368533
/energi-og-industri/statistikker/indenergi/aar
368533
statistikk
2019-05-22T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
indenergi, Energibruk i industrien, industrinæringer, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsoljer, fjernvarme), energipriser, energikostnader, kraftintensiv industri, egenprodusert energi, innkjøpt energi, egentilvirket energiEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
true

Energibruk i industrien

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

80 747

GWh totalt energiforbruk i norsk industri og bergverk i 2018

Energibruk og kostnader for bedrifter i industri og bergverk1
Total energibrukEnergikostnader
GWhProsentMill.krProsent
201822017 - 2018201822017 - 2018
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Foreløpige tall.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk80 7473,024 52122,7
05,07,08,09.9 Bergverk1 307-2,191514,8
10-33 Industri79 4403,123 60623,1
10-12 Nærings- og nytelsesmidler5 0446,42 94528,2
16 Trelast- og trevareindustri2 1214,351312,5
17 Papir- og papirvareindustri5 4160,71 64027,9
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri25 7714,45 20936,7
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 6692,71 66830,4
24 Metallindustri33 6042,39 72215,4
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 814-1,41 90916,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Foreløpige tall.1
2018
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (kr/M1 og øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor.
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003. Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Totalt energibruk (M1 = GWh ).80 747100,0...
 
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).66 79482,724 521.36,7
Elektrisk kraft (M1 = GWh )246 18046 18057,217 15537,137,1
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )210 6132 4273,01 5277 25062,9
Parafin (M1 = tonn )2 19327198 66470,4
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )45 4985483878 50670,6
Tungdestillater (M1 = tonn )6 13573345 54246,6
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )5 20059244 61540,7
Spillolje (M1 = tonn )50 0345001232 45824,6
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )101 5531 2199409 25677,1
Gass (M1 = GWh )6 5066 5068,12 441.37,5
Flytende propan og butan (M1 = tonn )191 3292 4521 0955 72344,7
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )128 4911 7357055 48740,6
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )152 5211 4964072 66827,2
Brenngass (M1 = tonn )33 3704631634 88535,2
CO-gass (M1 = GWh )3583587019,619,6
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )31 057 3328 68310,82 2692 14626,1
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )398 2187671011 02813,2
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )325 477202863 37642,6
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3580 0604 5289311 60520,6
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3353 5772 8001 0973 10339,2
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3414 303139473 28633,8
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )31 69324782523,2
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 5921 5922,052132,732,7
Damp (M1 = GWh )1 2881 28835927,927,9
Fjernvarme (M1 = GWh )30430416253,353,3
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )9289281,1105.11,3
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )425 193850741748,7
Annet biobrensel (M1 = GWh )41412150951,2
Pellets (M1=tonn)5 48036112 00730,6
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )48 1924790,650210 417104,8
Bensin (M1 = 1 000 liter )2 082182813 449155,6
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )33 27033239611 903119,3
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )12 840129786 07560,5
Egentilvirket energi (M1 = GWh )13 95213 95217,3-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )742 6601 849-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )103103-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )908908-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )404404-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..

Tabell 2 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i GWh. Foreløpige tall.1
2018
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transportEgentilvirket bioenergiEgentilvirket kraftEgentilvirket gass
1Publisert på bakgrunn av SN2007
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk80 74746 1802 4276 5068 6831 5929284792 86040410 688
05,07,08,09.9 Bergverk1 30740277464---51-16-
10-33 Industri79 44045 7781 6526 4418 6831 5929284282 86038810 688
10-12 Nærings- og nytelsesmidler5 0442 9853841 093-3452017641--
16 Trelast- og trevareindustri2 1216138560-86194191 065--
17 Papirmasse, papir og papirvarer5 4163 730166189--3342976-19
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri25 7717 9732802 8622 6399603371915328810 260
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri4 6691 2944091 32589112356661225-
24 Metallindustri33 60427 0231297965 15218-2-75410
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon2 8142 160199117-171814514--

Tabell 3 
Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.

