Fortsatt svak vekst i antall personer med flyktningbakgrunn

Publisert:

Ved inngangen til 2020 var det bosatt 238 300 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette er 4 500 flere sammenlignet med året før. Den svake veksten fra i fjor fortsetter, som skyldes få nye asyltilfeller de to siste årene.

Personer med flyktningbakgrunn utgjorde 30,1 prosent av alle bosatte innvandrere ved inngangen til 2020 – en reduksjon på 0,5 prosentpoeng fra 2019. Av hele befolkningen i Norge utgjør personer med flyktningbakgrunn nå 4,4 prosent, samme andel som i 2019. Dette viser nye tall fra statistikken Personer med flyktningbakgrunn.

Få nye asyltilfeller

I alt hadde 173 500 personer status som primærflyktning, som er 73 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn. De fleste av disse – 115 100 personer – var asyltilfeller, som utgjør nesten halvparten av alle personer med flyktningbakgrunn. Det er dessuten bosatt 40 700 overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Disse utgjør nå 17 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn i Norge.

Svak vekst i antall personer med flyktningbakgrunn kan sees i sammenheng med nedgang i asylsøknader, og dermed en svak vekst i antall asyltilfeller. De to siste årene har det vært en årlig tilvekst på vel 1 000 asyltilfeller. Veksten i antall overføringsflyktninger er mer stabil, med en årlig økning på vel 2 500 de to siste årene. Dette innebærer en større tilvekst av overføringsflyktninger enn asyltilfeller.

Figur. Årlig vekst i antall personer med flyktningbakgrunn, overføringsflyktninger og asyltilfeller. 2010-2020

Alle personer med flyktningbakgrunn Overføringsflyktninger Asyltilfeller Familietilknyttede
2010-2011 6626 917 4435 1426
2011-2012 5788 830 3610 1488
2012-2013 8168 1401 4746 2184
2013-2014 7886 804 5542 1727
2014-2015 8596 1217 5628 1849
2015-2016 11263 2173 6080 3204
2016-2017 17848 3114 11052 3857
2017-2018 10920 2190 4583 4336
2018-2019 5633 2634 1043 2130
2019-2020 4487 2529 1052 1050

Ved inngangen til 2020 er det dessuten bosatt 64 800 personer som har kommet til Norge gjennom familieinnvandring til en flyktning. Dette er personer som enten er blitt gjenforent med familie eller som har etablert familie med noen som har kommet tidligere til Norge av fluktgrunner. I statistikken blir også disse regnet som personer med flyktningbakgrunn. I alt utgjør familietilknyttede vel én av fire av alle personer med flyktningbakgrunn. Det siste året har det vært en økning på vel 1 000 personer som har kommet på grunn av familietilknytning.

Flest fra Syria og Somalia

Av alle personer med flyktningbakgrunn har det vært størst tilvekst av syrere de siste årene. Per 1. januar 2020 var det bosatt 30 600 fra Syria med flyktningbakgrunn i Norge. Syrerne er nå den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn. Halvparten av dem som har kommet til Norge fra Syria er asyltilfeller, mens 30 prosent er overføringsflyktninger. De resterende 20 prosentene er familietilknyttede til disse.

Figur 2. Personer med flyktningbakgrunn etter landbakgrunn og flyktningstatus. 2020. Antall

Overføringsflyktning Asyltilfelle Annen flyktning Flukt uspesifisert Familieetablering Familiegjenforening Familie uspesifisert
Sri Lanka 108 3587 2 329 1691 1425 0
Kosovo 110 6110 672 29 1437 452 1
Vietnam 3699 815 1 3654 1478 1526 0
Bosnia-Hercegovina 143 1270 8652 95 974 304 1
Iran 5483 6821 4 404 1338 1184 2
Afghanistan 2140 10114 4 129 1271 2997 0
Irak 3539 9954 15 355 1529 5938 40
Eritrea 802 15903 0 108 474 4984 0
Somalia 726 14978 16 204 821 10616 0
Syria 9281 15258 0 27 302 5724 1

Den nest største gruppen av personer med flyktningbakgrunn er fra Somalia, med 27 400 personer. Blant disse er det en større andel familietilknyttede. Om lag fire av ti somaliere har kommet til Norge på grunn av familiegjenforening.

