Husholdningenes finansielle nettoformue utgjorde hele Den sesongjusterte nettofordringsraten som andel av disponibel inntekt prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2. kvartal 2026, en økning fra 135,3 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2026. Transaksjonene i fordringer og gjeld er i første halvår 2026 påvirket av omleggingen av rutinene for arbeidsgivernes overføring av arbeidstakernes forskuddstrekk til skattemyndighetene. Dette har trukket investerings- og gjeldsveksten ned, men siden effekten av omleggingen er omtrent like stor for investeringer og gjeldsopptak påvirker det ikke nettofinansinvesteringene.
Hovedtrekkene i husholdningenes finansregnskap i 2. kvartal 2026 er oppsummert i kulepunktene under:
- Nettogevinsten er den urealiserte gevinsten eller tapet på finansielle instrumenter som er eksponert for verdiendringer i valuta- og aksjemarkedet var på hele 219 milliarder kroner, som er 65 milliarder kroner mer enn i samme kvartal i fjor
- Nettogevinster i forsikringstekniske reserver var 143 milliarder kroner, hvorav kollektive pensjonsrettigheter utgjorde 91 milliarder kroner
- Nettogevinster i verdipapirfond er anslått til å være 69 milliarder kroner, samtidig som de store nettogevinstene i noterte aksjer i 1. kvartal 2026 ble delvis reversert med et nettotap på 4,8 milliarder kroner
- I det siste kvartalet utgjorde de finansielle investeringene 129 milliarder kroner, mens gjelda økte med 57 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringene, som er differansen mellom investeringer og gjeldsopptak, er anslått til 72 milliarder kroner.
- Bankinnskuddene økte med 76 milliarder kroner og nettotegningen av verdipapirfondsandeler var 21 milliarder kroner. Dette er henholdsvis 20 milliarder kroner mindre og 10 milliarder kroner mer enn i samme kvartal i fjor. Transaksjonene i forsikringstekniske reserver summerte seg til 46 milliarder kroner som er omtrent på samme nivå som i 2. kvartal 2025.
- Opptaket av lånegjeld økte kun med 1 milliard kroner sammenlignet med 2. kvartal i fjor, og utgjorde 68 milliarder kroner i siste kvartal.
Figur 1 viser husholdningenes nettogevinster og nettofinansinvesteringer pr. år og summert over de siste fire kvartalene til og med 2. kvartal 2026 som andel av disponibel inntekt. Figuren viser at verdien på finansformuen kan svinge mye på grunn av kursendringer i aksje- og valutamarkedene. Høye nettogevinster siden utgangen av 2017 har i vesentlig grad bidratt til tredoblingen av finansformuen til husholdningene, til hele 3 579 milliarder kroner ved utgangen av siste kvartal.
Av figuren framgår at husholdningenes nettofinansinvesteringer har vært positive etter 2019, det vil si at finansinvesteringene har vært høyere enn gjeldsopptaket. Nettofinansinvesteringene i prosent av disponibel inntekt har de siste tre og et halvt årene ligget over gjennomsnittet på 2 prosent i perioden. Andelen er anslått til 5 prosent i 2. kvartal 2026.
Endring i skatteinnbetalingen av forskuddstrekk på lønna
Husholdningenes skattefordringer og skattegjeld ved utgangen av 2. kvartal 2026 er henholdsvis 63 og 80 milliarder kroner lavere enn ved utgangen av året. Hovedårsaken til nedgangen er en endring i når arbeidsgiverne innbetaler forskuddstrekket fra lønna til arbeidstakerne til skattemyndighetene. Fra 1. januar 2026 innbetaler arbeidsgiverne forskuddstrekket første virkedag etter at lønna er utbetalt.
Tidligere ble det trukne beløpet fra lønna midlertidig plassert på arbeidsgivers skattetrekkskonto og overført til skattemyndighetene annenhver måned. Dette ble i finansregnskapet ført som en skattefordring for husholdningene mot arbeidsgivers sektor, og tilsvarende som en skattegjeld for husholdningene mot offentlig forvaltning. Dette ga et kvartalsmønster i disse postene fordi enkelte kvartaler hadde to innbetalinger til skattemyndighetene, mens det neste kvartalet kun hadde en innbetaling. Endringen i tidspunktet for skatteinnbetalingen påvirker ikke nettofinansinvesteringene eller nettofordringene til husholdningene, det vises kun når man ser på utviklingen fordelt mellom finansinvesteringer og gjeld.