Energikostnader for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt. Foreløpige tall.1
2018
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk24 52117 1551 5272 4412 269521105502
05,07,08,09.9 Bergverk91522759534---59
10-33 Industri23 60616 9289322 4072 269521105443
10-12 Nærings- og nytelsesmidler2 9451 803255562-16111154
16 Trelast- og trevareindustri5133636622-231424
17 Papirmasse, papir og papirvarer1 6401 4827274--102
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri5 2093 2931398036632445710
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri1 66865415559716661277
24 Metallindustri9 7227 895922811 44013-2
13-15,18,25-33 Annen industriproduksjon1 9091 43815368-752173

Tabell 4 
Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.

Energipriser for bedrifter i industri og bergverk, etter næring og energiprodukt målt i øre per kWh. Foreløpige tall.1
2018
Sum alle energiprodukterInnkjøpt elektrisk kraft2Innkjøpte petroleumsprodukterInnkjøpt gassInnkjøpte kullprodukter3Innkjøpt fjernvarme og dampInnkjøpt ved og avfallInnkjøpte petroleumsprodukter til transport
1Publisert på bakgrunn av SN07.
2Inkludert tilfeldig kraft.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2009.
05,07,08,09.9,10-33 Industri og bergverk30,437,162,937,526,132,711,3104,7
05,07,08,09.9 Bergverk70,056,576,853,0:160,050,0116,1
10-33 Industri29,737,056,437,426,132,711,3103,3
10-12 Nærings- og nytelsesmidler58,460,466,351,4:46,853,687,3
16 Trelast- og trevareindustri24,259,378,136,5:26,37,5126,2
17 Papimasse, papir og papirvarer30,339,743,139,4:12,93,0120,8
19-21 Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri20,241,349,828,125,125,416,854,6
22-23 Gummi-, plast- og mineralsk industri35,750,637,945,118,749,433,0117,5
24 Metallindustri28,929,271,435,327,970,6:121,0
13-15,18,25-33 Annen industri67,866,676,957,8:44,026,6119,3

Tabell 5 
Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.

Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Oversikt. Endelige tall.1
2017
Energibruk (M1)Energibruk (GWh)Andel i prosentEnergikostnader (mill. kr)Energipriser (øre/M1)Energipriser (øre/kWh)
1Hjelpeavdelinger samt bedrifter innenfor oljeutvinning er holdt utenfor
2Inkludert tilfeldig kraft og nettleie.
3Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen er betraktet som brensel i energibalansen og er inkludert i statistikken fra 2003.Kostnader er inkludert fra 2011.
4Inkl. petrolkoks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen.
Totalt energibruk (M1 = GWh ).78 420100,0...
 
Innkjøpt energi (M1 = GWh ).64 74982,619 978.30,9
Elektrisk kraft (M1 = GWh )244 69344 69357,014 43632,332,3
Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) (M1 = tonn )216 0352 4953,21 3696 33754,9
Parafin (M1 = tonn )1 66922158 98768,2
Lette fyringsoljer (M1 = tonn )48 9995903627 38861,4
Tungdestillater (M1 = tonn )6 52778304 59638,5
Tunge fyringsoljer (M1 = tonn )14 134159644 52840,3
Spillolje (M1 = tonn )45 721457932 03420,4
Anleggsdiesel (avgiftsfri) diesel (M1 = tonn )98 9851 1898048 12267,6
Gass (M1 = GWh )5 8965 8967,51 871.31,7
Flytende propan og butan (M1 = tonn )147 3761 8897304 95338,6
Flytende naturgass (LNG) (M1 = tonn )118 3991 5986145 18638,4
Naturgass (i gassform) (M1 = 1 000 Sm3 )172 2301 6893712 15422,0
Brenngass (M1 = tonn )32 7954551053 20223,1
CO-gass (M1 = GWh )2632635119,419,4
Annen innkjøpt gass (M1 = GWh ).....
Kullprodukter (M1 = tonn )31 119 0069 07311,61 3251 18414,6
Steinkull, briketter (brukt brensel) (M1 = tonn )111 265868827379,4
Koks og halvkoks av kull (brukt brensel) (M1 = tonn )33 479265561 67321,1
Steinkull, briketter (brukt reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )3576 9524 50357599712,8
Koks og halvkoks av kul (brukt reduksjonsmiddel)l (M1 = tonn )3372 5802 9515541 48718,8
Petrolkoks (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )424 730240301 21312,5
Trekull (brukt brensel og reduksjonsmiddel) (M1 = tonn )31 4032452889211,4
Damp og fjernvarme (M1 = GWh )1 2141 2141,541834,434,4
Damp (M1 = GWh )82882824729,829,8
Fjernvarme (M1 = GWh )38538517144,444,4
Ved, treavfall og annet biobrensel (M1 = GWh )8838831,191.10,3
Ved og treavfall (M1 = m3 fast mål )412 539825631537,6
Annet biobrensel (M1 = GWh )32321959,459,4
Pellets (M1=tonn)4 7192691 90734,6
Petroleumsprodukter til transport (M1 = 1 000 liter )49 6744950,64699 44294,7
Bensin (M1 = 1 000 liter )1 744152212 615146,7
Autodiesel (avgiftspliktig) (M1 = 1 000 liter )33 04033036210 956109,7
Marine gassoljer (M1 = 1 000 liter )14 890150855 70956,7
Egentilvirket energi (M1 = GWh )13 67013 67017,4-..
Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall (M1 = m3 fast mål )702 2161 756-..
Utvunnet fra egen avlut (M1 = GWh )118118-..
Utvunnet fra annet eget avfall (M1 = GWh )846846-..
Egen elektrisitetsproduksjon (M1 = GWh )356356-..
Egen raffinerigass (M1 = GWh )..-..
Egen brenngass (M1 = GWh )..-..
Egen CO-gass (M1 = GWh )..-..
Egen naturgass (M1 = GWh ).....
Annen egentilvirket gass (M1 = GWh )..-..

