Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. ligget på 4,5 prosent de siste tre månedene. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn i juni, juli og august.
– Ledighetsprosenten har gått litt ned siden i sommer, men for de i alderen 15 – 24 år er andelen ledige nå den høyeste som er målt de siste 20 årene, med unntak av tre måneder under pandemien, sier Håvard Lien, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Ledighetstallet for oktober har blitt revidert ned 0,2 prosentpoeng til 4,5 prosent. Tidligere publiserte tall kan bli endret når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt.
Økt ungdomsledighet også i Sverige og Danmark
AKU-tall fra både Sverige og Danmark viser økning i ungdomsledigheten i samme tidsperiode som Norge.
Det svenske statistikkbyrået (scb.se) kommenterte i en pressemelding at trendtallet på arbeidsledige i Sverige i alderen 15–24 år lå på 175 000 i november, noe som tilsvarer en arbeidsledighet på 24,9 prosent for den gruppen. Når de ser på de ikke-sesongjusterte tallene ser de at 100 000 av de unge arbeidsledige studerte på heltid og SCB sa at dette var 33 000 flere enn i november 2024.
– I Norge har vi også sett en økning i arbeidsledigheten blant dem som går på skole eller er under utdanning i løpet av 2025, sier Lien.
Det europeiske statistikkbyrået, Eurostat, hadde tidligere i høst en podcast (ec.europa.eu) hvor de diskuterte hvordan det er for unge å komme inn på dagens arbeidsmarked. Der snakket de blant annet om hvordan endringer i arbeidsmarkedet har vært særlig etter pandemien. Eurostat publiserer også statistikk over sysselsettingsandelen for de som nylig er uteksaminert fra utdanning (ec.europa.eu), dog med siste tilgjengelige tall fra 2024. Der kan vi se at Norge ligger i toppen på sysselsettingen i Europa for de som ble ferdig med en utdanning på Innebærer utdanning fra videregående skole til og med doktorgrad i 2024. Dette er og noe vi i Statistisk sentralbyrå vil se mer på i 2026.
Statistikken antall arbeidsforhold og lønn har også publisert nye tall i dag, hvor tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken også publiseres i visualisert form.
Bruttostrømmer i AKU viser overgangene mellom sysselsetting, arbeidsledighet og utenfor arbeidsstyrken, og gir innsikt i dynamikken bak nettoendringer. Disse seriene har systematisk sesongvariasjon. Ved sesongjustering fjernes denne variasjonen, slik at både beholdningstall og strømmer kan sammenlignes fra foregående kvartal. Det gir et klarere bilde av den underliggende utviklingen i arbeidsmarkedet. Bruttostrømmene er justert for konsistens med beholdningstall for menn og kvinner, i tråd med Eurostats anbefalte metode. Nå publiseres også sesongjusterte strømmer og trendtall fordelt på kjønn. Sesongjusteringsmetoden minimerer residualsesong og inkonsistens mellom totalen og kjønnsfordelte serier. To grupper sesongjusteres direkte, mens den tredje beregnes indirekte for å sikre konsistens. Valg av direkte/indirekte metode gjøres ut fra kriterier som fravær av residualsesong, gode kvalitetsindikatorer og lite historisk revisjon. Standard håndtering av koronaperioden er brukt, siden sesongmønsteret i denne perioden er usikkert. Trenden er da lik sesongjusterte tall i perioden. Bruttostrømmer påvirkes ofte av målefeil, særlig ved indirekte intervju der et familiemedlem svarer. Slike feil kan gi misvisende nivå på strømmer. Etter omleggingen av AKU fra og med 1. kvartal 2021 ble indirekte intervju fjernet, noe som bedret kvaliteten. Det er ikke laget data for strømmer mellom 4. kvartal 2020 og 1. kvartal 2021, og strømmer før og etter 2021 er ikke sammenlignbare. Vi har ikke korrigert for brudd, blant annet fordi omleggingen skjedde i en periode med koronatiltak, som gjør det vanskelig å skille endringer fra reelle arbeidsmarkedsendringer.
Hver måned blir følgende tallserier fra AKU publisert: Månedstallene som ikke er sesongjustert og månedstallene som er sesongjustert har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De to andre seriene publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere av statistikken, siden de utgjør grunnlaget for beregningen av trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. SSB vektlegger trendtallene i omtalen av månedstallene først og fremst fordi de tremåneders glidende gjennomsnittene ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav. Det er følgelig trendtallene som blir brukt i Eurostat sine publiseringer av månedstall fra norsk AKU. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Revisjonsusikkerheten knyttet til trendtallene er særlig stor mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan trendtallet ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 11 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
Fra og med juli er det en markant økning i trendtallene for utførte ukeverk for menn i AKU, som ikke følges av en tilsvarende økning i antall sysselsatte personer. Dette skyldes at sesongjusteringsmodellen betrakter juli som en utligger med nivåskifte for utførte ukeverk for menn og som en nesten-utligger for sysselsatte til stede på jobb for menn. I AKU regnes en uke som tilhørende en måned dersom torsdagen faller i den måneden. Etter denne regelen hadde juli fem uker i 2025. Sist gang det skjedde var i 2021. Vi finner at det i 2025 var forskjeller mellom menn og kvinner for når i løpet av sommeren man tok ferien sin. Dette, kombinert med en juli med fem uker, har slått ut i sesongjusteringen.
Fram til og med mars 2025 var deltakelse i AKU kun mulig via telefonintervju. Webskjema ble tilgjengelig fra 2. intervjurunde med start i 2. kvartal, og fases gradvis inn i 2025 og 2026. Foreløpig er det kun en liten andel som svarer via web. SSB vil publisere analyser av datakvaliteten etter hvert som webløsningen fases inn.
