Vare- og tjenestebalansen, også kjent som handelsbalansen, viste et overskudd på 237 milliarder kroner i første kvartal, ned fra 372 milliarder i samme periode året før. Fallet i overskuddet på handelsbalansen var dermed på 36 prosent. Fallet i overskuddet på handelsbalansen er særlig drevet av mer moderate energipriser, sammenlignet med fjoråret. Til tross for lavere overskudd på handelsbalansen var overskuddet høyt i historisk sammenheng i første kvartal.
Fra utgangen av første kvartal i fjor til utgangen av første kvartal i år har norske kroner svekket seg med 14 prosent målt ved den importveide kronekursindeksen. Valutakursutviklingen påvirker isolert sett samlet verdi av eksporten positivt og importen negativt. Lavere petroleumspriser, også målt i norske kroner, førte til at prisen på norsk eksport falt. Mens prisen på norsk import økte. Dette ledet til et svekket bytteforhold overfor utlandet og et lavere overskudd på handelsbalansen.
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 626 milliarder kroner i første kvartal av 2023. Dette er en reduksjon på 75 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og en prosentvis nedgang på 11 prosent. Vareeksporten gikk ned med 16 prosent, mens tjenesteeksporten økte med 22 prosent. Viktige positive bidrag til norsk eksport kom fra tjenester tilknyttet transport og forretningsmessig tjenesteyting.
Til sammenligning importerte Norge varer og tjenester for 388 milliarder kroner i første kvartal av 2023. Importen økte dermed med 18 prosent. Vareimporten økte med 12 prosent mens tjenesteimporten økte med 34 prosent sammenlignet med samme periode året før. Oppgangen i tjenesteimporten skyldes i stor grad økt reisetrafikk og økt import av samferdselstjenester. Forretningsmessige tjenester, eksempelvis revisjon og juridiske tjenester, bidro også til veksten i tjenesteimporten.
For informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.
Økt overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 42 milliarder kroner i første kvartal av 2023, 24 milliarder kroner høyere enn i første kvartal 2022. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 5 prosent av BNP Fastlands-Norge i første kvartal av 2023.
Rentebetalinger viser sterk vekst både på utgifts- og inntektssiden. Norges renteinntekter var på 71 milliarder kroner i første kvartal, opp fra 28 milliarder kroner i samme periode i fjor. Norges renteutgifter var på 56 milliarder kroner opp fra 18 milliarder kroner i første kvartal 2022. Høyere rentenivå i Norge og internasjonalt er grunnen til økningen i rentebetalingene.
Overskuddet på rente- og stønadsbalansen er det høyeste som er registrert for noe kvartal.
Finansregnskapet
Norges nettoformue overfor utlandet, eller nettofordringer overfor utlandet, utgjorde 13 690 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2023. Nettofordringene ble tallfestet til 11 624 milliarder kroner ved utgangen av 4. kvartal 2022 og økte dermed med 2 066 milliarder kroner eller 18 prosent i løpet av kvartalet.
Statens pensjonsfond utland (SPU) står for en stor del av Norges nettofordringer overfor utlandet. Fondet inngår i offentlig forvaltning, som også består av kommuneforvaltningen og den øvrige statsforvaltningen utenom SPU. Av oppgangen i nettofordringene overfor utlandet står offentlig forvaltning for 91 prosent. Nettofordringene overfor utlandet er Norges fordringer fratrukket gjeld, og reflekterer differansen mellom hvor mye utenlandske aktører skylder norske aktører og hvor mye norske aktører skylder utenlandske aktører.
Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.
Store nettogevinster
Av figur 2 fremgår det at 85 prosent av økningen i Norges nettofordringer overfor utlandet i 1. kvartal 2023 kommer fra andre endringer, som omfatter endringer i valutakurser og endringer i markedspriser. Dette kvartalet gikk endringene i markeds- og valutakurser i samme retning, noe som forklarer den ekstraordinære økningen i Norges nettofordringer overfor utlandet.
I 1. kvartal 2023 har den norske kronen (NOK) blitt svakere enn valutaene i mange av landene vi investerer mest i. For eksempel har norske kroner falt med 8,4 prosent målt i forhold til euro. Svekkelsen av kronen øker verdien av utenlandske valutaer i norske kroner. Ettersom Norges fordringer overfor utlandet er investeringer i utenlandsk valuta vil kronesvekkelsen øke verdien av fordringene målt i norske kroner. En stor del av Norges gjeld overfor utlandet holdes i utenlandsk valuta, men siden vi har så stor positiv nettoformue, vil valutakurseffekten være i Norges favør.
Store nettofinanstransaksjoner
Netto finanstransaksjonene var også høye dette kvartalet, sammenliknet med tidligere kvartaler. Finansregnskapet viser en nettofinansinvestering på 305 milliarder kroner. Også her var det SPU som spilte hovedrollen, da fondet både økte investeringene i utlandet og samtidig reduserte gjelden til utlandet dette kvartalet.
Tallene i utenriksregnskapet revideres som en følge av oppdatert kildegrunnlag. Revisjoner er gjort tilbake til første kvartal 2022.