Om statistikken

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor norsk industri og bergverk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energibruk: Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff er ikke inkludert i statistikken. I statistikken skilles det mellom bruk av innkjøpt energi og egentilvirket energi. Egentilvirket energi omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), dampgjennvinning, egen elektrisitetsproduksjon i virksomheten, ol. Egentilvirket elektrisitet i industrikraftverk når maskineffekten er større enn 500 kW, samles inn i den årlige elektrisitetsstatistikken, og holdes derfor utenfor denne statistikken.

Gigawattimer  (GWh) = million kWh

Terrawattimer (TWh) = milliard kWh  

Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer innen norsk industri, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og totalt forbruk for virksomheten, har vi også regnet om energivarene til den felles enheten GWh (milliard watt). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene.

Vi har delt energivarene inn i 10 grupper, 7 grupper for innkjøpt energi og 3 for egentilvirket energi.

Innkjøpt energi:

Elektrisk kraft = Innkjøpt elektrisk kraft

Petroleumsprodukter = Innkjøpt lett fyringsolje, tungdestilat, tungolje, parafin, spillolje og avgiftsfri diesel

Gassprodukter = Innkjøpt LPG (propan og butan), flytende naturgass (LNG), naturgass i gassform (NGG), brenngass og CO-gass

Kullprodukter = Innkjøpt kull, koks og petroleumskoks brukt som brensel og reduksjonsmiddel

Damp og fjernvarme = Innkjøpt fjernvarme og damp

Treavfall og spesialavfall = Innkjøpt trevirke, organisk avfall og annet avfall

Petroleumsprodukter til transport = Innkjøpt bensin, avgiftspliktig diesel og marine gassoljer

 

Egentilvirket energi:

Treavfall, avlut og spesialavfall = Eget trevirke, avlut og annet avfall

Elektrisk kraft = Egentilvirket elektrisk kraft

Gass = Egentilvirket CO-gass, brenngass, raffinerigass og annen egentilvirket gass

Virksomhet: Statistikken har virksomhet som observasjonsenhet og analyseenhet. Virksomhet er definert som en lokalt funksjonell avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Virksomheten vil enten tilsvare foretaksenheten eller være en av flere virksomheter i et foretak. Foretaket er den organisatoriske og oppgavepliktige enheten, og den som plikter å utføre regnskap.

