Stort overskudd på handelsbalansen

Vare- og tjenestebalansen viste et overskudd på 516 milliarder kroner i 2021, tilsvarende 12,4 prosent av BNP. Bare i fjerde kvartal var overskuddet på 257 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået som er registrert for noe kvartal. Eksportprisene på råolje og naturgass var mer enn dobbelt så høye i fjerde kvartal som i samme periode året før. Eksportinntektene på råolje og naturgass er beregnet til 353 milliarder kroner for kvartalet. Dette er 133 milliarder kroner mer enn foregående kvartal, og 245 milliarder kroner mer enn i 4. kvartal 2020. Økningen skyldes i hovedsak høyere priser på olje- og gasseksporten.

Prisen på naturgass steg betydelig i Europa i annen halvdel av 2021. Prisøkningen ble satt i sammenheng med flere forhold. Asiatiske markeder absorberte en større andel av russisk gasseksport, noe som førte til at lavere gassvolumer nådde Vest-Europa. Videre innebærer det grønne skiftet at kraftproduksjon basert på kull og kjernefysisk brensel har blitt bygget ned i flere land. Endelig produserte fornybare kraftprodusenter mindre kraft på grunn av mindre vind ved vindmølleparkene enn normalt samtidig som kontinentet opplevde kaldere vær.

Utenom handel med råolje og naturgass, var den store nedgangen i importen av reisetrafikk et viktig bidrag til styrket handelsbalanse under pandemien. Nedgangen skyldes først og fremst reiserestriksjonene som var i kraft under deler av pandemien. Eksporten av reisetrafikk falt også, men har lavere verdi enn importen. På importsiden omfatter reisetrafikken utgifter som nordmenn pådrar seg når de er på reise i utlandet, både private reiser og arbeidsreiser. Eksporten av reisetrafikk omfatter utlendingers utgifter på reise i Norge.

Under pandemien falt reisetrafikken inn og ut av landet til svært lave nivåer. Etter hvert som reiserestriksjonene ble lettet, tok aktiviteten seg noe opp, både på eksport- og importsiden. Til tross for at vi kommer fra svært lave nivåer, bidrar økningen i reisetrafikken både til veksten i eksport, og særlig veksten i import for 2021. På samme måte har import og eksport av luftfartstjenester en tydelig oppgang i fjorårets fjerde kvartal. En videre normalisering av reisetrafikken vil isolert sett bidra til lavere overskudd på vare- og tjenestebalansen og driftsbalansen overfor utlandet. Til tross for en sterk vekst i fjerde kvartal lå reisetrafikken på langt lavere nivåer i fjerde kvartal enn i tiden før pandemien.

Total eksport endte på 1 723 milliarder i 2021 og nesten 595 milliarder kroner i 4. kvartal, noe som er 151 milliarder høyere enn foregående kvartal og 294 milliarder mer enn samme kvartal i 2020. Utover veksten i olje og gasseksporten bidro også eksport av metaller, produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske, elektrisitet og skip og båter til høyere eksportinntekter. Eksporten av tjenester ble om lag 101 milliarder kroner i 4. kvartal 2021. Utover eksport i form av reisetrafikk og luftfart, som nevnt over, kom viktige bidrag til eksportveksten fra fraktrater, samferdsel og tjenester knyttet til oljevirksomhet.

Samlet import steg med 43 milliarder kroner i 2021. Fra tredje til fjerde kvartal øke importen med 25 milliarder kroner. Vareimporten utenom skip og oljevirksomheten økte med 26 milliarder kroner gjennom året. Tjenesteimporten lå på 100 milliarder kroner i fjerde kvartal, noe som var 15 milliarder over nivået i tredje kvartal og 19 milliarder kroner over fjerde kvartal året før. Reisetrafikk, driftsutgifter knyttet til skipsfart og luftfart ga de viktigste bidragene til importveksten.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Figur 1 Driftsbalansen overfor utlandet
Figur 1 Driftsbalansen overfor utlandet

Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.

Kilde: Utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå

Rente- og stønadsbalansen videre opp i 2021

Foreløpige beregninger av rente- og stønadsbalansen for 4. kvartal 2021 viser et overskudd på nær 18 milliarder kroner når reinvestert fortjeneste er holdt utenom. Dette er en økning på 14 milliarder kroner fra tilsvarende periode i 2020.

Rente- og stønadsbalansen har over en lengre periode gradvis styrket seg, i takt med at Norge mottar stadig større rente- og utbytteinntekter i Statens pensjonsfond utland. I 2021 ble overskuddet på 143 milliarder, noe som tilsvarer 3,5 prosent av BNP. Norge har hatt overskudd på rente- og stønadsbalansen siden 2013, når vi ser på hele år.

