Økt industriproduksjon med mindre energi

I 2012 var den samlede energibruken i industrien 74,9 TWh , en nedgang på 10,3 TWh fra 2003. Produksjonsverdien i norsk industri , målt i faste 2005-priser, økte fra 491 milliarder kroner i 2003 til 610 milliarder i 2012, det vil si med 24 prosent.

Endringen i energibruk skyldes flere faktorer

Økt økonomisk aktivitet er den viktigste årsaken til høyere energibruk, men endringer i næringsstrukturen og hvor effektivt energien utnyttes, har også betydning for størrelsen på energibruken. På oppdrag fra Enova har Statistisk sentralbyrå analysert utviklingen i industriens samlede energibruk i perioden 2003-2012 ut fra endringen i tre faktorer:

• Industrigruppenes energibruk per produsert verdi (energiintensitet)
• Industrigruppenes andel av samlet produksjonsverdi (næringsstruktur)
• Industriens samlede produksjonsverdi (aktivitet)

Industrivirksomhetene er inndelt i 17 næringsgrupper samsvarende med nasjonalregnskapets inndeling.

Redusert energibruk i industrien

Den samlede energibruken i industrien har en klar nedadgående trend i perioden 2003-2012, fra 85,2 til 74,9 TWh.

Noen næringer økte både energibruken og produksjonen, mens energibruken i andre næringer gikk ned selv om produksjonen økte. Næringsgruppen «produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner» hadde med hele 53 prosent den største nedgangen i energiintensiteten. Samtidig økte produksjons¬verdien i denne næringen med 89 prosent. Dette utgjorde 58 prosent av industriens samlede produksjonsøkning. Den nest største forbedringen i energiintensitet finner vi for næringsgruppen ”oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri”. Energibruken per produserte krone gikk ned med 32 prosent. Dette var også den næringsgruppen som hadde den nest største andelen, 23 prosent, av industriens samlede produksjonsøkning.

Energibruk per produsert enhet viktigste faktor til nedgangen

Dersom det ikke hadde skjedd noen endringer i næringsstrukturen eller i den samlede produksjonsverdien, ville nedgangen i energiintensitet alene redusert energibruken med 18,5 TWh, tilsvarende 22 prosent. Økningen i produksjonen ville isolert sett gitt en oppgang i energibruken på 20 prosent, tilsvarende 17,5 TWh. Endret næringsstruktur, i retning av mer energieffektiv produksjon, bidro til å redusere energibruken med 11 prosent, eller 9,3 TWh.

Lavere effekt av produksjonsøkningen på lang sikt

For å kunne si noe om den langsiktige utviklingen har vi estimert en trend for energibruk og produksjonsverdi. Årsaken til at vi ønsker å se effektene ved hjelp av trend-linje er at energibruk og produksjonsverdier varierer fra år til år og kan av den grunn ha tilfeldige utslag, som for eksempel under finanskrisen i 2009. Vi har derfor utført de samme beregningene på de observerte verdiene og trendene og sammenlignet disse.

Tiårsperioden 2003-2012 viser en nedgang i energibruken på 15 prosent. Dette er 3 prosent mer enn den observerte reduksjonen. Det skyldes at den langsiktige effekten av produksjons¬økningen er lavere enn for de observerte verdiene med 16 mot 20 prosent. Effekten av den langsiktige utviklingen i energiintensitet og strukturendringer i industrien er imidlertid tilnærmet lik de observerte effektene i perioden 2003-2012.