Tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 viser at 31 prosent av sysselsatte rapporterer at de opplever at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet. 23 prosent opplever at det forventes at man skal være tilgjengelig for jobbhenvendelser i fritiden.
Kvinner opplever oftere enn menn at jobben går utover privatlivet: 35 prosent blant kvinner opplever dette, mot 28 prosent blant menn. Samtidig ser vi at en høyere andel menn enn kvinner, 27 mot 19 prosent, opplever at det forventes at de skal være tilgjengelig for jobbhenvendelser i fritiden.
– Kjønnsforskjellen i andelen som opplever at jobben går utover privatlivet og i andelen som svarer at det forventes at de er tilgjengelige i fritiden kan tenkes å henge sammen med at menn er overrepresentert i yrker der mange opplever at det forventes at man er tilgjengelig utenom arbeidstid, som ledere, jordbrukere og sikkerhetsarbeidere, mens kvinner er overrepresentert i yrker som mange opplever at går utover privatlivet, som i medisinske yrker, pleie- og omsorgsyrker og i undervisningsyrker, sier Ingrid Haugland, førstekonsulent i Statistisk Sentralbyrå.
Lærere opplever ofte at jobben går utover privatlivet
Lærere og andre sysselsatte i Gruppen består av lærere/lektorer i grunnskole, barnehage, universitet og høyskole, videregående skole og andre lærere er en av yrkesgruppene hvor høyest andel oppgir at arbeidet går utover privatlivet ukentlig eller oftere, med 45 prosent. Dette er også en yrkesgruppe hvor mange jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. Andelen som opplever at jobben går utover privatlivet er like høy blant Gruppen består av varehandelssjefer, restaurantsjefer, sports-, rekreasjons. og kultursenterledere, andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter., hvor en høy andel også svarer at det forventes at man er tilgjengelig i fritiden (46 prosent). Samtidig er det flere yrkesgrupper som i liten grad har mulighet til å jobbe hjemmefra, eller sjeldent jobber hjemmefra, som oppgir at jobben går utover privatlivet. Gruppen består av sykepleiere, vernepleiere, leger, fysioterapeuter og andre medisinske yrker (38 prosent) og Gruppen består av helsefagarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter, skoleassistenter, hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere (32 prosent) er eksempler på dette. Dette er yrkesgrupper hvor arbeidstiden gjerne er mindre fleksibel, og hvor det er mer utbredt med skift- og turnusarbeid og et høyt arbeidstempo.
Gruppen består av systemanalytikere/arkitekter, programvareutviklere, andre programvare- og applikasjonsutviklere, mv. og Gruppen består avbygningsingeniører, elektronikkingeniører, ingeniører innen petroleum mv., arbeidsleder, bygg og anlegg, mv. er yrkesgruppene som i lavest andel opplever at jobben går utover privatlivet. Likevel oppgir rundt én av fem fra disse yrkesgruppene at jobben tar så mye tid eller energi at det går utover privatlivet ukentlig eller oftere.
Omfatter yrkesgruppene 'politikere og toppledere', 'administrative og merkantile ledere', 'ledere av enheter for vareproduksjon og tjenesteyting' og 'ledere i hotell, restaurant, varehandel mv.' er de som i høyest andel svarer at det forventes at de er tilgjengelige for henvendelser på fritiden. Blant disse yrkesgruppene svarer over 45 prosent at det er forventet at de er tilgjengelige for jobbhenvendelser i fritiden. Gruppen består av gartnere, kombinasjonsbrukere/plante- og husdyrsprodusenter, melke- og husdyrsprodusenter, mv. og Gruppen består av vektere, brannkonstabler, fengselsbetjenter og andre sikkerhetsarbeidere har også relativt høye andeler, med henholdsvis 34 og 30 prosent.
Høyt utdannede jobber oftere hjemmefra
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 viser at blant Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid minst én time sist uke, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, lønnet permisjon eller lignende. i alt oppgir 42 prosent at de har mulighet til å jobbe hjemmefra.
36 prosent av sysselsatte jobber hele dager hjemmefra. Det er likevel variasjoner i hvor ofte man gjør det. Bare to prosent av sysselsatte jobber kun hjemmefra, mens rundt en av ti jobber hjemmefra hele dager ukentlig.
Sysselsatte som jobber dagtid mellom 06 og 18 ble stilt spørsmålet: «Har du mulighet til å jobbe hjemmefra?» De som har mulighet til å jobbe hjemmefra ble videre spurt ofte de jobber hjemmefra hele dager og utenom vanlig arbeidstid. I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 oppga 42 prosent at de hadde mulighet til å jobbe hjemmefra og 36 prosent at de jobber hjemmefra hele dager. At spørsmålene om hjemmekontor kun har blitt stilt de som jobber dagtid mellom 06 og 18, fører til litt lavere tall for andel med hjemmekontor, siden vi ikke får med sysselsatte som har andre arbeidstidsordninger som jobber hjemmefra. Indikatorene om hjemmekontor basert på Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er beregnet som andel av alle sysselsatte, selv om kun sysselsatte som jobber dagtid fikk spørsmålet. I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) blir spørsmål om hjemmekontor stilt til alle sysselsatte, og i 2022 oppga 42 prosent av sysselsatte i alderen 15-74 år at de noen ganger jobber hjemmefra. Andelen er 44 prosent hvis man ser på sysselsatte i alderen 20-66 år
Det er store variasjoner i bruken av hjemmekontor mellom yrkesgrupper. Generelt er det slik at høyt utdannede i høyere andel jobber hele dager hjemmefra. Gruppen består av driftsteknikere, IKT, brukerstøtte, IKT, teknikere innen radio og tv. ogGruppen består av høyere saksbehandlere i offentlig og privat sektor, finansanalytikere, revisorer, regnskapsrådgivere, personal- og karriererådgivere. er yrkesgruppene som i høyest andel gjør dette. Samtidig er IKT-rådgivere yrkesgruppen hvor flest oppgir at de jobber hele dager hjemmefra ukentlig (49 prosent). De som benytter seg minst av hjemmekontor er pleie- og omsorgsarbeidere, Gruppen består av renholdere i virksomheter, bilvaskere, mv. og Gruppen består av operatører innen næringsmiddelproduksjon, operatører innen boring mv., operatører innen kjemisk industri, mv., hvor færre enn 5 prosent svarer at de jobber hele dager hjemmefra totalt.
Nesten to av ti jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid ukentlig
I tillegg til å kartlegge i hvilken grad folk jobber hele dager hjemmefra, har man i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø også undersøkt hvor vanlig det er å jobbe hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. 15 prosent av sysselsatte oppgir at de gjør dette ukentlig, mens få oppgir at de gjør det daglig (2 prosent). Disse timene kan være del av avtalt arbeidstid, timer som senere avspaseres, ubetalt overtid eller betalt overtid.
Selv om hjemmekontor kan oppleves fleksibelt, kan det også viske ut skillene mellom fritid og jobb. Tidligere forskning (PDF) (oda.oslomet.no) viser at bruk av hjemmekontor kan bidra til en forventning om å være tilgjengelig på fritiden, og at det dermed kan føre til mer jobb utenom ordinær arbeidstid.
I alt er det like mange som jobber hjemmefra hele dager som jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid (36 prosent). Blant personer med høy utdannelse er det vanligere å jobbe hjemmefra utenom vanlig arbeidstid enn å jobbe hjemmefra hele dager.
Mange av yrkesgruppene der man finner mange som jobber hjemmefra hele dager, jobber også mange hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. Ledere, politikere, rådgivere innenfor økonomi, salg og administrasjon er eksempler på dette. Blant Gruppen består av salgs- og markedssjefer, finans- og økonomisjefer, og andre administrative og merkantile ledere. er det 46 prosent som sier at de jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid hver uke, mens 28 prosent jobber hele dager hjemmefra månedlig. Et unntak er IKT-rådgivere, her er det en større andel som ukentlig jobber hjemmefra hele dager enn som jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid (49 prosent mot 29 prosent).
Blant yrkesgruppene som sjeldent jobber hjemmefra hele dager, er det også få som jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. Dette gjelder for eksempel salgsyrker, renholdere og prosess- og maskinoperatører.
Sysselsatte i undervisningsyrker oppgir i tre ganger så stor andel at de jobber hjemmefra ukentlig utenom vanlig arbeidstid som de som jobber hjemmefra ukentlig hele dager (32 prosent mot 11 prosent).
