Innvandrere
Statistikk
Statistikk fra andre enn SSB
Analyser, artikler og publikasjoner
- Hvordan presterer flyktninger på skolebenken?
Flyktninger som kom til Norge før fylte 18 år har lavere resultater ved avsluttet grunnskole, faller hyppigere fra videregående opplæring og har et gjennomgående lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers. Det er imidlertid ganske store forskjeller mellom ulike flyktninggrupper.
- Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst
Som en følge av krigen i Ukraina, flyktet mange av innbyggerne til andre land. I Norge var det 30 300 flere bosatte innvandrere fra Ukraina ved inngangen til 2023 enn året før.
- Stabilt positive holdninger til innvandrere etter flyktningstrøm fra Ukraina
Trenden fra tidligere år, med stadig litt mer positive holdninger til innvandrere og innvandring, fortsetter i årets undersøkelse. Dette i en tid der det har kommet et økende antall personer til Norge for å søke om beskyttelse.
- Rekordmange overføringsflyktninger
Om lag 3 500 nye overføringsflyktninger ble bosatt i Norge i 2021, og dette er det høyeste antallet i løpet av ett år noensinne. Under halvparten av alle som var bosatt før 2021 er sysselsatt, og nær halvparten av dem har vedvarende lavinntekt.
- Økt familieinnvandring etter koronaåret 2020
Familieinnvandringen steg markant i 2021 sammenlignet med året før. Antallet familieinnvandringer steg likevel ikke like mye som andre typer innvandringer. Færre personer kom for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen sammenlignet med før pandemien.
- Flere overføringsflyktninger til Norge
Ved inngangen til 2022 var det registrert 244 660 bosatte personer med flyktningbakgrunn i Norge, om lag 4 400 flere enn året før. Dette tilsvarer en økning på 1,8 prosent.
- Innvandringen tilbake på samme nivå som før pandemien
38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021 – 12 600 flere enn i 2020. Innvandringen er nå tilbake på samme nivå som før koronapandemien.
- Økonomiske levekår for arbeidsinnvandrere som ble bosatt i Norge i årene 2004-2018
Dette notatet belyser de økonomiske levekårene til ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som ble bosatt i årene 2004-2018, og har fortsatt å bo i Norge i årene etter. Vi følger arbeidsinnvandrernes husholdnings-inntekter fra bosetting og fram til og med 2020
- Hvem er arbeidsinnvandrerne fra de nyeste EU-landene?
Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.
- Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området
Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har historisk sett hatt arbeidsinnvandring fra langt tilbake i tid. I denne rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.
- Nye og reviderte standarder for verdensinndelinger og landkoder
Formålet med publikasjonen er å gi en oversikt over de ulike regionale inndelingene over nasjonalt nivå. Det omfatter to standarder for landgrupperinger og tre standarder for landkoder.
- Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020
Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.
- Rekordmange fikk norsk statsborgerskap i 2021 i kjølvannet av ny lov
41 100 personer fikk i fjor innvilget norsk statsborgerskap. Det var det høyeste antallet noensinne. Svensker, eritreere og russere utgjorde de største gruppene blant de som fikk statsborgerskap.
- Endring i statsborgerskapsloven bidro til færre utenlandske statsborgere
Med endringen i statsborgerskapslov som tillater dobbelt statsborgerskap har hvem som søker norsk statsborgerskap forandret seg. Antallet utenlandske statsborgere i Norge går også ned, for første gang siden 1990-tallet.
- Innvandrere og barna deres teller nå over en million
De to gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ved årsskiftet til sammen 1 025 200 personer. Innvandrerne utgjorde 819 400 personer, eller 15,1 prosent av befolkningen.
- Innvandring og innvandrere i Norden, 2016-2020
Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.
- Store forskjeller i integreringen av familieinnvandrere
Integreringen av familieinnvandrere varierer betydelig etter hvem de kommer til i Norge. De har generelt lavere inntekt, bor trangere og eier i mindre grad sin egen bolig når vi sammenligner med hele befolkningen.
- Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2020
Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.
- Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse
Eldre innvandrere er i denne rapporten definert som personer i alderen 60 år eller eldre, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
- Marriage before children? First family formation among the children of immigrants in Norway
Differences in the timing and pathway into family life provide insights into the social distance between majority and immigrant-background groups. Increasing similarity in these processes across immigrant generations may indicate blurring of group distinctions.
- Holdninger til innvandrere og innvandring
Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter.
- Fortsatt positive holdninger til innvandrere
I løpet av de siste årene har holdningene til innvandrere og innvandring blitt stadig mer positive. Denne trenden fortsetter i årets undersøkelse, og relativt få er blitt mer skeptiske til arbeidsinnvandring som en følge av pandemien.
- Overføringsflyktninger 2020
Overføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land.
- Origin and residential influences on the first partnership choices of the children of immigrants in Norway
Til tross for økende utbredelse av samboerskap i vestlige mottakerland, fokuserer det meste av forskningen på familieatferden til innvandrere og deres barn kun på ekteskap.
- Forskjellen i ledighet mellom innvandrere og befolkningen ellers er lite endret
Befolkningen utenom innvandrerne hadde sterkest vekst i ledigheten i 2. og 3. kvartal 2020. I 4. kvartal 2020 ser vi derimot en noe sterkere vekst blant innvandrerne, men forskjellen i andel ledige innvandrere i forhold til den øvrige befolkningen er omtrent som før pandemien.
- Koronapandemien la en sterk demper på innvandringen i fjor
24 400 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2020 - 14 000 færre enn året før. Vi må helt tilbake til 2005 for å finne et lavere antall førstegangsinnvandrere. Nedgangen må i hovedsak tilskrives restriksjoner på grunn av koronapandemien.
- Sterk økning i antall overganger til norsk statsborgerskap
Det ble innvilget 19 700 norske statsborgerskap i løpet av 2020. Dette var en økning på 49 prosent fra 2019, som sannsynligvis henger sammen med at det 1. januar 2020 ble allment tillatt å ha flere statsborgerskap ved siden av det norske.
- Visualisering av innvandringsgrunner
Statistikken over innvandringsgrunn viser hvor mange ikke-nordiske innvandrere som har kommet til Norge. Innvandrere kommer for å jobbe, studere, få beskyttelse eller forenes med sine nærmeste.
- Slik definerer SSB innvandrere
Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker begrepene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Resten er gruppert under den øvrige befolkningen. I denne artikkelen får du en oversikt over hvem som defineres under de ulike gruppene.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet innvandrere.
