Ingen vekst i antall personer med asylbakgrunn

Publisert:

Ved inngangen til 2021 var det 240 200 bosatte personer med flyktningbakgrunn i Norge, om lag 1 900 flere enn året før. Det er en enda svakere vekst enn de to foregående årene. Antall bosatte personer med innvilget asyl er på samme nivå som året før.

Både den generelle befolkningsveksten og antall innvandringer til Norge var rekordlav i 2020. Personer med flyktningbakgrunn utgjorde 30 prosent av alle bosatte innvandrere ved inngangen til 2021 – en reduksjon på 0,1 prosentpoeng fra 2020. Av hele befolkningen utgjorde personer med flyktningbakgrunn 4,5 prosent, nokså likt som i fjor.

Få med asylbakgrunn bosatt i fjor

I alt hadde 174 500 personer status som primærflyktning, som er 73 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn. De fleste av disse, 115 100 personer, var asyltilfeller, som utgjør nesten halvparten av alle personer med flyktningbakgrunn. Per 1. januar 2021 var det imidlertid ingen økning i antall personer med asylbakgrunn sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Dette kommer av at det har blitt bosatt få personer med asylbakgrunn i 2020, bare om lag 1 100 personer. Samtidig har omtrent like mange av dem som har vært bosatt tidligere utvandret eller dødd før 2021. Veksten har vært svak også de to foregående årene, på i underkant av 1 prosent.

Svak vekst i overføringsflyktninger

Ved inngangen til 2021 var det bosatt 41 800 overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Denne gruppen utgjør 17 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn. Selv om det har vært en større tilvekst av overføringsflyktninger enn asyltilfeller det siste året, er denne veksten langt svakere enn det vi har sett tidligere år. For 2020 ble det fastsatt av Stortinget å ta imot om lag 3 000 overføringsflyktninger, men grunnet koronapandemien kom det langt færre. Antall bosatte ved inngangen til 2021 var 1 100 flere enn ved samme tidspunkt i fjor, som utgjør en økning i antall bosatte på 2,8 prosent. Dette er en betydelig svakere vekst enn de to foregående årene, da det var om lag 7 prosents økning.

Figur 1. Antall personer med flyktningbakgrunn etter første bosettingsår og flyktningstatus. Bosatte per 1.1.2021

Alle Overføringsflyktninger Asyltilfeller Andre primærflyktninger Familietilknyttede
Før 1985 6257 1438 751 3639 429
1985 1088 124 428 473 63
1986 1565 113 929 397 126
1987 5870 149 4922 478 321
1988 5674 441 4149 384 700
1989 4607 758 2356 374 1119
1990 3759 891 1553 321 994
1991 3812 1074 1653 211 874
1992 4484 1167 1854 485 978
1993 7680 650 1350 4691 989
1994 4212 306 742 2400 764
1995 3083 300 828 1217 738
1996 2272 332 507 602 831
1997 2871 810 608 313 1140
1998 3949 835 1533 216 1365
1999 8015 1116 4338 685 1876
2000 7221 1140 4035 149 1897
2001 5955 1334 2430 126 2065
2002 8825 1165 2996 133 4531
2003 7884 1519 3662 80 2623
2004 6795 1094 3587 48 2066
2005 6174 719 3037 37 2381
2006 5251 957 1975 27 2292
2007 6704 1092 3605 4 2003
2008 6532 625 3301 1 2605
2009 7898 1331 4398 4 2165
2010 7536 1011 4753 0 1772
2011 6719 919 3969 5 1826
2012 9401 1498 5307 9 2587
2013 9106 942 6065 9 2090
2014 8798 1254 5520 14 2010
2015 12517 2295 6703 10 3509
2016 18807 3177 11504 24 4102
2017 12215 2330 5228 17 4640
2018 7104 2812 1797 10 2485
2019 5759 2693 1636 8 1422
2020 3840 1396 1075 6 1363

Sterk nedgang etter 2016

Figur 1 illustrerer antall personer med flyktningbakgrunn som var bosatt i Norge ved inngangen til 2021, etter hvilket år de ble bosatt første gang og flyktningstatus. Antallet har variert mye fra år til år av ulike årsaker. For eksempel førte krigen i Bosnia på tidlig 1990-tall og i Kosovo sent på 1990-tallet til at Norge bosatte mange personer med flyktningbakgrunn. Krigen i Syria førte til at et rekordhøyt antall flyktninger ble bosatt i Norge i 2016. Etter dette har tilstrømmingen gått sterkt ned. Både i 2018 og 2019 var det svak vekst i antallet med bakgrunn fra flukt. Med koronapandemien, og de innreiserestriksjonene denne førte med seg, er tallet på antall nyankomne flyktninger i 2020 lavere enn siden midten på 1990-tallet.

Tre av ti nyankomne er fra Syria

I alt var det 3 800 personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i Norge i 2020. Blant disse var det 1 200 med landbakgrunn fra Syria, og over halvparten av dem var overføringsflyktninger.

Landbakgrunn

Konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner, og viser til eget, mors, fars eller besteforeldres fødeland. For personer født i utlandet er dette med få unntak eget fødeland. For eksempel vil barn som er født i Jordan eller Libanon av syriske foreldre få landbakgrunn fra landet de er født i. Det samme gjelder barn født i Uganda med kongolesiske foreldre. Disse vil få ugandisk landbakgrunn.

