Vare- og tjenestebalansen

Vare- og tjenestebalansen var i 3. kvartal svært høy med 130 milliarder kroner i overskudd. Prisene på råolje og naturgass holdt seg høye og økte også i 3. kvartal, og dermed ble eksportinntektene på råolje og naturgass foreløpig beregnet til drøyt 220 milliarder kroner for kvartalet. Dette var nesten 68 milliarder kroner mer enn foregående kvartal, og 140 milliarder kroner mer enn i 3. kvartal 2020. Økningen skyldtes som nevnt i hovedsak høyere priser på olje- og gasseksporten. De eksporterte volumene var om lag som foregående periode for olje, mens gasseksporten økte med drøye 17 prosent i volum. Også fraktinntektene i skipsfarten tok seg betydelig opp i 3. kvartal til 31 milliarder kroner, over 7 milliarder mer enn året før, og bidro dermed til å styrke tjenestebalansen.

En årsak til noe bedret handelsbalanse under hele pandemiperioden er den store nedgangen i både eksport og import av reisetrafikk, som først og fremst skyldes reiserestriksjonene. På importsiden omfatter reisetrafikken utgifter som nordmenn pådrar seg når de er på reise i utlandet, både private reiser og arbeidsreiser. Eksporten av reisetrafikk omfatter utlendingers utgifter på reise i Norge. Som en illustrasjon kan en si at under normale omstendigheter er denne posten på rundt 33 milliarder kroner pr kvartal på importsiden, mens eksporten bare er om lag 11 milliarder kroner. Dette betyr en gjennomsnittlig forbedring av handelsbalansen med 22 milliarder kroner pr kvartal hvis reisetrafikken stopper opp. Under pandemien har nesten all reisetrafikk inn og ut av landet opphørt, og akkumulert har dermed handelsbalansen samlet blitt forbedret med over 100 milliarder kroner siden pandemiens start. Det siste kvartalet tok reiseaktiviteten seg imidlertid noe opp og dermed steg eksport og import av reisetrafikk med henholdsvis 2,3 milliarder- og 4,8 milliarder kroner målt mot samme kvartal året før.

Total eksport endte på nesten 443 milliarder kroner i 3. kvartal, noe som er 88 milliarder høyere enn foregående kvartal og 187 milliarder mer enn samme kvartal i 2020. I tillegg til den nevnte veksten i olje og gasseksporten bidro også eksport av metaller og elektrisitet, skip og båter til høyere eksportinntekter. Eksporten av tjenester ble om lag 93 milliarder kroner i 3. kvartal 2021. Her bidro økte frakttjenester i skipsfarten mest til inntektsveksten, men også reisetrafikken.

Samlet import steg med litt over 20 milliarder kroner fra 2. til 3. kvartal, til om lag 313 milliarder kroner. Den sterke oppgangen var først og fremst drevet av tjenesteimporten der import av reisetrafikk var klart viktigst, men også import av oljetjenester, samt import i forbindelse med skipsfart bidro mye.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Grafen viser Driftsbalansen overfor utlandet

Rente- og stønadsbalansen

Under rente- og stønadsbalansen inngår også inntekter knyttet til direkte investeringer i utlandet og utgifter knyttet til utlendingers direkte investeringer i Norge. Deler av disse inntektene og utgiftene er observerbare, for eksempel mottatt aksjeutbytte fra utlandet og betalt aksjeutbytte til utlandet. Deler av inntektene og utgiftene er imidlertid ikke direkte observerbar, denne kaller vi for reinvestert fortjeneste, altså en tilbakeholdt «inntekt» som pløyes tilbake i egenkapitalen til selskapet. Dette forholdet eksisterer begge veier, altså også for utlendingers direkte investeringer i Norge. Det er ofte svært store revisjoner forbundet med såkalt reinvestert fortjeneste og det er omdiskutert om disse postene bør inngå i rente- og stønadsbalansen. De siste årene har netto inntekter fra reinvestert fortjeneste vist store svingninger rundt en trend nær null. I presentasjonen av hovedtall for utenriksregnskapet i denne meldingen har vi valgt å holde reinvestert fortjeneste utenom. Det gjelder variablene rente- og stønadsbalansen, driftsbalansen, og netto finansinvestering for landet. Når vi omtaler disse størrelsene framover vil det altså dreie seg om disse saldopostene eksklusiv reinvestert fortjeneste. I hovedtallstabellen på statistikksiden har vi likevel utformet egne memoposter som inkluderer netto reinvestert fortjeneste.

Foreløpige beregninger av rente- og stønadsbalansen for 3. kvartal 2021 viser et overskudd på over 28 milliarder kroner når reinvestert fortjeneste er holdt utenom. Dette er en nedgang på 7 milliarder kroner fra tilsvarende periode i 2020. Driftsbalansen overfor utlandet, når reinvestert fortjeneste er holdt utenom, ble om lag 158 milliarder kroner i 3. kvartal 2021, som er 43 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal. Dette er den høyeste driftsbalansen Norge har hatt noen gang for ett enkelt kvartal. Det er for tida store svingninger i eksportinntektene, jf. at 2. kvartal 2020 hadde rekorden for det laveste driftsresultatet med drøyt -21 milliarder kroner.

Finansregnskapet

Ved utgangen av 3. kvartal 2021 utgjorde Norges nettofordringer overfor utlandet 10794 milliarder kroner. Etter to kvartaler med en betydelig økning, var veksten i Norges nettofordringer overfor utlandet mer beskjeden i tredje kvartal. I dette kvartalet økte nettofordringene med 61 milliarder, til sammenlikning var økningen på 681 milliarder i forrige kvartal.

I figuren nedenfor ser vi at tredje kvartal 2021 viser en marginal vekst i Norges nettofordringer overfor utlandet. De siste årene har markedsprisendringer vært en sentral driver bak den betydelige veksten. Vi kan forklare den svake veksten dette kvartalet med at disse markedsmekanismene totalt sett hadde en negativ utvikling i årets tredje kvartal. Likevel er endringen i Norges nettofordringer overfor utlandet positiv da nettofinanstransaksjonene var større enn den samlede negative effekten av andre endringer.

Grafen viser Utvikling i Norges finansregnskap overfor utlandet

Andre endringer

I de foregående kvartalene, til overraskelse for de fleste, reagerte ikke de globale aksjemarkedene negativt på pandemien, men dette kvartalet ser vi en nedgang i aksjemarkedene i utlandet. Samtidig har den norske kronen svekket seg siden utgangen av forrige kvartal, noe som ga en positiv valutakurseffekt i finansregnskapet. Til sammen har dette dog ført til en negativ effekt på Norges nettofordringer overfor utlandet.

Finanstransaksjoner

I figuren ovenfor kan vi se en betydelig økning i nettofinanstransaksjoner siden forrige kvartal. Dette kvartalet beløper nettofinanstransaksjonene seg til 107 milliarder. I tabell 1 ser vi at porteføljeinvesteringer i utlandet er driveren bak endringen i finanstransaksjonene. Statens Pensjonsfond Utland har solgt aksjer og andeler og i stedet investert mer i rentebærende verdipapirer.

Ser vi på nettofinanstransaksjoner per sektor, så har banker og kredittforetak, samt forsikringsselskap størst nettofinanstransaksjoner overfor utlandet, de har økt fordringene og samtidig redusert gjelden overfor utlandet. Vi kan trekke fram bankenes økning i kortsiktige og langsiktige innskudd i utlandet og en reduksjon i utlendingers innskudd i norske banker. For forsikringsselskapene ser vi en økning i kjøp av aksjer og andeler, og investeringer i verdipapirfond.

Avslutningsvis kan vi se en økning i utenlandsgjelden de siste to kvartalene i 2021. I tabell 6 beskrives utenlandsgjelden mer i detalj.

