Sesongjusterte tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at gikk ned fra 3,6 prosent i oktober 2021 til 3,2 prosent i januar.

– Arbeidsledigheten har gått bratt nedover siden juni i fjor og i løpet av samme periode har det vært høy vekst i antallet jobber. Men økningen i antallet jobber har den siste tiden begynt å flate noe ut, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.

Figur 1. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt

Nokså stabilt arbeidstilbud

Økningen i antallet sysselsatte fra oktober til januar var på 18 000 og dermed bare litt større enn nedgangen i antallet arbeidsledige. Dette innebærer at det kun var mindre endringer i i denne perioden; økningen på 5 000 var innenfor .

Færre jobber i overnatting og servering

Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at den kraftige jobbveksten vi har hatt gjennom det siste halvåret av 2021 har begynt å avta noe. Fra desember til januar ble det 2 300 flere , men bak den svake økningen var det næringsvise forskjeller. I overnatting og servering var det i januar nesten 7 500 færre jobber enn måneden før, som tilsvarer en nedgang på 6,2 prosent. Innenfor personlig tjenesteyting som omfatter kultur- og underholdningsaktiviterer var nedgangen på litt mer enn 1 800 jobber.

Figur 2. Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjusterte endelige tall

Motsatt økte antall jobber mest med over 3 500 innenfor helse- og sosialtjenester. Også innenfor bygg- og anleggsbransjen ble det over 3 100 flere jobber.

– Utviklingen i jobber kan sees i sammenheng med koronasituasjon omkring årsskiftet der nye nasjonale smitteverntiltak blant annet bidro til å begrense aktiviteten i serveringsbransjen. Samtidig kan økt smittetrykk ha ført til større belastning i deler av helsevesenet, sier Køber.

Grunnen til at vi sammenligner januar-tallene fra AKU med oktober-tallene, og ikke med resultatet fra desember er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for januar er derfor i realiteten gjennomsnitt av desember, januar og februar. Tilsvarende er AKU-tallene for oktober gjennomsnitt av perioden september-november.

På grunn av koronakrisen er det knyttet ekstra usikkerhet til endringene på arbeidsmarkedet den siste tiden. I tråd med internasjonale anbefalinger om at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret, korrigerer vi bare for den systematiske sesongvariasjonen beregnet på data før koronakrisen. Det betyr at vi legger til grunn uendret sesongmønster under koronakrisen. Dette gjelder både AKU og statistikken antall arbeidsforhold og lønn.

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.