Figur 2. Antall personer med flyktningbakgrunn med første bosettingsår 2020, etter flyktningstatus og landbakgrunn

Overføringsflyktninger Asyltilfeller Familiegjenforening til flyktning Familieutvidelse med flyktning
Syria 670 341 162 15
Eritrea 65 67 360 34
Tyrkia 3 321 48 4
Afghanistan 2 61 135 87
Etiopia 56 28 29 14
Kongo 108 0 11 6
Iran 7 55 17 30
Somalia 3 6 84 12
Jordan 99 1 1 2
Sudan 59 7 18 18
Andre land 324 188 121 155

Den nest største gruppen av personer med flyktningbakgrunn som ble bosatt i 2020 kom fra Eritrea, med vel 500 personer. Herfra kom det flest, nesten syv av ti tilfeller, gjennom familiegjenforening.

I alt ble det bosatt om lag 1 100 asyltilfeller i 2020, og det kom omtrent like mange fra Syria og Tyrkia, vel 300 fra hvert av disse landene. Antallet i 2020 er det laveste siden 1995-1997.

Flest overføringsflyktninger fra Syria

Figur 3 viser en oversikt over de seks landene det har kommet flest personer med flyktningbakgrunn fra totalt, bosatt i Norge ved inngangen til 2021.

I alt er det bosatt flest personer med flyktningbakgrunn fra Syria ved inngangen til 2021, til sammen 31 400 personer. Den nest største gruppen kommer fra Somalia, med i 27 200 personer. Syrerne utgjør den største gruppen av overføringsflyktninger, med nesten 10 000 personer, som tilsvarer 24 prosent av alle overføringsflyktninger.

Figur 3. Antall personer med flyktningbakgrunn etter landbakgrunn, kjønn og flyktningstatus. Seks største land. Bosatte 1.1.2021

Overføringsflyktninger Asyltilfeller Andre primærflyktninger Familiegjenforening til flyktning Familieutvidelse med flyktning Andre familietilknyttede
Syria
Menn 5121 11141 16 2286 70 42
Kvinner 4738 4234 9 3464 247 42
Somalia
Menn 331 8565 99 4830 227 278
Kvinner 386 6236 119 5264 599 266
Eritrea
Menn 386 10343 56 2228 104 18
Kvinner 477 5550 51 3056 403 25
Irak
Menn 2031 7233 125 2129 200 221
Kvinner 1492 2688 242 3320 1337 296
Afghanistan
Menn 893 8001 66 1248 168 108
Kvinner 1237 1983 66 1658 1184 96
Iran
Menn 2979 4261 240 316 215 142
Kvinner 2487 2565 169 563 1146 178

Det er en nokså lik fordeling mellom kvinner og menn som har kommet til Norge som overføringsflyktning fra Syria, med en liten overvekt av menn (52 prosent). Kjønnsfordelingen blant overføringsflyktningene er ganske lik, fordi det nå ofte er slik at hele familier tas ut.

Flest mannlige asyltilfeller

Selv om det har vært svak vekst i antall asyltilfeller de siste årene, er dette den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn totalt. De fleste har bakgrunn fra Eritrea (15 900), men de siste årene har det kommet flere fra Syria (15 400), som nå utgjør nesten like mange som eritreiske personer med asylbakgrunn. Også somalierne utgjør en stor gruppe av asyltilfellene (14 800).

Generelt er det en mer ulik kjønnsbalanse når vi ser på asyltilfeller sammenlignet med overføringsflyktninger. De fleste asylsøkerne er menn som kommer alene, mens familiene kommer gjennom familiegjenforening senere. Overføringsflyktninger kommer ofte som hele familier. Blant de nesten 16 000 asyltilfellene fra Eritrea er bare vel tre av ti kvinner. Kvinneandelen blant personer med asylbakgrunn fra Syria er enda mindre, 28 prosent. Av de seks landene vi ser på her (med flest personer med flyktningbakgrunn totalt), er det Somalia som har den største kvinneandelen (42 prosent).

Flest familiegjenforeninger fra Somalia

Ved inngangen til 2021 var det bosatt 65 700 personer som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring til en flyktning. Disse har enten blitt gjenforent med familie eller har etablert familie med noen som har kommet til Norge tidligere av fluktgrunner. I alt utgjør familietilknyttede i overkant av én av fire av alle personer med flyktningbakgrunn. Økningen fra 2020 til 2021 har vært på i underkant av 1 000 personer, eller 1,5 prosents vekst. Dette er en litt mindre økning enn i fjor. Også for denne gruppen har det vært en svært svak vekst sammenlignet med hvordan veksten var to år tidligere (3,5 prosents vekst fra 2018 til 2019).

Ser vi på fordelingen av familietilknyttede, er det flest fra Somalia. I alt 11 500 somaliere har kommet som familietilknyttede til en primærflyktning, og i de aller fleste tilfellene er det gjennom familiegjenforening.

De fleste personene med flyktningbakgrunn som kommer gjennom familiegjenforening er kvinner. Somalia er det landet der det har kommet nesten like mange menn (48 prosent) som kvinner (52 prosent) på grunn av familiegjenforening. Dette kan sees i sammenheng med at kvinneandelen blant asyltilfellene fra Somalia er større enn for andre land.

Faktaside

Kontakt