Over halvparten av respondentene i årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring mener det bør være som det er i dag med tanke på mulighetene for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Dette har vært den mest vanlige oppfatningen de siste 15 årene, og har størst oppslutning også i år.

Andelen som har svart at det bør bli vanskeligere å få opphold har gått gradvis ned, fra 53 prosent i 2002 til 9 prosent i 2023. I årene 2021-2023 var det større andeler som mente at det burde bli lettere å få opphold, enn vanskeligere. Dette har snudd igjen de to siste årene.

– I årets undersøkelse ser vi at bare 13 prosent mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Samtidig gir 24 prosent uttrykk for at det bør bli vanskeligere, som tilsvarer en økning på 15 prosentpoeng på to år, sier Frøydis Strøm, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå. 

Figur 1. Bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag? 2002-2025. Prosent

Flere mener at innvandrere er en kilde til utrygghet

Da undersøkelsen startet tidlig på 2000-tallet, var det omtrent like mange som var enige som uenige i påstanden om at innvandrere flest er en kilde til utrygghet. Frem til 2023 har det vært en økning i andelen som tar avstand fra denne påstanden, mens andelen som har støttet den har gått tilsvarende ned.

De to siste årene har utviklingen gått i en annen retning, og andelen som sier seg enig i at innvandrere er en kilde til utrygghet har gått opp med 8 prosentpoeng, mens andelen uenige har gått ned med 10 prosentpoeng.

– I 2025 sier 22 prosent seg enig i at innvandrere er en kilde til utrygghet, mens 62 prosent er uenig. Det er altså fremdeles et stort flertall som tar avstand fra denne påstanden, sier Strøm.

Figur 2. Holdning til utsagnet "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet". 2002-2025. Prosent

Mindre positive holdninger i 2025

Det har vært en generell nedgang i positive holdninger de to siste årene, som vises for flere av påstandene som respondentene bes ta stilling til. Denne nedgangen kan sees i sammenheng med at holdningene som ble målt i 2023, året etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, var svært positive. At holdningene er mindre positive i 2024 og 2025 kan sees på som en normalisering. Til tross for en nedgang, er det flere som gir uttrykk for positive heller enn negative holdninger til innvandrere og innvandring.

Sammenlignet med 2023 har andelen som mener at innvandrere misbruker sosiale velferdsordninger økt, selv om det fremdeles er flere som tar avstand fra denne påstanden enn som støtter den. Samtidig har andelen som sier seg enige i at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, og at de gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, gått ned. Andelen som mener at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig har også gått opp. På alle disse påstandene ser vi likevel at det er flere som gir uttrykk for positive holdninger til innvandrere enn negative.

Fremdeles stor støtte til at innvandrere skal likebehandles på arbeidsmarkedet

På ett spørsmål ser det ut til å være stabilt positive holdninger, og dette gjelder hvorvidt innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som nordmenn. Her har det vært stabilt stor enighet. I hele periode fra 2002 til 2025, har over 80 prosent sagt seg enig i dette, og siden 2020 andelen vært over 90 prosent.