414184
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar
414184
statistikk
2020-06-29T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Sosiale forhold og kriminalitet
no
arbmiljo, Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, arbeidsforhold, fysisk arbeidsmiljø (for eksempel støy, arbeidsstilling, inneklima), ergonomi, psykososialt abeidsmiljø (for eksempel trivsel, konflikter, trusler), mobbing, organisatorisk arbeidsmiljø (for eksempel arbeidsmengde, arbeidstidsordninger, medbestemmelse), yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykkerArbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Levekår, Arbeid og lønn, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

88 %

er tilfreds med jobben

Arbeidsmiljø blant sysselsatte 18-66 år. Prosent
200020092019
Tallene for 2009 for "Jobbkrav, rollekonflikt og forventning i jobben" ble oppdatert 29. juni 2020 kl. 12.10.
Tilknytning til arbeidet
Er tilfreds med jobben899088
Er i fare for å miste jobben111010
Har dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring1186
Psykososialt arbeidsmiljø
Opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte313232
Utsatt for vold på arbeidsplassen, siste 12 måneder..45
Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, månedlig el mer334
Fysisk arbeidsmiljø
Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden342421
Utsatt for hudirriterende stoff, mesteparten av tiden798
Utsatt for sterk støy, mesteparten av tiden865
Ergonomisk arbeidsmiljø
Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig151210
Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser, mesteparten av tiden363636
Arbeider med tastatur eller datamus..7073
Yrkesrelaterte helseplager
Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb13119
Hodepine eller migrene som skyldes jobb634
Føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig...32
Jobbkrav, rollekonflikt og forventning i jobben
Har for mye å gjøre, ofte eller alltid4947
Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid1415
Leser og svarer på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid, daglig.23

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Utvalgte indikatorer for fysisk arbeidsmiljø. Prosent

Utvalgte indikatorer for fysisk arbeidsmiljø. Prosent
2019
Begge kjønnMennKvinner
Fysisk og kjemisk arbeismiljø
Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden211428
Utsatt for hudirriterende stoff, mesteparten av tiden8711
Utsatt for dårlig arbeidslys, mesteparten av tiden333
Utsatt for sterk støy, mesteparten av tiden564
 
Ergonomisk arbeidsmiljø
Må løfte i ubekvemme stillinger mesteparten av tiden554
Arbeider stående, mesteparten av tiden434146
Arbeider sittende, mesteparten av tiden606158
Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser, mesteparten av tiden363636
Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig10136
Arbeider med tastatur eller datamus736977

Tabell 2 
Utvalgte indikatorer for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Prosent

Utvalgte indikatorer for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Prosent
2019
Begge kjønnMennKvinner
Tilknytning til arbeidsplassen og ulike arbeidsforhold
Er midlertidig ansatt, andel av ansatte10912
Er uten skriftlig ansettelseskontrakt, andel av ansatte332
Er i fare for å miste jobben101010
Jobber i bedrift som har nedbemannet siste 3 år, der dette har hatt stor betydning for arbeidstakerens arbeidsdag, andel av ansatte888
Har ikke fått nødvendig opplæring i forhold til ny teknologi, andel av ansatte111011
Jobber i bedrift med verneombud, andel av ansatte828282
Medlem av fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, andel av ansatte565063
Føler seg ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt858486
Er tilfreds med jobben888888
Har dårlige muligheter til å videreutvikle seg faglig151416
 
Psykososialt arbeidsmiljø
Opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte322935
Opplever dårlig forhold mellom ansatte, ofte eller av og til, ansatte231927
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med overordnede, ansatte888
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med arbeidskollegaer, ansatte878
Utsatt for vold på arbeidsplassen, siste 12 måneder537
Utsatt for trussel på arbeidsplassen, som var så alvorlig at du ble redd, siste 12 måneder425
Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, månedlig el mer223
Utsatt for plaging eller erting av overordnet, månedlig el mer222
Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, månedlig el mer428

