Det var en generell nedgang i Spotprisen beregnes av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool AS) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsmeldinger for neste døgn. Pris og volum fastsettes for hver time i døgnet. Spotprisen kan variere fra prisområde til prisområde avhengig av forskjeller i markedsforhold. Normalt er Norge inndelt i fem prisområder (NO1-NO5). på strøm i alle På grunn av utilstrekkelige overføringskapasitet i strømnettet er det ikke mulig å balansere forbruk og produksjon av elektrisitet i hele landet i alle situasjoner. Derfor er Norges strømnett inndelt i fem prisområder: NO1: Sørøst-Norge, NO2: Sørvest-Norge, NO3: Midt-Norge, NO4: Nord-Norge, NO5: Vest-Norge fra 1. til 2. kvartal. Likevel gikk ikke den gjennomsnittlige strømprisen for husholdninger ned i samme periode. Dette kan i stor grad forklares med at også utbetalinger til strømstøtte falt betydelig, samtidig som det gjennomsnittlige avgiftsnivået og husholdningenes nettleie steg fra 1. til 2. kvartal. Det var store forskjeller i spotpris mellom Nord- og Sør-Norge i 2. kvartal.
Strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, men før strømstøtten trekkes fra, ble på 131,0 øre/kWh i 2. kvartal 2025, viser tall fra statistikken Elektrisitetspriser.
Av den samlede prisen på strøm i 2. kvartal, utgjorde selve strømprisen 54,3 øre/kWh, nettleie 35,9 øre/kWh og avgifter 40,8 øre/kWh. Med strømstøtten trukket fra endte den gjennomsnittlige strømprisen for husholdninger på 126,2 øre/kWh i kvartalet.
– Strømprisen på 126,2 øre/kWh for 2. kvartal i år var 5,6 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for 2. kvartal de siste fem årene, som var på 119,5 øre/kWh fra 2020 til 2024. Likevel må vi tilbake til 2021 for å finne lavere strømpris for husholdninger i 2. kvartal, sier Ståle Skrede, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Nedgang i strømstøtte
Strømstøtten var på 4,8 øre/kWh i 2. kvartal, en nedgang på 71 prosent fra kvartalet før, da strømstøtten i gjennomsnitt var på 16,7 øre/kWh. Samtidig var strømstøtten høyere enn i 2. kvartal i fjor, da den var på 2,7 øre/kWh i gjennomsnitt. Strømstøtten har de to siste årene ligget i intervallet mellom 0 og 27 øre for kvartalet, som er betydelig lavere enn toppåret i 2022. Da lå strømstøtten på hele 176 øre/kWh på det høyeste i 3. kvartal for landet sett under ett.
Strømstøtten ble innført av myndighetene i desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien (nve.no). Fra og med 1. september 2023 har strømstøtten blitt beregnet på basis av pris og forbruk per time, i stedet for per måned, slik det var før september 2023.
Fra og med september 2023 ble ordningen for strømstøtte til husholdningene endret. Tidligere ble støtten beregnet basert på gjennomsnittlig spotpris for måneden for hvert spotprisområde, og støtten dekket 90 prosent av prisen over innslagspunktet for strømstøtten. Støttesatsen per kilowattime ble regnet ut for hele måneden under ett, og multiplisert med kundens strømforbruk i den aktuelle måneden for å komme fram til støttebeløpet til hver enkelt kunde. Fra og med september er det i stedet prisen og forbruket per time som danner grunnlaget for støtten. Støttesatsen regnes ut for hver time, og multipliseres med forbruket denne timen. Støtten per time summeres deretter over måneden for å komme fram til hver enkelt kundes månedlige støttebeløp. Myndighetene innførte strømstøtten i desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien (nve.no). I hele 2022 var det betydelig strømstøtte for husholdningskunder tilknyttet spotprisområdene med høye strømpriser i Sør-Norge. Det har redusert den gjennomsnittlige prisen husholdningene har betalt mye i disse prisområdene. I perioden 2023 til 2025 har strømstøtten til husholdningene blitt redusert på grunn av lavere spotpriser.
Økning i avgiftsnivå
Det gjennomsnittlige avgiftsnivået økte med 14,6 prosent fra 1. til 2. kvartal, fra 35,6 øre/kWh til 40,8 øre/kWh. Økningen skyldes blant annet at elavgiften økte fra 9,8 til 16,9 øre/kWh i samme periode. I vintermånedene fra januar til mars har det vært redusert elavgift de siste årene, mens det er den alminnelige satsen på 16,9 øre/kWh som gjelder fra april måned og ut året. Avgiftsnivået for 2. kvartal 2025 er imidlertid lavere enn gjennomsnittlig avgiftsnivå for 2. kvartal de siste fem årene.
Økning i nettleie
Husholdningenes nettleie steg marginalt fra 1. kvartal til 2. kvartal i år, fra 35,5 til 35,9 øre/kWh. Videre økte nettleien med 4,1 prosent i gjennomsnitt i 2. kvartal sammenlignet med samme kvartal i 2024, og rundt 22 prosent sammenlignet med gjennomsnittlig nettleie for 2. kvartal de siste fem årene.
