Sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at det var 142 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.personer i 3. kvartal 2025.
I månedspubliseringen av september så vi at både Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte. og arbeidsledigheten hadde økt med omtrent samme antall personer det siste halve året, men at det har vært en ulik fordeling når man ser nærmere på kjønn og aldersgrupper. Hovedtallene fra arbeidsmarkedet for 3. kvartal viser den samme utviklingen.
– Økningen i sysselsatte og arbeidsledige fra 2. til 3. kvartal har vært lik når man ser alle under ett, men blant de yngste, og spesielt menn, har ledigheten økt samtidig som sysselsettingen har gått noe ned, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Store bevegelser i arbeidsmarkedet
Strømningstall fra AKU viser at det fra 2. til 3. kvartal var 43 000 personer som gikk fra å være sysselsatt til å bli arbeidsledig, 51 000 gikk fra utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledig, mens 47 000 var arbeidsledig i begge periodene. Bevegelsen fra sysselsetting til arbeidsledighet har ikke vært så stor siden 3. kvartal 2020. På en annen side har heller ikke bevegelsen fra ledighet til sysselsetting vært så stor siden 3. kvartal 2021. Bevegelsene både inn og ut av ledighet har altså vært nokså store i det siste.
.png.jpg)
Sankeydiagram viser strømmene i arbeidsstyrkestatus fra 2. kvartal 2025 til 3. kvartal 2025. Mens 43 000 personer har gått fra å være sysselsatt til å være arbeidsledig i løpet av perioden, har 55 000 personer gått motsatt vei, fra å være arbeidsledige til å være sysselsatt.
AKU viser at ledighetsprosenten for personer 15 til 74 år var omtrent uendret mellom 2. og 3. kvartal. Hvis vi derimot ser på mer fininndelte aldersgrupper, skiller de i aldersgruppen 15 til 24 år seg ut. Der økte ledighetsprosenten med 0,8 prosentpoeng i samme periode, samtidig som sysselsettingsandelen gikk ned 1,3 prosentpoeng.
– I 2025 har det så langt vært en økning i ledighetsprosenten blant de unge i aldersgruppen 15 til 24 år. Dette er en gruppe som ofte er under utdanning, og vi ser også at det har vært en økning i ledigheten blant dem som samtidig er under utdanning. Noe av økningen vi ser i ledigheten for de unge skyldes at flere studenter og elever ønsker å jobbe, sier Tonje Køber.
35 000 unge ønsker å jobbe mer
For å kunne vurdere situasjonen på arbeidsmarkedet, benyttes ofte arbeidsledighet og sysselsetting som indikatorer. Disse standardindikatorene fanger imidlertid ikke opp personer som ikke oppfyller alle arbeidsledighetskriteriene, men som likevel er tilknyttet arbeidsmarkedet gjennom tilgjengelighet og arbeidsvilje eller gjennom jobbsøking. For å gi et mer komplett bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet kan det derfor være en fordel å også benytte andre indikatorer.
For aldersgruppen 15 til 24 år var det i 3. kvartal 35 000 som jobbet deltid, men som ønsket seg flere arbeidstimer. De som jobber deltid og ønsker å jobbe mer er en del av Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Disse omtales også ofte som yrkesaktive.sammen med de 66 000 som oppfylte alle vilkår for å bli klassifisert som arbeidsledige i AKU.
I tillegg var det også i underkant av 50 000 personer som enten hadde søkt jobb, men ikke var Krav om tilgjengelighet til å ta en jobb i løpet av referanseuken eller de to påfølgende ukene., og personer som ikke hadde søkt jobb, men som var tilgjengelige. Man kan derfor si at målt i antall personer i alderen 15 til 24 år var det Urealisert arbeidstilbud er summen av de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid og personer som oppfyller kun et av vilkårene til å klassifiseres som arbeidsledig. på totalt 149 000.
De som ikke oppfyller kriteriene for å klassifiseres som arbeidsledige eller som sysselsatte står utenfor arbeidsstyrken. Fra figur 4 kan vi se at de aller fleste av de i alderen 15 til 24 år som står utenfor er studenter eller skoleelever. Dersom man ser resultatene fra figur 3 og 4 i sammenheng kan det tyde på at mange i denne aldersgruppen som står utenfor arbeidsstyrken ønsker å kombinere utdanning med jobb.
Begrepsbruken for disse tilleggsindikatorene i arbeidsmarkedsstatistikken har vært forskjellig mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), Nav og Eurostat. For å få en bedre samordning endrer derfor SSB på meningsinnholdet i disse betegnelsene fra og med 6. november 2025. I SSB brukes betegnelsene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Det er særlig viktig å merke seg at begrepet «undersysselsatt» beholdes, men skifter meningsinnhold. Kort oppsummert: Begrepsbruk fram til og med 5. november 2025: Deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned: Deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned: Deltidssysselsatte personer som ikke ønsker å jobbe mer eller som ikke kan starte med økt arbeidstid innen en måned: Begrepsbruk fra og med 6. november 2025: Deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned: Deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned: Deltidssysselsatte personer som ikke ønsker å jobbe mer eller som ikke kan starte med økt arbeidstid innen en måned: Eurostat opererer med betegnelsen «involuntary part-time employment». Ut ifra navnet ser det ut som om det er det samme som SSBs tidligere «ufrivillig deltid», men det er ikke det samme. Hos Eurostat betyr dette «deltidssysselsatte som oppgir som sin viktigste årsak til deltidsjobbing at de ikke klarte å finne en heltidsjobb».
En teknisk feil i forbindelse med innføring av ny Standard for næringsgruppering (SN) har ført til feilkoding av næring i intervjudataene. Banktabeller som inkluderer næringsgrupper fra AKU, er derfor foreløpig ikke oppdatert med tall for 3. kvartal. De vil bli oppdatert så fort Statistisk sentralbyrå får rettet opp i feilen, trolig ved publiseringen av 4. kvartal i februar 2026.