Tabell 3 
Utvalgte indikatorer om jobbkrav og kontroll. Prosent

Utvalgte indikatorer om jobbkrav og kontroll. Prosent
2019
Begge kjønnMennKvinner
Nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ofte eller alltid585463
Har for mye å gjøre, ofte eller alltid474550
Må skjule negative følelser overfor klienter og kunder, i høy grad151220
Må forholde seg til sterke følelser hos kunder og klienter, i høy grad181026
Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid151514
Blir oppringt/kontaktet av noen fra jobb utenom arbeidstid med henv. knyttet til arbeidet, daglig563
Holder seg oppdatert på arbeidsrelatert elektronisk informasjon utenom arbeidstid, daglig...
Kan bestemme når man vil ta pauser fra arbeidet, mesteparten av tiden, ansatte768368
Kan bestemme hvilke arbeidsoppgaver man skal få selv, i høy grad, ansatt313427
Kan bestemme hvordan man skal utføre arbeidet selv, i høy grad, ansatt626657
Kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, i høy grad , ansatt485541
Får oppgaver uten tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser til å fullføre dem, ofte eller alltid121113
Må gjøre ting en mener burde vært gjort annerledes, ofte eller alltid161715

Tabell 4 
Utvalgte indikatorer for yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og arbeidsulykker

Utvalgte indikatorer for yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og arbeidsulykker
2019
Begge kjønnMennKvinner
Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb9712
Smerter i nedre del av ryggen som skyldes jobb545
Smerter i armer, handledd eller hender som skyldes jobb435
Smerter i hofter, bein, kne eller føter som skyldes jobb445
Hodepine eller migrene som skyldes jobb425
Føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig322837
Føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig221826
Hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dagar, siste 12 mnd151219
Årsak til sykefraværet var helseplager som skyldtes jobb547
Stor risiko for arbeidsulykker341
Har vært utsatt for arbeidsulykker, siste 12 mnd121

Om statistikken

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte. Undersøkelsen dekker tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk, ergonomisk og psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte

Personer som oppgir å ha utført arbeid av minst en times varighet sist uke, eller som har vært midlertidig fraværende fra arbeidet. Omfatter både ansatte og selvstendig næringsdrivende.

Ansatte

Personer som er ansatt av en arbeidsgiver. Inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende eller personer som har ulønnet arbeid i familiebedrift. Fra 2019 omfatter denne gruppen heller ikke personer som er ansatt i en bedrift der de selv er ene-eier av bedriften.

 

Fysisk arbeidsmiljø

Dekker utsatthet for ulike fysiske arbeidsmiljøforhold. SSB presenterer tall for de som er utsatt for ulike forhold mesteparten av tiden , dvs at den sysselsatte svarer at han/hun er utsatt for de ulike forholdene nesten hele tiden, ca. 3/4 av tiden eller ca. halvparten av tiden

Utsatt for dårlig inneklima : personer som er utsatt for dårlig inneklima i form av trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller dårlig inneklima ellers

Utsatt for hudirriterende stoff : personer som i sitt daglige arbeid har:

  • hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker, eller
  • med rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler løsemidler eller andre avfettingsmidler

Utsatt for støv, gass eller damp : personer som i sitt daglige arbeid tydelig kan se i lufta eller lukte:

  • støv, røyk, gasser eller damp
  • støv eller røyk fra metaller (f.eks. sveiserøyk, bly, krom, nikkel, sink, aluminium, kobber eller tinnstøv)
  • mineralstøv (f.eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull)
  • organisk støv (f.eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr)
  • gass/damp (f.eks. ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksyder, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler?

Utsatt for biologisk materiale : personer som i sitt daglige arbeid er i kontakt med kroppsvæsker, dvs blod, spytt, avføring eller urin

Ergonomiske arbeidsmiljøforhold

Ulike spørsmål knyttet til bevegelser eller statiske arbeidsstillinger, belastende stillinger tunge løft m.m

Tilknytning til arbeidsplassen og ulike arbeidsforhold

Ulike spørsmål som dekker ansettelsesforhold, jobbsikkerhet, omstillinger og omorganisering på jobben og innvirkning på den enkelte, fornøydhet med jobben, utviklingsmuligheter og helse- miljø og sikkerhetsrelaterte spørsmål.

Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær

Yrkesrelaterte helseplager: spørsmål om ulike typer helseplager siste måned, og om man mener at hver enkelt plage helt eller delvis skyldes nåværende jobb (tidligere jobb til de som ikke er yrkesaktive)

Langvarig sykefravær: andel som i løpet av siste 12 måneder har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager

Hjelp og tilbakemelding, samarbeid, verdsetting, vold og trakassering

Spørsmål som dekker ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen

Utsatt for vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Antall ganger utsatt for vold på arbeidsplass, gjennomsnitt: Gjennomsnitt blant sysselsatte som har blitt utsatt for vold.

