Statistikken Utenrikshandel med tjenester for ikke-finansielle foretak viste en kraftig økning i siste kvartal i 2022. Eksporten økte i alle næringene bortsett fra den største næringen: transport og lagring, som hadde en nedgang på 4,5 milliarder kroner sammenlignet med 3. kvartal 2022. Tjenesteimporten økte med 21,8 prosent mot 4. kvartal 2021, mens eksporten økte med hele 27,6 prosent, som tilsvarer 23,1 milliarder kroner, i samme periode.

Figur 1. Utenrikshandel med ikke-finansielle foretak. Milliarder kroner

Eksportoverskuddet omtrent like høyt som i 3. kvartal

Eksport av tjenester fra ikke-finansielle foretak økte med 6 prosent i forhold til 3. kvartal 2022, mens importen økte med 7,4 prosent. Overskuddet på Differansen mellom tjenesteeksport og tjenesteimport for utenrikshandel med tjenester for ikke finansielle foretak (tjenesteeksport - tjenesteimport) endte dermed på 12,9 milliarder kroner i 4. kvartal 2022.

– Størst økning i tjenesteeksporten finner vi innen industrinæringen og IT-næringen, sier seksjonssjef Therese Vestre.

Import av tjenester økte særlig i næringen «bergverksdrift og utvinning» og industrinæringen. Økte kostnader på olje- og gassutvinning samt på tekniske tjenester gjorde at importen i disse næringene økte med 2,4 milliarder kroner.

Fall i transportnæringen i 4. kvartal

I 4. kvartal 2022 utgjorde næringen «transport og lagring» 44,5 prosent av den totale tjenesteeksporten. Denne næringen omfatter sjøtransporttjenester som gikk ned med 8,5 prosent, som hovedsakelig skyldes lavere fraktrater, men også nedgang i volum.

Utvikling i tjenestehandelen i 2022

Den totale tjenesteeksporten i 2022 endte på 376,7 milliarder kroner; en økning på hele 34 prosent fra 2021. Mer enn halvparten av denne oppgangen skyldes mer tjenesteeksport i næringen «transport og lagring» . Eksport av tjenester for denne næringen økte med  41,9 prosent fra 2021 til 2022. En del av økningen i tjenesteeksporten skyldes oppgang i næringen «bergverksdrift og utvinning» om lag 15,1 milliarder kroner. 

Selv om tjenesteimporten gikk opp med 68,7 milliarder kroner, var økningen ikke like sterk som tjenesteeksporten i 2022. Import av sjøtransporttjenester, og tjenester knyttet til transport og reisevirksomhet bidro med henholdsvis 16,4 og 14,5 milliarder kroner.

I løpet av 2022, styrket den amerikanske dollaren seg med omtrent 12 prosent mot den norske kronen - om man ser på Norges Banks årlige snittkurser. Dette har nok også bidratt til det høye nivået i tjenestehandelen i 2022 sammenlignet med 2021. For norske selskaper som har inntekter og/eller kostnader i dollar har styrkingen av denne valutaen ført til en høyere verdi målt i norske kroner.

Mest tjenestehandel med EU-land og Norden

Eksport av tjenester til EU-land og Norden utgjorde 40,5 prosent av den totale tjenesteeksporten i 4. kvartal 2022, og av dette gikk 16 prosent til nordiske land.

Nær en tredjedel av Norges import av tjenester i 4. kvartal 2022 var fra land innen EU utenom Norden. Norske ikke-finansielle foretaks kjøp av tjenester fra nordiske land stod for 22,4 prosent av tjenesteimporten.

Figur 2. Landfordelt tjenestehandel 4. kv. 2022. Prosent

På grunn av at Storbritannias utmelding fra EU formelt ble fullført fra og med 1. februar 2020, ble det en endring i statistikken over utenrikshandel med tjenester. Siden undersøkelsen ikke måler handelen hver måned, men for kvartalet som helhet, er Storbritannia i statistikken flyttet fra regionen «EU utenom Norden» til regionen «Andre regioner» fra og med 1. kvartal 2020.