– Flere nettselskaper økte nettleien i 2024, og oppgir høyere kraftpriser, økte renter, høyere priser på varer og tjenester, økte investeringer samt lavere Markedsmekanismer sørger for at kraft flyter fra et prisområde med lav pris til et område med høyere pris. Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. til Statnett som årsaker til dette, sier Ståle Skrede.
Nedgang i spotpris
Det var en generell nedgang i strømpris uten avgifter og nettleie i 2. kvartal for alle kategorier av sluttbrukere sammenlignet med foregående kvartal. Nedgangen i prisene kan forklares med utviklingen i spotprisen på strøm, som falt fra 1. kvartal for alle landets prisområder.
Det var likevel veldig store forskjeller i spotpris for de ulike prisområdene i 2. kvartal. I prisområdene i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) falt spotprisen på strøm med over 40 prosent fra 1. kvartal i år, mens i Sørvest- og Sørøst-Norge (NO2 og NO1) var prisfallet på mellom 12 og 16 prosent i samme periode.
Gjennomsnittlig spotpris i NO4 var på cirka 5 øre/kWh i 2. kvartal. I Midt-Norge var spotprisen rundt 14 øre/kWh i samme periode. I høyprisområdene i Sørvest- og Sørøst-Norge var gjennomsnittlig spotpris i samme periode på henholdsvis 68 og 62 øre/kWh. Engrosprisen på strøm var med andre ord 12 til 14 ganger høyere i Sør-Norge enn i Nord-Norge.
Ressurssituasjonen i 2. kvartal
Fram til utgangen av mai måned lå samlet magasinvolum i Norge (nve.no) som helhet tett opp til det høyeste nivået som er målt for disse ukene de siste 20 årene. Særlig i Midt- og Nord-Norge var fyllingsgraden høy. I prisområdene NO3 og NO4 har magasinvolumet ligget godt over maksimalnivået helt siden 2024.
Ved utgangen av 2. kvartal var samlet fyllingsgrad i Midt- og Nord-Norge på 85,5 prosent, cirka 4 prosentpoeng over tidligere registrert maksimalnivå. I prisområde NO4 (Nord-Norge) lå den den Hydrologisk balanse beskriver den totale lagrede energimengden i energisystemet, og hvorvidt dette er høyere eller lavere enn gjennomsnittet for perioden. Den er lik summen av avviket fra historisk gjennomsnitt i magasinfylling samt avvik fra historisk gjennomsnitt i snømagasiner og mark- og grunnvann. godt over det som tidligere har blitt målt for 2. kvartal. Også NO4 (Midt-Norge) hadde en positiv hydrologisk balanse ved utgangen av 2. kvartal.
I Sør-Norge var magasinutviklingen annerledes i 2. kvartal. I en periode da de fleste magasiner fylles opp fra vårsmeltingen, har samlet magasinnivå i Sør-Norge (prisområdene NO1, NO2 og NO5) bare steget med omtrent 20 prosentpoeng, i en periode av året da fyllingsgraden i et normalår øker med over 35 prosent. Dette henger sammen med lave snømagasiner, nedbørsmengder på eller under normalen, høy vannkraftproduksjon og høy eksport til utlandet. Sør-Norge har samlet sett hatt en negativ hydrologisk balanse siden årsskiftet.
Høy elektrisitetsproduksjon og eksport
Ifølge statistikken Elektrisitet har elektrisitetsproduksjonen vært høy så langt i 2025. Samlet halvårlig elektrisitetsproduksjon i første halvdel av 2025 er den høyeste registrert i denne statistikken, og 90 prosent av denne produksjonen kom fra vannkraft. Det ble til sammen produsert 83,7 TWh i første halvår, hvorav 35,4 TWh ble produsert i 2. kvartal. Nettoeksport ut av landet endte på 4,5 TWh i 2. kvartal. Samlet nettoeksport for januar til juni 2025 var på 11,9 TWh.
Lavere strømpris uten nettleie og avgifter
Strømpris for husholdninger uten avgifter og nettleie, og uten fratrekk av strømstøtte, falt fra 68,1 øre/kWh i 1. kvartal til 54,3 øre/kWh i 2. kvartal, en nedgang på 20 prosent. For tjenesteytende næringer falt den gjennomsnittlige strømprisen (eksklusive avgifter og nettleie) fra 67,5 til 52,2 øre/kWh, en nedgang på 23 prosent fra forrige kvartal. Det var også en tilsvarende nedgang i strømpris for industri utenom kraftintensiv industri. Her falt prisen med 21 prosent, fra 64,2 til 50,5 øre/kWh.
For kraftintensiv industri var prisen på strøm i gjennomsnitt 40,1 øre/kWh i 2. kvartal 2025, eksklusive avgifter og nettleie, en nedgang på 4,3 prosent siden forrige kvartal. Mye av strømmen i kraftintensiv industri kjøpes gjennom fastpriskontrakter som strekker seg over lang tid og er inngått tidligere til lavere pris enn den som har vært de siste årene. Strømprisen i kraftintensiv industri har av den grunn ikke hatt samme utvikling som prisen i andre næringer.
