Hovedpunkter fra publiseringen:

  • Driftsbalanseoverskuddet i 2024 er nær uendret fra året før
  • Handelsbalansen er redusert med 8 prosent sammenlignet med 2023, men fortsatt på et høyt nivå
  • Høyeste økning i nettofordringene overfor utlandet noensinne i 2024 på hele 29 prosent, som utgjorde 4 483 milliarder kroner
  • Store gevinster i aksjemarkedet var hoveddriver bak økningen, i tillegg bidro svak kronekurs til utviklingen

Driftsregnskapet

Driftsbalanseoverskuddet lå på et stabilt høyt nivå gjennom 2024. Nivået er en del lavere enn perioden med særlig høye gasspriser i 2022, men høyere enn nivået på driftsbalanseoverskuddet i perioden før krigen i Ukraina brøt ut. 

Svekket handelsbalanse i 2024 sammenlignet med 2023 

Overskuddet på handelsbalansen var noe svakere i 2024 enn det var i 2023. En økning i importen på 94 milliarder, og en økning i eksporten på 28 milliarder ga samlet et fall i overskuddet på handelsbalansen på 8 prosent.

Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 664 milliarder kroner i 4. kvartal av 2024. Dette er en økning på 22 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og utgjør en økning på 3 prosent. Eksporten av tjenester økte med 16 milliarder kroner til 160 milliarder. Eksporten av reisetrafikk bidro med en økning på 4 milliarder som følge av økt tilreisning til Norge. Tjenester ellers økte med 7 milliarder kroner.  

Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 459 milliarder kroner i 4. kvartal 2024, opp 8 prosent fra året før. Vareimporten og tjenesteimporten bidro prosentvis like mye til importveksten fra fjerde kvartal i 2023 til fjerde kvartal i 2024.  

For informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Figur 1. Driftsbalansen overfor utlandet. Milliarder kroner

Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen. Handelsbalansen omfatter eksport av varer og tjenester fratrukket import. Rente og stønadsbalansen består av lønn, formuesinntekter og -utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Renter og aksjeutbytte fra utlandet til Statens pensjonsfond utland utgjør det største bidraget til overskudd på rente- og stønadsbalansen.

Høyere overskudd på rente- og stønadsbalansen i forhold til året før

Norge fikk et høyere overskudd på rente- og stønadsbalansen i 2024 sammenlignet med året 2023. Overskuddet var på 168 milliarder kroner i 2024, 70 milliarder kroner høyere enn året før. 

Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 6 milliarder kroner i 4. kvartal 2024, 10 milliarder kroner lavere enn i 4. kvartal 2023. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen er gjennomgående lavere i fjerdekvartal. Aksjeutbytte til utlandet bidro særlig til et lavere overskudd på rente- og stønadsbalansen. Rente- og stønadsbalansen har vist overskudd for alle kvartaler fra og med første kvartal 2023. 

Finansregnskapet

Norges nettofordringer overfor utlandet lå på 19 696 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Etter en kraftig økning i første kvartal og bortimot stillstand i andre kvartal, fortsatte nettofordringene å øke i årets to siste kvartaler. For året samlet, ble økningen på hele 4 483 milliarder kroner, opp 29 prosent fra utgangen av 2023.

Utviklingen i Norges nettofordringer, nettofinanstransaksjoner samt netto andre endringer (gevinster og tap) er illustrert i figuren.

Figur 2. Utvikling i Norges finansregnskap overfor utlandet. Milliarder kroner

Gevinster i aksjemarkedene

Andre endringer, dvs. gevinst og tap som følge av prisendringer i verdipapirer og kursendringer i valuta, hadde stor positiv effekt på Norges nettofordringer overfor utlandet i 2024. Dette gjaldt spesielt god avkastning og verdistigning i aksjemarkedene, med en markant verdistigning i første kvartal. Utviklingen i kronekursen hadde også en del å si for nettofordringene, fallet i NOK i 2024 hadde positiv effekt på Norges fordringer overfor utlandet på den måten at verdien av investeringene i utenlandsk valuta steg når investeringen ble regnet om til NOK.

Utenriksregnskapet

I denne publiseringsrunden er perioden fra og med 1. kvartal 2023 til og med 3 kvartal 2024 revidert, som del av en løpende revisjons- og publiseringssyklus der et stadig mer oppdatert informasjonsgrunnlag tas tilfølge i beregningene 

 

 

Nasjonalregnskapssystemet revideres i 2024 og 2025

Statistisk sentralbyrå (SSB) er i gang med en omfattende revidering av tidsseriene i nasjonalregnskapet. Deler av revisjonene er nå publisert, resterende planlegges publisert i november og desember 2025. Statistikk om utenriksregnskap er en integrert del av nasjonalregnskapet og det gjennomføres en tilsvarende revisjon her. Revisjonen innarbeider ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egne artikler artikkel.