Utsatt for trussel om vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Antall ganger utsatt for trussel om vold på arbeidsplassen, gjennomsnitt: Gjennomsnittet blant sysselsatte som har blitt utsatte trussel.

Utsatt for plaging eller ubehagelig erting : vi spør om det hender at du selv blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskamerater en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri. Vi spør deretter om det hender at man blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av overordnede en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende: vi spør om det hender at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass, en eller fler ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben

Spørsmål som dekker ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen, som klientkontakt, krav i forhold til tempo, muligheter til å ha kontroll over ulike sider ved eget arbeid, rollekonflikt og forventninger i jobben.

Standard klassifikasjoner

Alder

Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.

 Yrke

Yrkesinndelingen på temaområdet arbeidsmiljø er basert på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Standarden har en hierarkisk inndeling, fra en grovinndeling av yrkesgrupper på 1-siffernivå til en fininndeling av yrker på 4-siffernivå. På grunn av utvalgets størrelse i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi ikke mulighet til å gå lenger ned enn 2-siffernivå i publiseringen av resultater. I levekårssammenheng slår vi også sammen noen yrker og flytter enkelte yrker på tvers av yrkesgruppene. Inndelingen av yrkesgrupper på 1-siffernivå og 2-siffernivå er beskrevet under.

Grovinndelt yrkesgruppering (1-siffernivå):
1                           = Ledere
2+35                     = Akademiske yrker
3                           = Høyskoleyrker
4                           = Kontoryrker
5                           = Salgs- og serviceyrker
6                           = Bønder, fiskere mv.
7                           = Håndverkere
8                           = Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.
9                           = Renholdere, hjelpearbeidere mv.
0+3351+3355+54 = Sikkerhetsarbeidere, politi, militære og uoppgitt

Fininndelt yrkesgruppering (2-siffernivå):
11-14                          = Ledere
21                                = Realister, sivilingeniører mv.
22                                = Medisinske yrker
222                              = Sykepleiere og spesialsykepleiere
23                                = Undervisningsyrker
24                                = Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg
25+35                          = IKT-rådgivere og IKT-teknikere
26                                = Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker
31                                = Ingeniører mv.
32                                = Helserelaterte yrker
33                                = Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg
34                                = Yrker innen kultur, idrett mv.
41+44                          = Kontormedarbeidere, postbud, arkivmedarbeidere mv
42                                = Kundeserviceyrker
43                                = Økonomi-og logistikkmedarbeidere
51                                = Yrker innen personlig tjenesteyting
52                                = Salgsyrker
53                                = Pleie-og omsorgsarbeidere
61-62                           = Bønder, fiskere mv
71                                = Byggearbeidere
72                                = Metall-og maskinarbeidere
74                                = Elektrikere, elektronikere mv.
73+75                          = Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere og andre håndverkere
81-82                           = Prosess- og maskinoperatører og montører
83                                = Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv.
91                                = Renholdere mv.
92-96                           = Hjelpearbeidere i jordbruk, bergverk mv
01-03+3351+3355+54 = Sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære
00                                = Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativt.

Hyppighet og aktualitet

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år. Arbeidsmiljø var tidligere del av den generelle Levekårsundersøkelsen som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

 

Levekårsundersøkelsene skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen  i disse over tid.

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rullerende tema og en årlig panelundersøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009.

De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år, og en levekårsundersøkelse om helse som gjennomføres om lag hvert femte år.

Sammenliknbare data om arbeidsmiljø finnes også for 1989 og 1993 basert på arbeidsmiljøspørsmål i Arbeids- og bedriftsundersøkelsen. For å kunne sammenligne data med de tidligere årgangene er spørsmålene i stor grad likt formulert, og stilt på samme måte som i tidligere årganger.

Fra 2006 har det vært en ekstrasatsing på levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Formålet var å øke nytteverdien av undersøkelsen. Satsingen innebar at utvalget ble økt, og at undersøkelsen ble etablert som et panel. Fram til 2006 var utvalget på 5 000 personer, i de senere årene har utvalget vært på rundt 20 000 personer. Dette gir økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer.

