 55 år har økt kraftig de siste 25 årene, men fortsatt utgjør de bare 1 av 10 av alle seniorer i Norge. Historiske innvandringsmønstre forklarer at mange ennå er relativt unge, men utviklingen peker mot en langt mer mangfoldig eldrebefolkning i årene som kommer. Ifølge befolkningsframskrivingene vil innvandrere utgjøre 28 prosent av alle seniorer i Norge i 2060.

Mens det fra 2002 til 2023 har vært en stor nedgang i andelen som mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, har andelen økt de to siste årene. I årets undersøkelse gir 24 prosent uttrykk for at det bør bli vanskeligere.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2025.

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

I denne rapporten ser vi på ukrainske flyktninger som kom i perioden fra etter den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022 til utgangen av 2023.