God datainngang og -kvalitet

Mange deler av den økonomiske statistikken har blitt påvirket av koronapandemien, og usikkerheten ved tallene og beregningene er større enn vanlig. Leverandører av primærdata har imidlertid vært i stand til å samle inn nødvendig informasjon i henhold til planlagt løp, og datakvaliteten synes å være tilfredsstillende. Usikkerheten om utenriksregnskapet for 3. kvartal 2021 synes derfor ikke å være betydelig større enn normalt.

Finanregnskapet har blitt revidert tilbake til 1. kvartal 2019.

Driftsregnskapet: Normalt reviderer en utenriksregnskapet bakover til basisåret i forbindelse med basisårskiftet i nasjonalregnskapet. Årsaken er at tallene skal henge sammen i de forskjellige regnskapene for å beholde konsistensen. Dette gjør det det lettere for brukere å ha oversikt, og det genererer samtidig mindre uoverensstemmelser i rapporterte tall til internasjonale organisasjoner der Norge har rapporteringsplikt.

I år skjedde basisårskiftet i nasjonalregnskapet i 3.-kvartalspubliseringen, og utenriksregnskapet har derfor valgt å gjøre det samme. Det er derfor også i denne publiseringen at vi reviderer årgangene 2019 og 2020 i tillegg til 1. og 2. kvartal 2021.

Revisjon av 2019 og 2020:

Årgangen 2019 har vært gjenstand for revisjon i forbindelse med endelig nasjonalregnskap. 2020-årgangen er også beregnet på nytt som følge av ny informasjon i 2019, men også på grunnlag av ny informasjon fra flere av de primære datakildene. Dette gjelder både import og eksport av varer og tjenester som inngår i det såkalte realregnskapet, og det gjelder lønn og formuesinntekter og andre overføringer som inngår i nasjonalregnskapets sektorregnskap.

Eksport og import

Eksporten totalt er trukket ned med om lag 4 milliarder kroner i 2019. Det er i all hovedsak tjenester som er revidert, og det er særlig indirekte banktjenester (FISIM) som er revidert ned. Enkelte tjenesteprodukter, som luftfart, bidrar i motsatt retning, til en oppjustering av eksporten. Det er i stor grad de samme trekkene vi har i revisjon av den foreløpige 2020-årgangen. Vareeksporten er også her lite revidert, mens det igjen er FISIM som trekker ned. Netto er imidlertid nedjusteringen av eksporten for 2020 på 10 milliarder kroner.

Importen for 2019 er alt i alt revidert lite, med en oppjustering på rundt 600 millioner kroner. Import av tjenester er stort sett revidert mer enn varetallene. For 2020 er det en oppjustering av importen på litt over 3 milliarder. I all hovedsak er det tjenestene som er revidert opp, og særlig finans og forsikringstjenester.

Rente- og stønadsbalansen for 2019, eksklusive reinvestert fortjeneste, er oppjustert med knapt 16 milliarder kroner sammenlignet med tidligere publiserte tall. For 2020 er rente- og stønadsbalansen revidert ned med 14 milliarder kroner når reinvestert fortjeneste er holdt utenom. Høyere anslåtte utbyttebetalinger til utlandet har bidratt vesentlig til nedjusteringen, med en oppjustering på 32 milliarder kroner på utgiftssiden.

Revisjon av 1.- og 2. kvartal 2021:

Eksporten totalt er revidert ned og opp med henholdsvis 9,5 milliarder- og 4,8 milliarder kroner i 1. og 2. kvartal 2021. Dette er primært påvirket av nye tall for gass som følge av ny prisinformasjon. Tjenestene er imidlertid også revidert ned i begge kvartaler med om lag 3 milliarder kroner. Her er det revisjonen av FISIM som dominerer.

Importen er oppjustert i de foreløpige tallene, opp 600 millioner kroner i 1. kvartal og opp 3,6 milliarder i 2. kvartal. Revisjonene er jevnt fordelt utover en rekke produkter.