Følgende retningslinjer benyttes for å dele foretaket opp i virksomheter: virksomheter som drives i forskjellige kommuner regnes som særskilte virksomheter som hører til forskjellige næringsgrupper (4-sifret) kan regnes som særskilte virksomheter selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere virksomheter, kreves at hver av virksomhetene har minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering 2002 (SN02) t.o.m. 2003. SN2007 fra og med 2003.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, men det kan ved forespørsel lages fylkestall

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Foreløpige tall publiseres ordinært ca. et halvt år etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i energibalansen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Energibalansen brukes i årlig rapportering til Eurostat, IEA og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data lagres midlertidig i Oracle databaser og i programspråket SAS. Reviderte mikrodata og rådata lagtidslagres som tekstfiler

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden midten av 70-tallet innhentet opplysninger om energibruk som en del av strukturstatistikken for industrien. Fra 1998 ble opplysningene om energibruk skilt ut i en egen undersøkelse. Bakgrunnen for dette er et utviklingsprosjekt som SSB gjennomfører i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (Enova fra 2003), der formålet er å styrke statistikken over industriens energibruk, både når det gjelder innhold, kvalitet, aktualitet og nye statistikkprodukter.

Felles datafangst

Fra og med 2011-årgangen av statistikken ble revidert databehandlingsavtale inngått med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Energiloven brukes som grunnlag for innsamlingen av både mengde- og kostnadsopplysninger. Gjennom statistikkloven, beholder Statistisk sentralbyrå kopi av opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk. NVE utleverer mengdedata for energibruk til Miljødirektoratet og Enova. Felles innsamling på vegne av avtalepartneren er et ledd i å redusere oppgavebyrden i næringslivet.

Brukere og bruksområder

Statistikken over industriens energibruk benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (NVE, departementene m.fl.), ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i SSB er statistikken viktig som grunnlag for nasjonalregnskapet, energiregnskapet, energibalansen og utslippsregnskapet. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer om likebehandlingsprinsippet på ssb.no.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over industriens energibruk har samme populasjonsavgrensing som den årlige industristatistikken. Denne koblingen gjør det mulig å fremskaffe ulike energiindikatorer, der energibruk blir sett i forhold til ulike aktivitetsmål, f.eks. utførte timeverk, sysselsetting, bearbeidingsverdi (verdiskaping), bruttoproduksjonsverdi, o.l.

Statistikken over industriens energibruk er viktig for beregning av energibruk i energiregnskapet og energibalansen. Energi brukt til transportformål (bensin, avgiftspliktig diesel, marine gassoljer) flyttes over til transportsektoren. Forbruk av energi i raffinerier og kullutvinning flyttes også ut, og havner inn under forbruk i energiproduserende næringer. Noe av forbruket av koks i jernverksnæringen, settes som input ved produksjon av jernverksgass i energisektoren. Tallene for industri og bergverk i energiregnskapet og energibalansen vil derfor ligge noe under tallene i statistikken over industriens energibruk.

Statistikken er også viktig for beregning av utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet

Lovhjemmel

Opplysningene samles inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i medhold av lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) av 29.juni 1990 nr. 50 § 10-1 tredje ledd første punktum. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Dersom SSB ikke mottar opplysningene innen fristen, vil NVE treffe vedtak som pålegger innsending av ovennevnte opplysninger og vedtak om tvangsmulkt dersom opplysningene ikke er sendt innen fristen jf. energiloven §§ 10-1 første og tredje ledd og § 10-3 første ledd.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen i statistikken omfatter fra 1998 alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk, dvs. næring 05, 07,08, 09.9 og 10-33 etter Standard for næringsgruppering 2007. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomheter. For de øvrige virksomhetene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 18 000 virksomheter.

Før 1998 ble enkeltmannsforetak der kun eieren arbeider, og virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk hold utenfor populasjonen. Omleggingen fra 1998 gir et brudd i statistikken. Ved forespørsel kan vi levere oversikt over energibruk eksklusiv enkeltmannsforetak også for årene etter 1997.

Datakilder og utvalg

Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av virksomhetene innen industri og bergverk. Omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (ved foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall) benyttes ved estimering av energibruk for virksomheter utenfor utvalget. For øvrig hentes opplysninger om næringskode, adresser og andre kjennemerker om virksomhetene fra Det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret i SSB.

