Innvandrere

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.

I denne rapporten ser vi på ukrainske flyktninger som kom i perioden fra etter den fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022 til utgangen av 2023.

27 460 personer fikk norsk statsborgerskap i løpet av 2024. Dette utgjorde nær 10 000 færre enn året før. Nedgangen var særlig stor blant syrere.

Fra 1996 til 2023 har 11 700 flyktninger blitt bosatt i Norge som mindreårige uten medfølgende foreldre. Det er stor variasjon i hvor mange som bosettes hvert år og hvilken landbakgrunn de har. I 2022 og 2023 kom det flest fra Ukraina – samlet nesten 900 personer. Et flertall av disse var gutter i alderen 16-17 år.

I 2024 var det bosatt 14 100 flere ukrainere enn året før. Dette er betydelig færre enn i 2022 og 2023. Likevel var personer med ukrainsk landbakgrunn den gruppen som økte mest.

77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant de som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år.

I 2023 ble det bosatt i underkant av 2 200 overføringsflyktninger i Norge, en nedgang på nær 40 prosent fra året før. 1 av 3 av dem som ble bosatt i 2023 var fra Syria, og siden 2014 har om lag halvparten av overføringsflyktningene kommet derfra.

Statistisk sentralbyrå etablerte i 2019 en monitor for å kunne følge gruppen norskfødte med innvandrerforeldre. Denne rapporten er en videreføring av monitoren, og gir en analyse av denne gruppen med temaene demografi, utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet og husholdningenes inntekter.

Relativt få personer med flyktningbakgrunn flytter fra sin bosettingskommune i løpet av de første to-tre årene. Men etter avsluttet introduksjonsprogram øker fraflyttingen. Etter åtte års botid har rundt fire av ti flyktninger forlatt sin første bostedskommune.

Rapporten gir en deskriptiv analyse av innvandringen til Danmark, Finland, Norge og Sverige og situasjon for innvandrere og etterkommere som er bosatt der. Videre ser den på hvordan innvandrere og etterkommere integreres i samfunnet, med fokus på deres deltakelse i utdanning og arbeidsliv.