 

 

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er tema var sysselsatte personer 16-66 år og fra 2006 18-66 år. Sysselsatte på kortidsopphold og institusjonsbeboere dekkes ikke av statistikken. 

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelser og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø består av 5000 personer. Men det har vært vanlig med eksternt finansierte tilleggsutvalg. Fra og med 2006 er utvalget på 20-21 000 personer. I tillegg til å ha tverrsnittsegenskaper vil også levekårsundersøkelsen når arbeidsmiljø er tema være et panel, slik at de samme personene vil bli kontaktet på nytt igjen de årene arbeidsmiljø er tema.

Alle hovedutvalg er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 .

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø foregår i hovedsak på høsten i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte. I 2008 ble ny Standard for næringsgruppering (SN2007) tatt i bruk i SSB. Denne bygggr på EU's tilsvarende standard (NACE rev.2). I 2011 ble det også innført en ny Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Denne er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations - ISCO-08).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 eller referansene under pkt. 7.5.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse og kommunestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Tallet på observasjoner

Prosenttall

 

5(95)

10(90)

15(85)

20(80)

25(75)

30(70)

35(65)

40(60)

45(55)

50(50)

50

3,8

5,2

6,2

6,9

7,5

7,9

8,3

8,5

8,6

8,7

75

3,1

4,2

5,1

5,7

6,1

6,5

6,8

6,9

7

7,1

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,8

6

6,1

6,1

150

2,2

3

3,6

4

4,3

4,6

4,8

4,9

5

5

200

1,9

2,6

3,1

3,5

3,8

4

4,1

4,2

4,3

4,3

250

1,7

2,3

2,8

3,1

3,4

3,6

3,7

3,8

3,9

3,9

300

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

400

1,3

1,8

2,2

2,5

2,7

2,8

2,9

3

3,1

3,1

600

1,1

1,5

1,8

2

2,2

2,3

2,4

2,5

2,5

2,5

800

0,9

1,3

1,6

1,7

1,9

2

2,1

2,1

2,2

2,2

1 000

0,8

1,2

1,4

1,6

1,7

1,8

1,9

1,9

1,9

1,9

1 500

0,7

1

1,1

1,3

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1,6

2 000

0,6

0,8

1

1,1

1,2

1,3

1,3

1,3

1,4

1,4

2 500

0,5

0,7

0,9

1

1,1

1,1

1,2

1,2

1,2

1,2

3 000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,9

0,9

1

1

1

1

4 000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,8

0,9

0,9

1

1

1

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Bønder og leger blant de mest tilfredse med jobben

Bønder og leger blant de mest tilfredse med jobben

Publisert 29. juni 2020

9 av 10 sysselsatte er tilfreds med jobben sin, omtrent like mange som ved SSBs første måling i 1989. Bønder, fiskere og leger er blant dem som er mest fornøyd med jobben. Samtidig opplever mange sysselsatte fysiske og psykiske arbeidsmiljøproblemer.

Les artikkelen
Lav lønn og tungt arbeid

Lav lønn og tungt arbeid

Publisert 1. april 2019

Unge, lavt utdannete og innvandrere er overrepresentert i gruppen med lav lønn. Generelt har lavtlønte også fysisk tyngre arbeid enn andre arbeidstakere.

Les artikkelen
Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler

Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler

Publisert 5. november 2018

Én av ti utsettes for vold, trusler eller seksuell trakassering på jobb. Kvinner rammes oftere enn menn, men både menn og kvinner i helse- og sosialsektoren er mer utsatt enn andre. Det er oftest pasienter og klienter som står bak handlingene.

Les artikkelen

Best treningstilbud på jobben – til dem med minst helseplager

Publisert 22. mai 2017

Hver femte ansatte har tilbud om trening i arbeidstiden, men det er store forskjeller mellom yrkene. Mange med stillesittende arbeid har et slikt tilbud, mens renholdsarbeidere, håndverkere og sykepleiere sjeldnere har mulighet til å trene på jobb.

Les artikkelen
Norge på kurs- og seminartoppen i Europa

Norge på kurs- og seminartoppen i Europa

Publisert 12. februar 2019

Norge er blant landene der størst andel av befolkningen deltar på kurs, konferanser og seminarer. Men vi bruker mindre tid på denne typen opplæring.

Les artikkelen

Faktaside

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB