333007
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/kvartal
333007
statistikk
2018-06-28T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSEFinansielle indikatorer , Finansregnskap , Nasjonalregnskap og konjunkturer, Bank og finansmarked
true

Finansielle sektorregnskaper

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

5,6 %

årlig gjeldsvekst for husholdningene

Husholdningenes finansregnskap. Hovedstørrelser. Milliarder kroner og prosent
1. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
1Sesongjustert
Fordringer4 3494 4544 4904 5534 589
Gjeld3 3183 3993 4243 4943 516
Nettofordringer1 0311 0551 0661 0591 073
 
Nettofinansinvesteringer3-3-25-2518
Andre endringer31273618-4
 
Gjeldsrate1235,6237,1238,5239,0239,8
Gjeldsvekst (prosent)16,26,16,05,95,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.

Fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer etter institusjonelle hovedsektorer. Siste periode. Millioner kroner.
1. kvartal 2018Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Utlandet
1Inklusive avstemmingssektor
 
Nettofordringer-4 371 167230 0739 790 6651 239 430-6 889 001
 
Totale fordringer8 397 47712 491 44611 473 5724 781 3496 942 511
Sedler og mynt, o.l.3 93421 96840435 94917 822
Bankinnskudd777 754873 888365 9351 286 1681 428 547
Sertifikater og obligasjoner74 1062 389 8332 781 51718 8362 185 397
Utlån1 974 4295 910 498912 69990 8511 257 012
Egenkapitalinstrumenter4 137 8751 807 9256 955 8731 157 0901 553 484
Verdipapirfondsandeler83 278996 30817 852216 458107 116
Forsikringstekniske reserver117 94127 285104 9481 528 63628 299
Andre fordringer1 228 160463 741334 344447 361364 834
 
Total gjeld12 768 64412 261 3731 682 9073 541 91913 831 512
Sedler og mynt, o.l.062 5970017 480
Bankinnskudd04 033 40800698 884
Sertifikater og obligasjoner653 5442 340 472663 85203 791 821
Lån4 120 387867 431755 1963 394 3111 008 164
Egenkapitalinstrumenter6 742 0511 599 693007 270 503
Verdipapirfondsandeler01 168 76200252 250
Forsikringstekniske reserver01 791 7310015 378
Annen gjeld1 252 662397 279263 859147 608777 032
 
Nettofinansinvesteringer, sum fire siste kvartaler-61 442112 177165 694-32 526-183 903

Tabell 2 
Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.

Husholdningenes fordringer, gjeld og nettofinansinvesteringer. Millioner kroner.
1. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 20171. kvartal 2018
Nettofordringer1 030 9221 055 2401 066 0121 058 7141 072 694
 
Totale fordringer4 348 8414 454 2694 489 9794 552 9944 588 626
Sedler og mynt37 06937 70236 04138 48735 161
Bankinnskudd1 154 1341 216 6201 202 9781 208 7331 217 660
Sertifikater og obligasjoner10 79610 75810 95610 55310 454
Utlån89 75690 04090 55091 06090 851
Egenkapitalinstrumenter1 017 6981 036 5101 053 2811 071 6781 087 863
Verdipapirfondsandeler171 483177 214181 735184 125175 915
Forsikringstekniske reserver1 440 7611 465 1211 494 8071 510 9301 528 415
Andre fordringer427 144420 304419 631437 428442 307
 
Total gjeld3 317 9193 399 0293 423 9673 494 2803 515 932
Lån3 169 8363 229 7743 280 2283 326 3133 369 454
Annen gjeld148 083169 255143 739167 967146 478
 
Nettofinansinvesteringer2 614-3 156-25 237-25 05218 259

Tabell 3 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Lån. Millioner kroner.
1. kvartal 2018Debitorsektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Utlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Kreditorsektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak11 643 307-77015 16618 190298 536
Finansielle foretak1 482 905400 615359 4383 263 789403 751
Offentlig forvaltning87 160344 33382 96992 360305 877
Husholdninger og ideelle org.77 00012 6081 24300
Utlandet830 015110 645296 38019 9720
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak1100-11 298470-4 693
Finansielle foretak52 6273 667-3 91336 72261 684
Offentlig forvaltning-236 6160-93118 377
Husholdninger og ideelle org.0-213700
Utlandet-30 2444 68918 13800

Tabell 4 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Sertifikater og obligasjoner. Millioner kroner.
1. kvartal 2018Debitorsektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningUtlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Kreditorsektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak134 0613 24114 67022 134
Finansielle foretak183 192797 118255 5341 153 989
Offentlig forvaltning21 29642 720106 7492 610 752
Husholdninger og ideelle org.4 5818 3809294 946
Utlandet410 4141 489 013285 9700
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak12 555-1 0141 850-5 589
Finansielle foretak85015 5963 175-30 797
Offentlig forvaltning-3304 82210 58916 370
Husholdninger og ideelle org.191-395-12-109
Utlandet-5 829-32 1213 0190

Tabell 5 
Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.