Variabel priskontrakter falt i pris
Også prisen på Denne kontraktstypen blir ofte kalt “standard variabel pris”-kontrakt. For denne typen kontrakter er strømselskapet pålagt å informere kunden om prisendringer minst 14 dager før endringen trer i kraft. Det vil si at prisen er fast over en periode på minst 14 dager. falt for alle kategorier av sluttbrukere sammenlignet med kvartalet før. For husholdninger gikk prisen på slike kontrakter ned fra 98,9 til 84,4 øre/kWh. I samme kvartal i fjor kostet disse kontraktene 109,2 øre/kWh. For tjenesteytende næringer gikk prisen ned fra 95,9 til 71,3 øre/kWh og for industri utenom kraftintensiv industri fra 76,3 til 61,1 øre/kWh.
Sammenlignet med andre kontraktstypene er variabel priskontrakter fremdeles i gjennomsnitt det klart dyreste alternativet for husholdninger.
Samtidig er bruken av slike kontrakter fallende og har vært det siden 2021. Andelen av strømforbruk i husholdninger med variabel priskontrakter har falt fra 22 prosent i 3. kvartal 2021 til 2,1 prosent i 2. kvartal i år.
Fra og med publiseringen av 1. kvartal 2025 tall er en det endring i hvordan fastpriskontrakter for forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet publiseres i statistikken. Vedleggstabellene for sluttbrukere viser nå én samlet pris for fastprisavtaler per sluttbrukerkategori og ingen ytterligere inndeling. I Statistikkbanken er det opprettet nye tabeller som tar hensyn til den nye inndelingen av fastpriskontrakter, og de gamle tabellene vil ikke lenger fylles med data fra og med 1. kvartal 2025. Utenom ovennevnte endring i fastpriskontrakter er de nye tabellene like de gamle. Tidsseriene i de nye statistikkbanktabellene er ført tilbake så langt som mulig.
Elspotkontrakter fremdeles vanligst
For husholdninger er kontrakter tilknyttet elspotprisen den vanligste kontraktstypen. I 2. kvartal 2025 utgjorde denne kontraktstypen 96 prosent av strømforbruket i landets husholdninger. I gjennomsnitt kostet elspotkontrakter 53,9 øre/kWh i 2. kvartal. Dette er en nedgang på 21 prosent fra kvartalet før og omtrent på samme nivå som 2. kvartal i fjor.
Prisen for fastpriskontrakter for husholdninger var i 2. kvartal 41,3 øre/kWh. Fastpriskontrakter utgjorde 2 prosent av strømforbruket i husholdninger. For tjenesteytende næringer var denne andelen på 8,3 prosent, og for industri utenom kraftintensiv industri, var andelen på 7 prosent. For kraftintensiv industri er andelen av forbruket som dekkes av fastpriskontrakter langt høyere.
Regjeringen innførte en midlertidig ordning om kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger fra desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien. For mer informasjon om ordningen, se informasjon på NVE sine nettsider. Fra og med september 2023 ble ordningen for strømstøtte til husholdningene endret. Tidligere ble støtten beregnet basert på gjennomsnittlig spotpris for måneden for hvert spotprisområde, og støtten dekket 90 prosent av prisen over innslagspunktet for strømstøtten. Støttesatsen per kilowattime ble regnet ut for hele måneden under ett, og multiplisert med kundens strømforbruk i den aktuelle måneden for å komme fram til støttebeløpet til hver enkelt kunde. Fra og med september 2023 er det i stedet prisen og forbruket per time som danner grunnlaget for støtten. Støttesatsen regnes ut for hver time, og multipliseres med forbruket denne timen. Støtten per time summeres deretter over måneden for å komme fram til hver enkelt kundes månedlige støttebeløp. I statistikken beregner vi et landsgjennomsnitt for strømstøtten til husholdningene ved å vekte sammen støttesatsen i hvert elspotområde basert på informasjon om strømforbruket til husholdninger i hvert elspotområde. Størrelsen på støttebeløpet husholdningene mottar bestemmes av hvilket elspotområde husholdningene er tilknyttet. Frem til og med august 2023 ble strømstøtten til husholdningene per kvartal i statistikken beregnet ved å vekte sammen støttesatsen per måned basert på informasjon om husholdningenes samlede månedlige strømforbruk i hvert spotprisområde. Fra og med september 2023, da strømstøtte per time ble innført, vektes støttesatsen i hvert elspotområde per time i statistikken. I 3. kvartal 2023 ble det beregnet strømstøtte per måned i månedene juli og august, mens det i september ble beregnet basert på forbruket per time, da myndighetene innførte ordningen med strømstøtte per time fra 1. september. I 4. kvartal 2023 ble strømstøtten utelukkende beregnet basert på forbruk og pris per time. Legg merke til at det i 4. kvartal 2021 kun ble utbetalt strømstøtte i desember måned. Beregnet strømstøtte for 4. kvartal samlet var derfor betydelig lavere enn strømstøtten for desember måned.
