Innvandrere

Resultatene fra årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser gjennomgående noe mindre positive holdninger sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Dette er tredje året på rad med en nedgang.

De tre siste årene har det vært en økende oppfatning om at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. I årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring svarer 32 prosent at det bør bli vanskeligere, mot 9 prosent i 2023.

I 2025 fikk 35 021 personer norsk statsborgerskap. Dette var en økning på 28 prosent i forhold til året før. Økningen var særlig stor blant syrere.

Blant de første ukrainske innvandrerne var det flest kvinner og barn, men andelen menn har økt de siste årene. Fra 2023 var den største aldersgruppen som innvandret 17-årige gutter. Om lag 55 prosent av de bosatte ukrainerne er født i områder som regnes som utrygge.

63 prosent av deltakerne som avsluttet Jobbsjansen i 2020 var i arbeid etter ett år. Fire år etter programslutt, i 2024, hadde andelen økt til 70 prosent.

Ved utgangen av 2024 var det bosatt nærmere 12 000 flyktninger i Norge som hadde kommet som enslige mindreårige uten foreldre. De aller fleste av dem har etter hvert nådd yrkesaktiv alder, og i november 2024 var nær sju av ti i alderen 18–39 år i arbeid.

Fra 2022 til 2024 har 2 500 flyktninger blitt bosatt som mindreårige uten medfølgende foreldre. Blant disse har drøyt 1 600 kommet fra Ukraina. Ukrainere er nå blitt den nest største gruppen enslige mindreårige flyktninger her i landet - etter afghanere.

Ved årsskiftet bodde det 987 100 innvandrere i Norge, noe som utgjorde 17,5 prosent av befolkningen. Veksten i antall bosatte innvandrere i Norge var derimot den laveste på flere år.

Personer med flyktningbakgrunn flytter i liten grad de første årene – mye på grunn av deltakelse i kommunale introduksjonsprogram. Etter avsluttet program øker fraflyttingen. Etter fem års botid har i underkant av 20 prosent forlatt sin bosettingskommune, og etter åtte års botid har andelen økt til nesten 40 prosent. Mange velger å flytte til Oslo-regionen og andre store bykommuner langs Oslofjorden.

For hver 100. flyktning som innvandret i perioden 1990–2020 kom det 43 familieinnvandrere. Familieinnvandringen har vært større til grupper som somaliske og irakiske flyktninger enn til andre grupper, særlig bosniere og kosovere. Antallet familieinnvandringer til enslige mindreårige flyktninger synes å ha steget det siste tiåret, noe som antagelig henger sammen med økt ankomst av grupper som har rett til familieinnvandring.