Fordrings- og gjeldsforhold mellom sektorer. Aksjer. Millioner kroner.
1. kvartal 2018Utstedersektor
Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakUtlandet
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Eiersektor
Beholdninger
Ikke-finansielle foretak13 066 79463 938868 219
Finansielle foretak504 040482 577788 496
Offentlig forvaltning802 284141 4135 501 437
Husholdninger og ideelle org.832 892226 69537 482
Utlandet1 258 000287 9940
 
Transaksjoner
Ikke-finansielle foretak14 362-619-54 363
Finansielle foretak-10 0623 7449 690
Offentlig forvaltning-4 479-80731 158
Husholdninger og ideelle org.-146367-24
Utlandet-26 289-10 7200

Tabell 6 
Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.

Innenlandske hovedsektorers fordringer og gjeld overfor utlandet. Siste periode. Millioner kroner.
1. kvartal 2018Ikke-finansielle foretak1Finansielle foretakOffentlig forvaltningHusholdninger og ideelle org.Sum norske sektorer
1Inklusive avstemmingssektor.
 
Nettofordringer-959 608-182 2957 862 550168 3546 889 001
 
Totale fordringer1 628 3483 444 6898 492 586265 88913 831 512
Sedler og mynt, o.l.017 4800017 480
Bankinnskudd42 125630 10619 6077 046698 884
Sertifikater og obligasjoner22 1341 153 9892 610 7524 9463 791 821
Utlån298 536403 751305 87701 008 164
Egenkapitalinstrumenter938 372791 7515 502 89837 4827 270 503
Verdipapirfondsandeler1 095227 95665822 541252 250
Forsikringstekniske reserver015 3780015 378
Andre fordringer326 086204 27852 794193 874777 032
 
Total gjeld2 587 9563 626 984630 03697 5356 942 511
Sedler og mynt, o.l.017 8220017 822
Bankinnskudd01 428 547001 428 547
Sertifikater og obligasjoner410 4141 489 013285 97002 185 397
Lån830 015110 645296 38019 9721 257 012
Egenkapitalinstrumenter1 258 000295 484001 553 484
Verdipapirfondsandeler0107 11600107 116
Forsikringstekniske reserver028 2990028 299
Annen gjeld89 527150 05847 68677 563364 834

Om statistikken

Statistikken gir en avstemt oversikt over de institusjonelle sektorenes finansielle eiendeler og gjeld til hverandre, samt endringer i disse størrelsene dekomponert i transaksjoner og omvurderinger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

1. Nettofinansinvestering definert i inntekts- og kapitalregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

2. Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren overskuddsmidler som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen derimot er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt verdien av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring utenom folketrygden, som er fondsmidler avsatt i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Fordringsrate = finansielle eiendeler i prosent av disponibel inntekt

Gjeldsrate = gjeld i prosent av disponibel inntekt

Nettofordringsrate = finansielle nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Ratene beregnes som fordringer/gjeld/nettofordringer i prosent av en sentrert glidende sum av inntekten. Det vil for eksempel si at gjeldsraten i 2. kvartal beregnes som gjeld i 2. kvartal i prosent av summen av disponibel inntekt i kvartalene 1-4 kvartal.

Gjeldsvekst = netto opptak av gjeld de siste fire kvartalene i prosent av gjeldsbeholdningen ved inngangen til denne perioden.

Standard klassifikasjoner

Nasjonalregnskapets kontoplan

Kontoplanen gir ramme og innhold for oppstilling av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt. Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor * debitor sektor * finansobjekt.

 

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

1 Total økonomien

Summen av alle innenlandske institusjonelle sektorer. Dette er enheter har sitt økonomiske interessesentrum i det aktuelle landet (Norge) i minst ett år eller mer og de betraktes som innenlandske enheter uavhengig av nasjonal eierskap eller organisasjonsform. Datterselskaper og filialer mv i utlandet eid av norske foretak er ikke inkludert (se utlandet).

11 Ikke-finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer og ikke-finansielle tjenester.

Sektorer i finansregnskapet:

  • Statlig eide ikke-finansielle foretak
  • Kommunalt eide ikke-finansielle foretak
  • Privat eide ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner

Avstemmingssektoren som viser forskjellen mellom debitor og kreditor informasjon er behandlet som en egen sektor. Avstemmingssektoren tas med under ikke-finansielle foretak i rapportene til Eurostat, OECD og BIS.