Eritreere utgjør den tredje største gruppen, med 22 300 personer, etterfulgt av irakere med 21 400 og afghanere med 16 700 personer med flyktningbakgrunn. Om lag 75 prosent av eritreerne og afghanerne og 65 prosent av irakerne har kommet som primærflyktninger.

Figur 3. Bosatte personer med flyktningbakgrunn etter landbakgrunn og år. 1990-2020. Antall

Syria Somalia Eritrea Irak Afghanistan Vietnam Bosnia-Hercegovina
1991 170 933 649 580 210 7177 70
1992 243 1334 770 808 238 7896 91
1993 295 1656 805 1323 266 8593 479
1994 314 2024 839 1675 282 9038 5111
1995 328 2288 866 1840 289 9251 7337
1996 335 2560 891 2139 303 9429 8447
1997 349 2797 907 2481 311 9508 9025
1998 379 3165 930 3075 331 9653 9244
1999 413 3885 956 4007 389 9762 9433
2000 453 4616 987 5756 560 9899 9781
2001 492 5678 1020 8842 1032 10016 10022
2002 579 6394 1060 9831 1829 10188 10201
2003 691 8004 1128 12103 2848 10382 10429
2004 739 9351 1203 12944 4089 10493 10544
2005 805 10265 1289 13715 4721 10627 10659
2006 868 11108 1568 14498 5435 10749 10773
2007 926 12026 1823 15085 5949 10861 10836
2008 981 13327 2154 15853 6463 10929 10903
2009 1039 14279 2841 16816 7171 11026 10987
2010 1090 15231 4265 17915 8364 11034 11039
2011 1144 16568 5939 18674 9596 11051 11078
2012 1184 17972 7438 19124 10404 11078 11116
2013 1546 21036 9238 19413 11271 11093 11164
2014 2477 23299 11541 19584 11950 11102 11209
2015 4746 24607 13868 19707 12524 11117 11252
2016 8896 26065 16770 19886 13519 11125 11311
2017 19710 26703 19124 20331 15175 11138 11349
2018 25994 27044 20940 21044 16025 11157 11378
2019 29396 27248 21761 21249 16336 11164 11408
2020 30593 27361 22271 21370 16655 11173 11439

Ser vi på utviklingen i antall personer med flyktningbakgrunn fra 1990 til 2020, er det variasjoner i tilstrømming fra ulike land. På tidlig 1990-tall var det bosatt mange fra Vietnam. Disse utgjør fremdeles en av de største gruppene ved inngangen til 2020, men det har kommet få nye flyktninger herfra etter 1990. Også Bosnia-Hercegovina er en av de største gruppene. Herfra kom det mange på midten av 1990-tallet, men kurven flatet ut etter 1996. Selv om Syria og Somalia er de største landgruppene nå, har det kommet få herfra tidligere. For Syria sin del begynte tilveksten etter 2015. For Somalia har det vært relativt store årlige tilstrømminger etter 2000, men antallet er blitt betraktelig redusert etter 2016.

Botid varierer med landbakgrunn

Personer med flyktningbakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Vietnam og Sri Lanka har bodd lenge i Norge. De fleste har 10 år eller lenger botid. Blant vietnameserne har ni av ti bodd 20 år eller lenger i Norge, og er den gruppen som har størst andel med lang botid.

Også blant iranere og irakere er det relativt mange som har lang botid. Blant iranerne har halvparten bodd i Norge i 20 år eller lenger, mens det blant irakerne er størst andel med botid på 10-19 år (57 prosent). Fra disse landene har det kommet personer av fluktgrunner også de siste årene, slik at noen har relativt kort botid. Én av ti iranere har bodd under fem år i Norge.

Om lag halvparten av dem som har kommet fra Afghanistan har bodd i Norge i 10 til 19 år, men her finner vi også relativt mange med kortere botid. Dette skyldes også at det har kommet en god del enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan de seneste årene. Syrerne er den gruppen som har kortest botid. 84 prosent av dem har bodd under fem år i Norge.

Faktaside

Kontakt