Mens rente- og utbyttebetalinger på investeringene til Statens pensjonsfond regnes med som en inntekt på rente- og stønadsbalansen, tas ikke endringer i fondets markedsverdi som skyldes omvurderinger med. Rente- og utbyttebetalingene varierer noe fra år til år, men er langt mer stabile enn omvurderingene. I 2021 var omvurderingene positive og de registrerte inntektene derfor lavere enn om omvurderinger hadde inngått i rente- og stønadsbalansen.

Driftsbalansen

Driftsbalansen overfor utlandet, når reinvestert fortjeneste er holdt utenom, ble om lag 275 milliarder kroner i fjerde kvartal 2021, dette er 114 milliarder kroner høyere enn i tredje kvartal. Fjerde kvartal 2021 ga den høyeste driftsbalansen Norge har hatt noen gang for ett enkelt kvartal. Eksportinntektene oppviser høy volatilitet, særlig knyttet til svingninger i olje- og gasspriser. Som illustrasjon kan vi peke på at andre kvartal i 2020 hadde rekorden for den laveste driftsbalansen med drøyt -21 milliarder kroner.

For 2021 sett under ett, fikk Norge et overskudd på driftsbalansen mot utlandet på 659 milliarder kroner. Det tilsvarte 15,9 prosent av BNP.

Overskuddet på driftsbalansen avleirer seg som økte fordringer på utlandet. Fordringene påvirkes imidlertid også av andre forhold, som finansregnskapet viser.

Finansregnskapet

2021 var et svært godt år for Norges økonomiske stilling overfor utlandet. Ved utgangen av året var Norges nettofordringer overfor utlandet på 11 718 milliarder kroner, dette var en oppgang på nesten 2000 milliarder kroner fra utgangen av 2020, hvor nettofordringene utgjorde 9727 milliarder.

Nettofordringene overfor utlandet er verdien av Norges totale finansielle fordringer på utlandet (eiendeler i utlandet), fratrukket total finansiell gjeld til utlandet.

Figur 2 Finansregnskap overfor utlandet
Figur 2 Utvikling i Norges finansregnskap overfor utlandet

Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.

Kilde: Utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå

Andre endringer

Som figuren over viser, var det i stor grad andre endringer som bidro til den økte verdien av Norges nettofordringer i 2021.

Med unntak av tredje kvartal, var det god oppgang i de globale aksjemarkedene i 2021. Dette var positivt for Norges finansregnskap, da en stor andel av investeringene holdt i utlandet er aksjeinvesteringer. Av totale fordringer på 20 676 milliarder kroner, utgjorde beholdningen av aksjer, andeler og annen egenkapital 12 188 milliarder kroner ved utgangen av 4. kvartal 2021, opp fra 10 816 milliarder ved utgangen av 2020. Denne beholdningsøkningen kan i all hovedsak tilskrives positive aksjekursendringer.

Andre endringer består også av valutakursendringer, men svingninger i kronekursen i forhold til utenlandske valutaer hadde sammenlagt mindre betydning for endringen i nettofordringene i året 2021 sett under ett.

Finanstransaksjoner

Netto finanstransaksjoner påvirket også nettofordringene positivt igjennom 2021, spesielt i årets siste kvartal, hvor finansregnskapet hadde en nettofinansinvestering på 238 milliarder kroner, det høyeste noensinne.

Norske aktører investerte samlet for 410 milliarder kroner i utlandet, hvor Statens pensjonsfond utland bidro betraktelig, spesielt med investeringer i obligasjoner og sertifikater, også kalt rentebærende verdipapirer. Ikke-finansielle foretak investerte også i rentebærende verdipapirer, i tillegg til å yte lån og varekreditter til utlandet.

Samtidig tok norske aktører opp gjeld for totalt 172 milliarder kroner.

Utarbeidelsen av driftsregnskapet for fjerde kvartal 2021 har resultert i revisjoner av enkelte størrelser. Revisjonene har trukket i retning av et høyere overskudd på driftsbalansen.

For de tre første kvartalene av 2021 innebærer revisjonene en styrket driftsbalanse med om lag 17 milliarder kroner. Året 2020 har tilsvarende revisjoner som øker driftsbalansen med 15 milliarder kroner. Hovedsakelig er dette forårsaket av revisjoner i reinvestert fortjeneste.

Finansregnskapet er revidert tilbake til første kvartal 2020.