Statistikken viser tall for yrke på 2-siffernivå. Under følger en liste over yrkesgruppene som er brukt i artikkelen, med referanse til kode i standard for yrkesklassifisering (styrk08) i parentes. Yrkene er sortert etter standard for yrkesklassifisering.
Yrkene er nærmere beskrevet med hvilke yrker på 4-siffernivå som utgjør størst andel av gruppen. Tall på dette er hentet fra statistikken over sysselsetting (tabell 12542), og gjelder sysselsatte i alder 15-74 år. Tallene er fra 2022.
Ledere (1)
Politikere og toppledere (11): Administrerende direktører (90 %), toppledere i interesseorganisasjoner (5 %), politikere (3 %), toppledere i offentlig administrasjon (2 %).
Administrative og merkantile ledere (12): salgs- og markedssjefer (27 %), finans- og økonomisjefer (14 %), og andre administrative og merkantile ledere.
Ledere av enheter for vareproduksjon og tjenesteyting (13): ledere av bygge- og anleggsvirksomhet (17 %), ledere av industriproduksjon (13 %), ledere av utdanning og undervisning (13 %), andre ledere av produksjon og tjenesteyting.
Ledere i hotell, restaurant, varehandel mv. (14): varehandelssjefer (81 %), restaurantsjefer (8 %), sports-, rekreasjons. og kultursenterledere (7 %), andre daglige ledere i tjenesteytende virksomheter.
Akademiske yrker (2)
Realister, sivilingeniører mv (21): sivilingeniører, bygg og anlegg (30 %), sivilingeniører, geofag osv. (15 %), sivilarkitekter (8%), andre realister og sivilingeniører osv.
Medisinske yrker (22): Sykepleiere (40 %), spesialsykepleiere (19 %), vernepleiere (13 %), legespesialister (11 %), allmennpraktiserende leger (5 %), fysioterapeuter (4 %) og andre medisinske yrker.
Undervisningsyrker (23): Lærere/lektorer i grunnskole (43 %), barnehage (18 %), universitets og høyskole (18 %), videregående skole (14 %) og andre lærere.
Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg (24): høyere saksbehandlere i offentlig og privat sektor (50 %), finansanalytikere (10 %), revisorer, regnskapsrådgivere (9%), personal- og karriererådgivere (9%).
IKT-rådgivere (25): systemanalytikere/arkitekter (47 %), programvareutviklere (12 %), andre programvare- og applikasjonsutviklere, mv.
Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker (26): rådgivere innen sosiale fagfelt (26 %), jurister og advokater (17%), psykologer (15 %), journalister (14%), mv.
Høyskoleyrker (3)
Ingeniører mv. (31): bygningsingeniører (17%), elektronikkingeniører (13 %), ingeniører innen petroleum mv (11 %), arbeidsleder, bygg og anlegg (10 %), mv.
Helserelaterte yrker (32): Helsesekretærer (24 %), bioingeniører (20 %), ambulansepersonell (14 %), helse- og miljøkontrollører (12 %), radiografer (8 %) reseptarer (5 %) og andre helseyrker.
Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg (33): selgere, engros (27 %), regnskapsførere (12 %), kundebehandlere lån og kreditt (9 %), politibetjenter (7,5), mv.
Yrker innen kultur, idrett mv. (34): Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt (38 %), trenere og idrettsdommere (16 %), sports- og aktivitetsinstruktører (12 %), religiøse yrker (8 %).
IKT-teknikere (35): driftsteknikere, IKT (65 %), brukerstøtte, IKT (19%), teknikere innen radio og tv (7 %).
Kontoryrker (4)
Kontormedarbeidere (41): kontormedarbeidere (99 %), mv.
Kundeserviceyrker (42): Hotellresepsjonister (27 %), andre resepsjonister (26 %), kundesentermedarbeidere (17 %), reisebyråmedarbeidere (13 %), inkassomedarbeidere (5 %) og andre opplysningsmedarbeidere.
Økonomi- og logistikkmedarbeidere (43): Lagermedarbeidere og materialforvaltere (52 %), regnskapsmedarbeidere (24 %), logistikkmedarbeidere (12 %), transportfunksjonærer (10 %), mv.
Postbud, arkiv- og personalkontormedarbeidere (44): postbud og postsorterere (59 %), arkivassistenter (23 %), mv.
Salgs- og serviceyrker (5)
Yrker innen personlig tjenesteyting (51): servitører (24 %), vaktmestre (22 %), kokker (22 %), frisører (10 %), bartendere (7 %), mv.
Salgsyrker (52): butikkmedarbeidere (85%), gatekjøkken- og kafémedarbeidere (7 %), mv.
Pleie- og omsorgsarbeidere (53): Helsefagarbeidere (35 %), barnehage- og skolefritidsassistenter (32 %), skoleassistenter (5%), hjemmehjelper (4%) og andre pleiemedarbeidere.
Sikkerhetsarbeidere (54): Vektere (49 %), fengselsbetjenter (19 %), brannkonstabler (18 %), og andre sikkerhetsarbeidere.
Bønder, fiskere mv. (6)
Jordbrukere (61): gartnere (37 %), kombinasjonsbrukere/plante- og husdyrsprodusenter (36 %), melke- og husdyrsprodusenter (24 %), mv.
Skogbrukere, fiskere mv (62): havbruksarbeidere (85 %), skogbrukere (9 %), fiskere (6 %), mv.
Håndverkere (7)
Byggearbeidere (71): tømrere og snekkere (46 %), rørleggere og vvs-montører (18 %), malere og byggtapetserere (7 %), mv.
Metall- og maskinarbeidere (72): anleggsmaskin- og industrimekanikere (33 %), bilmekanikere (33 %), sveisere (8 %), mv.
Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere, grafiske arbeidere mv. (73): trykkere (29 %), førtrykkere (23 %), presisjonsinstrumentmakere og -reparatører (14 %), vevere, strikkere mv (11 %), mv.
Elektrikere, elektronikere mv. (74): elektrikere (67 %), automatikere (12 %), energimontører (9 %), mv.
Andre håndverkspregede yrker (75): slaktere, fiskehandlere mv (21 %), møbelsnekkere (20 %), bakere, konditorer mv (17 %), skytebaser og sprengningsarbeidere (14 %), mv.
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. (8)
Prosess- og maskinoperatører (81): operatører innen næringsmiddelproduksjon (33 %), operatører innen boring mv. (17 %), operatører innen kjemisk industri (13 %), mv.
Montører (82): montører av elektriske og elektroniske produkter (66 %), montører av mekaniske produkter (33 %), mv.
Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. (83): lastebil- og trailersjåfører (30 %), anleggsmaskinførere (23 %), bussjåfører og trikkeførere (18 %), bil-, drosje-, og varebilførere (17%), mv.
Renholdere, hjelpearbeidere, mv (9)
Renholdere mv. (91): renholdere i virksomheter (94 %), bilvaskere (5 %), mv.
Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske (92): hjelpearbeidere i gartneri (47 %), husdyrproduksjon (25 %), kombinasjonsbruk (18 %), mv.
Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport (93): hjelpearbeidere i anlegg (41 %), hjelpearbeidere i bygg (18 %), laste- og lossearbeidere (14 %), mv.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse som gjennomføres hvert tredje år blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 18-66 år.
Undersøkelsen tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær, krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.
Data ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju og selvadministrert webskjema i perioden august 2022 til april 2023. I alt 17 971 personer svarte på undersøkelsen, hvorav 15 387 sysselsatte.
Nasjonal statistikk om arbeidsmiljø inkluderer fra 2022 inneholder for første gang hjemmearbeid. Statistikken inneholder også mer detaljerte spørsmål om tilgjengelighet utenom arbeidstid og om jobbkrav og selvbestemmelse. Statistikken gjør det mulig å sammenligne forekomst på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå, yrke og næring.
Statistikken baseres på Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Denne undersøkelsen ble lagt om fra 2022. Dette innebærer flere endringer som fører til brudd i statistikken mellom 2019 og 2022, som betyr at tallene ikke er helt sammenlignbare tilbake i tid.
Endringene innebærer økt utvalgsstørrelse, økt representasjon av sysselsatte med lav utdanning, endringer i spørreskjema, samt endring i datainnsamlingsmetode. Mens data tidligere ble samlet inn gjennom telefonintervju, har man i 2022 brukt både telefonintervju og web-skjema. Omtrent to tredjedeler av respondentene har svart via webskjema.
Endringene er mer detaljert beskrevet i dokumentasjonsnotatet.