12 Finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester og som er engasjert i finansielle aktiviteter. Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling og tjenesteytning i tilknytning til dette (f eks banker og kredittforetak). Sektoren omfatter i tillegg enheter som tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).

Sektorer i finansregnskapet:

  • Norges Bank
  • Monetære finansinstitusjoner utenom sentralbanken
  •     Banker (forretnings- og sparebanker)
  •     Kredittforetak
  •     Pengemarkedsfond
  • Andre finansielle foretak utenom forsikring
  •     Verdipapirfond utenom pengemarkedsfond
  •     Finansieringsselskaper
  •     Investeringsselskaper og aktive eiere/PE-fond 
  •     Holdingsselskaper og finansielle hjelpeforetak
  •     Statlige låneinstitutter og statlige investeringsselskaper
  • Forsikringsselskaper og pensjonskasser
  •     Livsforsikringsselskaper 
  •     Skadeforsikringsselskaper
  •     Pensjonskasser

13 Offentlig forvaltning

Hovedsektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.

Sektorer i finansregnskapet:

  • Statsforvaltningen
  • Kommuneforvaltningen

14 Husholdninger

Hovedsektoren omfatter lønnstakere, pensjonister, trygdede, personlig næringsdrivende og borettslag mv. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. I sektoren finner vi ´´konsumentene i økonomien´´. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer også varer og tjenester for eget konsum og boligtjenester fra egne boliger utgjør største delen av egenprodusert konsum. Ettersom boliger i borettslag og boligsameier behandles som selveide boliger regnes borettslag mv med i husholdningene i nasjonalregnskapet.

15 Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.

2 Utlandet

Denne hovedsektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter. I Utlandet inngår blant annet:

  • Utenlandske institusjonelle enheter i utlandet som kontrolleres av utenlandske eller norske foretak
  • Fysiske personer som permanent bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere)
  • Utenlandske amabasadepersonell, ambasader og konsulater i Norge

 

Objektsklassifikasjonen

Finansregnskapet inneholder et avgrenset antall finansobjekter som inngår i balanseoppstillingene til de institusjonelle sektorene. Et finansobjekt knytter sammen en sektors fordringer med en annen sektors gjeld. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

AF1 Gull og trekkrettigheter (SDR)

Hovedobjektet omfatter monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank solgte gullbeholdningen i løpet av perioden 4. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004.

Objekter:

  • Gull
  • SDR

AF2 Sedler, skillemynt og bankinnskudd

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder lønnskonti og høyrentekonti.

Objekter:

  • Sedler og skillemynt
  • Innskudd
  •     Transaksjonsinnskudd
  •     Andre innskudd

AF3 Omsettelige gjeldspapirer

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner.  Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).

Objekter:

  • Sertifikater
  • Obligasjoner

AF4 Lån

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassekreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.

Objekter;

  • Kortsiktige lån
  • Langsiktige lån

AF5 Aksjer og andeler

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak.

Objekter;

  • Aksjer
  •     Noterte aksjer
  •     Unoterte aksjer
  • Egenkapitalbevis
  • Kapitalinnskudd
  • Verdipapirfondsandeler

AF6 Forsikringstekniske reserver

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Objekter;

  • Forsikringstekniske reserver i skadeforsikring og avsetninger til garantieordninger
  • Opptjente individuelle livs- og pensjonsforsikring
  • Opptjente pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
  • Arbeidsgivers / sponsors reserver i pensjonsforsikring

AF7 Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner

Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner er foreløpig ikke tallfestet, men er tatt med i objekt 800 Andre fordringer / annen gjeld.

Objekter:

  • Finansielle derivater
  • Lønnstakeropsjoner

AF8 Andre fordringer / annen gjeld

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og avtaletidspunktet, for eksempel kundefordringer / leverandørgjeld og skattefordringer / -gjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i andre fordringer / annen gjeld og i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til objektet. I andre fordringer / annen gjeld inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger).

Objekter:

  • Varekreditter
  • Andre fordringer / annen gjeld
  •     Skattefordringer / skattegjeld
  •     Andre fordringer / annen gjeld utenom skattefordringer / skattegjeld

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Finansregnskapet publiseres kvartalsvis. Første versjon av regnskapet for kvartal k er tilgjengelig omlag k + 80 dager etter kvartalets utløp, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer. I en normal rutine er hele informasjonsgrunnlaget for år t innarbeidet om lag 2 år etter regnskapsårets utløp (år t + 2).

Internasjonal rapportering

Eurostat, Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) og Bank for International Settlement (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med finansregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Finansregnskapet gir også en detaljert beskrivelse av fordrings- og gjeldsforholdene mellom innenlandske sektorer og mellom Norge og utlandet.

Finansregnskapet ble i sin tid etablert av Norges Bank. Behovet var data til makromodellen Rikmod (Findatr; FINansiell DATabase for Rikmod). Findatr ble første gang publisert i 1990 med tidsserier tilbake til 4. kvartal 1975. Et revidert databasesystem var operativt fra høsten 2003 og systemet skiftet samtidig navn til Finse. Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for Finse overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.

Finse er dagens system for finansregnskapet og inneholder tidsserier fra og med 4. kvartal 1995. Finansregnskapet er nå revidert for annen gang og resultatene fra hovedrevisjonen ble publisert i 3. desember 2014 med tidsserier til og med 2. kvartal 2014.  

Brukere og bruksområder

Finansregnskapet er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Sammenhengen mellom finansregnskapet og det institusjonelle sektorregnskapet i nasjonalregnskapssystemet er gitt ved sektorenes nettofinansinvesteringer. I teorien (SNA 2008 og ESA 2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk med sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Rådsforordning  549/2013 av 21 mai 2013 om det europeiske nasjonalregnskapssystemet (The European system of national and regional accounts in the European Union (Text with EEA relevance)).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 2008 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.

Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet beskriver alle økonomiske transaksjoner som berører institusjonelle sektorer og gir en oppstilling av sektorenes beholdninger av real- og finanskapital. Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium -, dvs at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.

Finansregnskapet inneholder to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom, mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, f eks ved inngangen eller ved utgangen av en periode. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode.

  • Transaksjoner

Endringer i beholdningene som oppstår når en sektor kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv (for eksempel ved låneopptak). Slike hendelser klassifiseres som transaksjoner og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (transaksjonskonti). Transaksjonene beskriver sektorenes investerings- og låneadferd i finans- og kredittmarkedene.

  • Gevinster og tap

Finansielle eiendeler og gjeld vil også være påvirket av verdiendringer, som skyldes pris- / kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene. I finansregnskapet klassifiserer disse endringene i en egen kategori som tallfestes på egne konti i finansregnskapet (konti for gevinster og tap).

  • Andre volumendringer

Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv) skilles ut som en egen kategori og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (volumendringskonti).

Datakilder og utvalg

Finansregnskapet baseres på en rekke kvartalsvise datakilder; regnskapsstatistikk for finansielle foretak; utenriksregnskap; statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Beregningene bygger også på årlig regnskapsstatistikk for stats- og kommuneforvaltningen, samt ulike typer av registerstatistikk. Deler av databasesystemet er basert på et ufullstendig statistikkgrunnlag. Her er det nødvendig å bygge på vurderinger, anslag og supplerende datakilder, blant annet statistikk for innbetalt og utlignet skatt og selvangivelsesstatistikk for personlige skatteytere.

Datainnsamling, editering og beregninger

Finse bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt kvartalsregnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.

Avvik vil ofte være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i statistikkene kan forårsake avvik. I den grad det avdekkes feil i basisstatistikkene, meldes dette tilbake til ansvarlig seksjon.

Sesongjustering

Beholdninger og transaksjoner sesongjusteres ikke i finansregnskapet. Ratene og gjeldsveksten publiseres som både justerte og ujusterte størrelser.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

I Finse foreligger det sammenliknbare tall på kvartalsbasis tilbake til 4. kvartal 1995. I det gamle databasesystemet Findatr foreligger kvartalsserier for beholdningsstørrelser fra og med 4. kvartal 1975 til og med 1. kvartal 2003. Nettofinansinvesteringene per sektor foreligger som årlige tidsserier i Findatr, med unntak for husholdningssektorens finansregnskap som har vært publisert kvartalsvis siden begynnelsen av 1990-tallet.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

I finansregnskapet knytter det seg spesiell usikkerhet til tre fordrings- og gjeldsforhold. Det gjelder fordrings- og gjeldsforhold mellom husholdningene og private ikke-finansielle foretak samt husholdningenes og foretakenes fordringer overfor utlandet. I særlig grad bidrar fraværet av detaljert regnskapsstatistikk for private ikke-finansielle foretak til usikkerhet i tallfestingen av foretakenes fordrings- og gjeldsforhold overfor andre institusjonelle sektorer.

Revisjon

Revisjoner forekommer mellom de først publiserte tallene og senere publiserte tall for samme kvartal i Finse. De kvartalsvise datakildene foreligger på en form som medfører få og små revisjoner når kvartalstallene publiseres på nytt. De årlige regnskapsstatistikkene for offentlig sektor (off. forvaltning og off. eide ikke-finansielle foretak) trenger lengre bearbeidingstid. Dette medfører at de første publiserte finansregnskapstallene er beheftet med større usikkerhet enn tall fra senere publiserte versjoner av regnskapet som bygger på et fullstendig oppdatert datagrunnlag.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB