Raske endringer i driftsbalansen mot utlandet skyldes vanligvis endringer i relative priser eller bevegelser i valutakursene, og ikke at handelsvolumene endrer seg. Det var annerledes under koronapandemien. Da oppstod det store endringer i volum, særlig knyttet til eksport og import av turisttjenester, som fortsatt ikke var normalisert i 1. kvartal 2022.

De største endringene i utenriksregnskapet for første kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor, var imidlertid knyttet til prisøkninger på petroleumseksporten. I første kvartal var prisøkningene særlig knyttet til leverings-usikkerhet for russisk gass til det europeiske kontinentet.

Valutakursene har endret seg mindre. Norske kroner svekket seg med to prosent gjennom 1. kvartal målt ved den importveide valutakursindeksen.

Stort overskudd på handelsbalansen

Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen) viste et overskudd på 303 milliarder kroner for første kvartal 2022, tilsvarende 35 prosent av BNP Fastlands-Norge. Målt som andel av BNP Fastlands-Norge, er dette det høyeste overskuddet noensinne.

Veksten i første kvartal fulgte en sterk utvikling i handelsbalansen i 2021. Sammenlignet med første kvartal foregående år økte overskuddet på handelsbalansen med 240 milliarder kroner, eller 378 prosent. Høyere priser på petroleumseksporten var den viktigste årsaken til en styrket handelsbalanse. Sammenlignet med samme kvartal forrige år økte verdien av petroleumseksporten med 255 milliarder kroner, eller 186 prosent. Petroleumseksportens volum var så å si uendret fra samme periode i fjor. Prisøkningen hadde sammenheng med leverings-usikkerhet for russisk gass til det europeiske kontinentet. Samtidig var europeiske gass lagre lavere i første kvartal enn hva de har vært over siste fem-års periode.

Andre varer bidro også til eksportveksten. Eksporten av elektrisk kraft økte med seks milliarder kroner, eller 271 prosent. I motsetning til petroleumseksporten var denne økningen både et resultat av økt volum og økte priser. Målt i faste 2019-priser var økningen på 0,8 milliarder, eller 44 prosent. Eksporten av nærings- og nytelsesmidler økte med to og en halv milliard sammenlignet med samme periode i 2021. Dette er en vekst på 17 prosent. Eksporten av metaller økte med 11 milliarder. Dette bildet er konsistent med at ulike råvarer og energi økte i pris sammenlignet med første kvartal i 2021.

Tjenesteeksporten hadde en langt mer moderat utvikling sammenlignet med vareeksporten. Sammenlignet med samme periode i fjor økte tjenesteeksporten med fire prosent. Det viktigste bidraget til veksten kom fra bruttofrakter i sjøfarten som økte med 12 milliarder kroner. Luftfart økte også med én milliard kroner.

Importen økte også, sammenlignet med første kvartal 2021, men mindre enn eksporten. Vareimport økte noe mer enn tjenesteimport. Viktige bidrag til vere-importen var raffinerte oljeprodukter, som økte med syv milliarder kroner, metaller, som økte med ni milliarder og elektrisitet som økte med tre milliarder.

Viktigste bidragsyter til veksten i tjenesteimporten var reisetrafikk. Importen av reisetrafikken økte med 14 milliarder, eller 956 prosent. Reisetrafikken ligger fortsatt på et lavt nivå etter pandemien. På importsiden omfatter reisetrafikken utgifter som nordmenn pådrar seg når de er på reise i utlandet, både private reiser og arbeidsreiser. Eksporten av reisetrafikk omfatter utlendingers utgifter på reise i Norge.

Mens eksportveksten særlig er knyttet til prisøkninger på petroleumseksporten, er importveksten dels en følge av normalisering etter pandemien og dels en følge av økte priser på innsatsvarer som råvarer og energi. Dette fører til at den nominelle veksten i importen er tidsmessig noe faseforskjøvet i forhold til veksten i eksporten.

Første kvartal 2022 ble preget av høye inntekter fra petroleumseksport for utenriksregnskapet. Samtidig oppviste energimarkedene, og da særlig markedet for naturgass i Europa, høy volatilitet i første kvartal. Dette øker usikkerheten for tallene i denne publiseringen, noe som betyr at fremtidige revisjoner kan komme til å bli større enn vanlig.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Figur 1 Driftsbalansen overfor utlandet
Figur 1 Driftsbalansen overfor utlandet

Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.

Kilde: Utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå

Nær uendret overskudd på rente- og stønadsbalansen

Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd i første kvartal på 38 milliarder kroner, om lag samme nivå som første kvartal i fjor. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 4 prosent av BNP Fastlands-Norge i første kvartal 2022. På inntektssiden bidro aksjeutbytter fra utlandet sterkest der utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer var viktigst. Det er særlig utbytteinntekter til Statens Pensjonsfond Utland (SPU) som er mottager av disse inntektene. Over tid har disse inntektene vokst betydelig og derved bidratt til en styrking av rente- og stønadsbalanse. På utgiftssiden var det utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer som øker mest.

Mens rente- og utbyttebetalinger på investeringene til Statens pensjonsfond regnes med som en inntekt på rente- og stønadsbalansen, tas ikke endringer i fondets markedsverdi som skyldes omvurderinger med. Rente- og utbyttebetalingene varierer noe fra år til år, men er langt mer stabile enn omvurderingene. Mer om dette under avsnittet om finansregnskapet lengre nede.

Finansregnskapet

Etter år med vekst så falt Norges nettofordringer overfor utlandet med 759 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal. Resultatet er at Norges nettofordringer overfor utlandet var 10 968 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2022.

Endringer i Norges nettofordringer overfor utlandet skyldes nettofinanstransaksjoner og andre endringer. For første kvartal 2022 var det andre endringer, som består av markedsprisendringer og valutakursomvurderinger, som var den store driveren bak reduksjonen i Norges nettofordringer overfor utlandet, se figur 2.

Figur 2 Finansregnskap overfor utlandet
Figur 2 Utvikling i Norges finansregnskap overfor utlandet

Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.

Kilde: Utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå

Andre endringer

Negative markedsprisendringer for aksjer og andre verdipapirer var den viktigste årsaken til reduksjonen i Norges nettofordringer overfor utlandet. Markedsprisendringer forårsaket en reduksjon på 823 milliarder kroner i verdien av norske porteføljeinvesteringer i utlandet i løpet av første kvartal. Den største norske aktøren innenfor porteføljeinvesteringer, Statens Pensjonsfond Utland, fikk redusert verdien av sine porteføljeinvesteringer med 740 milliarder kroner grunnet markedsprisendringer.

I tillegg styrket kronen seg mot flere av de store valutaene i løpet av kvartalet, noe som også reduserte kroneverdien av norske fordringer mot utlandet. Sammen med markedsprisendringene førte valutakursomvurderingene til at verdien av Norges nettofordringer overfor utlandet falt med 1078 milliarder kroner i løpet av første kvartal 2022.

Finanstransaksjoner

De dårlige tidene på børsen skremte ikke norske aktører fra å investere i utenlandske aksjer og verdipapirer. Nettofinanstransaksjonene i første kvartal 2022 var det høyeste de har vært på flere år og norske aktører investerte for 498 milliarder kroner i utlandet. Noen av de største bidragsyterne til dette var Statens Pensjonsfond Utland og ikke-finansielle foretak.
De norske aktørene økte også gjelden sin overfor utlandet i samme periode, men ikke i like stor grad som de økte fordringene. Nettoeffekten av finanstransaksjonene på Norges nettofordringer overfor utlandet var en økning på 319 milliarder kroner for første kvartal 2022.

I denne publiseringen offentliggjøres det nye tall for 1. kvartal 2022, og samtidig revideres de foreløpige tallene for 2021. Det har vært noe revisjoner både av eksport og import og av inntekter og utgifter i 2021 siden forrige publisering.

Totalt er vare- og tjenestebalansen revidert ned med 8,5 milliarder kroner. På eksportsiden har lufttransporten blitt revidert ned med 3,5 milliarder. På importsiden er det importen av driftsutgifter i skipsfarten som har økt med 4,5 milliarder.

Når det gjelder inntekter og utgifter har rente- og stønadsbalansen blitt revidert ned med 8 milliarder. Den klart viktigste endringen er en oppjustering av utbytteutgiftene på direkteinvesteringer i Norge fra utlandet på over 9 milliarder i 4. kvartal 2021.

De totale revisjonene av den foreløpige driftsbalansen i 2021 blir således en nedjustering på rundt 16,5 milliarder kroner.