Det trekkes et utvalg på om lag 2 300 virksomheter. Utvalget består av de største virksomhetene i hver næring, definert ved antall ansatte, samt et utvalg av små og mellomstore virksomheter. De små virksomhetene blir trukket tilfeldig på bakgrunn av et stratifisert utvalg innenfor hver næring. Virksomhetene i utvalget står for om lag 95 prosent av den samlede energibruken og 90 prosent av de samlede energikostnadene innenfor industri og bergverk. Vi passer på at det blir inkludert et tilstrekkelig antall av små og store virksomheter i alle næringer og at et visst antall av virksomhetene blir trukket tilfeldig. Dette gjøres for å ha et best mulig grunnlag for beregning av energibruken til virksomhetene utenfor utvalget og for ikke å skape systematiske feil under estimeringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er skjemabasert innrapportering via Altinn klargjort for besvarelse i januar året etter referanseåret. Det benyttes samme skjema for alle virksomheter, men de største virksomhetene (om lag 25 prosent) må svare på noe mer omfattende spørsmål enn de små og mellomstore virksomhetene. Energiloven benyttes, og foretakene er oppgavepliktige til å levere opplysninger for en eller flere av sine virksomheter. Frist for innsending av opplysninger er i februar. NVE sender ut brev med vedtak om opplysningsplikt og varsel om tvangsmulkt i mars. Siste frist for å unngå tvangsmulkt er vanligvis i slutten av april. Foretakene fritas ikke fra oppgaveplikten for de utvalgte virksomhetene selv om tvangsmulkten er betalt.

Editering av rådata skjer etter "top down" prinsippet. Med dette menes at man reviderer de viktigste og største enhetene først. Virksomhetene er allerede gruppert i to grupper etter hvilken skjematype de har mottatt. De om lag 600 største virksomhetene, som står over 90 prosent av den total energibruken, sorteres og kontrolleres synkende rekkefølge etter de forskjellige energivarene og samlet energibruk.

For å selektere editeringen ytterligere, går skjemaene også gjennom et sett med kontroller. Kontrollene flagger uteliggere og andre mistenkelige verdier. Skjema med mulige feil havner da i en egen gruppe som kontrolleres nærmere. Dette gjelder omtrent 30 prosent av skjemaene. Virksomhetene kontrolleres blant annet for innsamlingsfeil og mot hva de rapporterte året før. Eksempler på innsamlingsfeil er 1000-feil (f.eks. at opplysningene er rapportert i KWh i stedet for i MWh), eller at energibruken er rapportert i feil fysisk enhet (f.eks. i liter i stedet for i tonn). Vi har også priskontroller som gir feilmelding dersom den utledede energiprisen ligger utenfor et bestemt intervall. Prisintervallene bestemmes ut ifra referansepriser i markedet og historiske priser fra tidligere årganger av statistikken. Dersom vi vurderer at opplysningene er rapportert feil, tar vi kontakt med virksomhetene.

I tillegg til mikroeditering, gjør vi også kontroll på makronivå. Da kontrollerer vi for eksempel summen av energiforbruket i forskjellige næringsgrupper mot året før. Deskriptiv statistikk som median, standardavvik og spredingsplot brukes også til å kontrollere de ulike energivarene.

For virksomhetene som ikke er med i utvalget estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til virksomhetene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikklovens §2-6 innebærer at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver. Næringer som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer. Det samme gjelder hvis en virksomhet alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring, eller to virksomheter til sammen står for over 95 prosent av forbruket.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra referanseåret 1998 er statistikken over industriens energibruk utvidet til å omfatte alle aktive virksomheter innenfor industri og bergverk. Tidligere år ble enmannsvirksomheter og andre virksomheter som sysselsetter mindre enn et halvt årsverk holdt utenfor statistikken, på samme måte som i strukturstatistikken for industrien. Omlegging av editeringsrutiner og flere ressurser i editeringen gir også en bedre kvalitet i statistikken fra 1998. Det vil derfor være et brudd i statistikken fra 1997 til 1998. Det vil imidlertid være mulig å videreføre gamle tidsserier, med samme omfang og innhold, også fra 1998 og fremover.

Ny standard for næringsgruppering SN2007 (basert på NACE Rev.2) gir et brudd i statistikken over energibruk i industrien i 2003. For årene 1990-2003 er statistikken etter standard for næringsgruppering SN2002 (basert på NACE Rev. 1.1). Begge tidsseriene er publisert i statistikkbanken.

Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel i produksjonsprosessen brukes blant annet ved produksjon av rene metaller. Dette ble tidligere betraktet som råstoff, men blir nå regnet som brensel i energibalansen. Kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2003. Kostnader for kull og koks som reduksjonsmiddel er inkludert i statistikkbanken fra 2011.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feilvurderinger ved editering av utvalget.

I spørreskjemaet skal oppgavegiverne oppgi energibruk og energikostnader for ulike energivarer. Mangelfulle kunnskaper om de ulike energivarene, uklarheter i spørreskjema og rettledning, ulike tolkninger av postene i spørreskjemaet og bruk av anslag ved utfyllingen gir en viss usikkerhet omkring resultatene i undersøkelsen.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget. For eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Det er ikke foretatt noen måling av usikkerheten forårsaket av at tallene er produsert på bakgrunn av et utvalg enheter. Fordi utvalget dekker en så høy andel av det samlede energibruken, er usikkerheten liten.

I forbindelse med editering av utvalget i statistikken over industriens energibruk, og ved editering av utvalgsvirksomheter i andre undersøkelser, oppdages en del feil i virksomhetenes næringsklassifisering. Disse feilene blir rettet opp i Det sentrale Virksomhets- og foretaksregisteret.

Revisjon

I forbindelse med publiseringen av statistikken publiseres det både foreløpige og endelige tall. De foreløpige tallene gjelder for året t-1 mens de endelige tallene publiseres for året t-2. Det som da før denne publiseringen var foreløpige tall blir erstattet av endelige tall.

I publiseringen av foreløpige tall brukes omsetningstallene fra den terminvise omsetningsstatistikken som oppblåsningsgrunnlag for virksomheter utenfor utvalget. Det er ikke nødvendigvis en god sammenheng mellom omsetning og energibruk, og dette medfører at estimeringen av energibruken til virksomheter utenfor utvalget blir noe usikkert ved publisering av foreløpige tall. Ved publisering av endelige tall har vi imidlertid energikostnader fra industriens strukturstatistikk og næringsoppgaven, noe som gir sikrere estimater. Avviket mellom foreløpige og endelige tall er i midlertidig mindre enn 1-2 prosent for total energibruk og mindre enn 3-4 prosent for totale energikostnader. Avviket skyldes som regel etterslep i registrering og editering av data.

Analyser, artikler og publikasjoner

Økt energibruk i industrien

Økt energibruk i industrien

Publisert 22. mai 2019

Foreløpige tall viser at den totale energibruken i norsk industri og bergverk var på over 80 000 GWh i 2018. Det er 3 prosent mer enn i 2017. I samme tidsrom økte energikostnadene med hele 22,8 prosent til 24,5 milliarder kroner.

Les artikkelen

Energibruken øker – økonomien vokser mer

Publisert 25. februar 2014

Norske virksomheter bruker stadig mer energi i produksjonen, økningen har vært på 5,4 prosent fra 2000 til 2012 sett under ett. Samtidig øker norsk produksjon enda mer, veksten har vært på 30 prosent i samme tidsperiode.

Les artikkelen

Energiindikatorer for Norge 1990-2009

Publisert 26. september 2011

Hovedformålet med denne rapporten er å presentere indikatorer som knytter energibruken i Norge til relevante aktivitetsmål, og dermed indikere om energibruken blir mer effektiv.

Les publikasjonen

Kraftintensiv industri

Publisert 25. mai 2010

I det norske kraftmarkedet er det totale forbruket av elektrisk kraft gitt ved summen av produksjon og import (total tilgang) fratrukket eksport. For å få en gruppering som er nyttig ved kommentering og analyse, deler Statistisk sentralbyrå nettoforbruket av elektrisitet inn i de to kategoriene alminnelig forsyning og kraftintensiv industri.

Les publikasjonen

Økt industriproduksjon med mindre energi

Publisert 14. november 2013

Produksjonen i norsk industri økte med 24 prosent fra 2003 til 2012. Den samlede energibruken har likevel gått ned med 12 prosent på grunn av økt energieffektivitet og endret næringsstruktur.

Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB