364713
/utdanning/statistikker/nasjprov/aar
364713
statistikk
2019-01-29T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåUtdanning, Grunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Nasjonale prøver

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

23,1 %

av elever på 5. trinn skårer på laveste mestringsnivå i regning

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå.
2018
Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Engelsk 5 trinn.Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Lesing 5 trinn.Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Regning 5 trinn.
Alle elever23,323,223,1
 
Kjønn
Gutter21,526,820,1
Jenter25,319,526,3
 
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere25,339,437,4
Norskfødte med innvandrerforeldre19,532,533,9
Den øvrige befolkningen23,621,020,9
 
Foreldres utdanningsnivå
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning29,733,333,8
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning19,416,316,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2018
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer23,350,326,323,254,522,323,151,325,6
Grunnskole eller ingen fullført utdanning32,746,520,741,650,18,345,246,18,6
Videregåendeskole-nivå28,950,320,831,156,312,630,753,315,9
Universitets- og høgskoleutdanning19,451,129,516,354,629,116,251,132,7
Uoppgitt28,544,127,445,645,78,739,347,713,0
Gutter
Alle utdanningsnivåer21,549,029,526,853,120,120,149,230,7
Grunnskole eller ingen fullført utdanning31,846,521,747,445,17,540,249,010,9
Videregåendeskole-nivå26,450,023,635,553,311,227,852,320,0
Universitets- og høgskoleutdanning17,749,133,219,554,326,213,747,738,6
Uoppgitt28,143,928,049,043,87,231,851,216,9
Jenter
Alle utdanningsnivåer25,351,723,119,556,024,626,353,520,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning33,646,619,835,955,09,150,443,36,4
Videregåendeskole-nivå31,350,618,126,859,314,033,754,411,9
Universitets- og høgskoleutdanning21,253,225,612,954,932,218,754,726,5
Uoppgitt28,844,326,842,747,310,046,044,49,6

Tabell 2 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2018
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer8,018,942,419,411,39,116,742,521,210,58,721,037,522,610,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning16,525,639,813,24,923,228,638,08,22,023,235,430,88,32,2
Videregåendeskole-nivå10,923,443,215,67,011,822,345,715,74,411,827,839,316,54,5
Universitets- og høgskoleutdanning5,015,542,622,414,55,011,842,026,315,04,515,337,628,014,5
Uoppgitt19,023,334,413,210,133,627,828,17,62,923,330,730,711,04,2
Gutter
Alle utdanningsnivåer7,717,941,320,412,711,718,541,519,49,08,219,636,623,911,7
Grunnskole eller ingen fullført utdanning16,625,439,713,54,828,130,633,46,41,521,733,832,59,62,5
Videregåendeskole-nivå10,622,342,316,97,915,624,043,313,53,611,426,338,718,25,4
Universitets- og høgskoleutdanning4,714,541,323,316,26,613,842,324,512,94,314,036,329,216,3
Uoppgitt20,123,832,413,610,239,927,922,96,72,622,929,532,010,25,5
Jenter
Alle utdanningsnivåer8,219,843,518,410,06,514,843,523,212,09,122,538,321,28,8
Grunnskole eller ingen fullført utdanning16,325,840,012,95,018,426,742,59,92,524,837,029,27,11,9
Videregåendeskole-nivå11,224,544,014,26,08,020,548,218,05,212,329,239,914,83,7
Universitets- og høgskoleutdanning5,216,544,021,512,73,39,841,628,217,14,816,739,126,812,6
Uoppgitt17,923,036,212,810,127,727,633,28,33,124,031,829,311,93,0

Tabell 3 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2018
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Innvandrere25,344,829,939,449,511,137,447,615,0
Norskfødte med innvandrerforeldre19,547,532,932,553,014,533,949,216,9
Den øvrige befolkningen23,651,025,421,155,023,921,051,827,2
Gutter
Innvandrere25,545,029,444,146,89,133,048,618,4
Norskfødte med innvandrerforeldre19,548,032,536,951,012,029,450,120,5
Den øvrige befolkningen21,449,429,224,653,821,718,349,132,6
Jenter
Innvandrere25,044,630,335,052,112,941,746,711,6
Norskfødte med innvandrerforeldre19,647,133,328,154,917,038,448,413,2
Den øvrige befolkningen25,952,721,517,556,426,223,854,521,7

Tabell 4 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2018
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Innvandrere14,721,337,216,310,525,326,434,210,04,120,528,233,112,85,4
Norskfødte med innvandrerforeldre8,419,442,219,610,417,225,539,813,04,515,429,034,314,37,0
Den øvrige befolkningen7,318,642,919,711,57,015,043,523,011,57,019,738,124,211,0
Gutter
Innvandrere15,521,536,415,910,829,428,230,18,83,618,827,233,813,86,3
Norskfødte med innvandrerforeldre8,319,540,720,510,920,927,137,411,13,614,227,035,116,17,7
Den øvrige befolkningen7,017,541,820,813,09,316,942,921,09,96,718,237,025,612,5
Jenter
Innvandrere14,021,138,016,710,221,224,638,411,24,622,229,332,411,74,4
Norskfødte med innvandrerforeldre8,419,343,818,69,913,323,842,315,15,616,631,233,412,56,4
Den øvrige befolkningen7,719,844,018,510,04,613,244,124,913,27,321,239,322,89,4

Tabell 5 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved tilsvarende prøve på 5.trinn tre år tidligere. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved tilsvarende prøve på 5.trinn tre år tidligere. Prosent1
2018
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
1Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat dette året.
Elevenes mestringsnivå på 5.trinn
Alle elever
120,042,035,52,40,221,840,236,31,70,122,549,826,11,40,1
22,514,959,519,33,92,712,459,721,73,42,717,055,322,52,6
30,20,819,240,039,80,20,921,842,135,00,31,316,345,636,5
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn31,227,424,110,27,137,724,425,58,53,838,527,721,18,93,9
 
Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning
123,742,731,71,70,124,842,631,41,10,026,550,921,70,80,0
23,618,059,916,02,54,216,861,116,11,84,322,755,416,31,3
30,41,523,542,632,10,51,931,444,421,80,83,023,647,924,7
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn38,631,322,05,22,945,225,623,74,31,350,229,216,03,80,9
 
Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning
116,341,239,23,00,217,937,042,52,50,117,248,631,92,10,1
21,813,059,221,34,71,79,658,925,34,51,713,355,226,43,4
30,10,617,739,142,60,10,619,141,538,70,10,814,245,039,9
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn22,323,125,616,412,523,721,631,515,47,826,623,326,015,68,5
 
Foreldres utdanning er ukjent
115,245,636,13,20,026,044,428,80,80,028,549,021,30,80,4
22,215,662,714,35,13,318,460,315,82,23,523,354,916,71,6
30,70,719,733,345,63,41,725,435,633,91,14,430,033,331,1
Ukjent/deltok ikke på 5.trinn29,025,826,311,27,748,227,717,54,91,731,930,924,39,43,4

Tabell 6 
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. Prosent

Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. Prosent
2018
Mestringsnivå lesingMestringsnivå regning
1234512345
Trinn
8.trinn9,116,742,521,210,58,721,037,522,610,3
9.trinn5,811,036,926,719,64,814,332,728,319,8

Tabell 7 
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori

Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2018
SkalapoengAntall elever
EngelskLesingRegningEngelskLesingRegning
 
Begge kjønn50505059 91359 87560 580
Gutter51495130 25730 20930 776
Jenter50514929 64929 65929 794
 
Fylke
Østfold5049483 2403 2353 260
Akershus5151518 0198 0238 095
Oslo5353536 3816 3586 425
Hedmark5050501 9681 9752 003
Oppland4949491 9841 9852 008
Buskerud5050503 2273 2293 266
Vestfold5050492 8462 8492 886
Telemark5050491 8211 8251 853
Aust-Agder4949481 4041 4191 434
Vest-Agder4949502 2992 3262 340
Rogaland5149506 0426 0206 070
Hordaland5049506 0716 0936 135
Sogn og Fjordane5049511 3071 2921 311
Møre og Romsdal5049493 0133 0023 045
Sør-Trøndelag (-2017)000000
Nord-Trøndelag (-2017)000000
Nordland4949482 5452 5602 597
Troms - Romsa4949491 7901 7891 815
Finnmark - Finnmárku484847773701780
Uoppgitt fylke000000
 
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå48474721 62421 66221 918
Universitets- og høgskoleutdanning51525236 70436 75137 045
Uoppgitt5045461 5851 4621 617
 
Innvandringskategori
Innvandrere5146463 7513 6593 866
Norskfødte med innvandrerforeldre5247475 1635 1295 196
Den øvrige befolkning50515150 99951 08751 518

Tabell 8 
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori

Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2018
SkalapoengAntall elever
EngelskLesingRegningEngelskLesingRegning
 
Begge kjønn50505058 80158 97159 099
Gutter51495129 69229 78529 919
Jenter50514929 10129 18029 172
 
Fylke
Østfold5049493 2883 3013 304
Akershus5151517 8067 7937 842
Oslo5353526 1026 0946 102
Hedmark4950492 0422 0532 052
Oppland4849492 0012 0141 998
Buskerud5050503 2113 2243 239
Vestfold5050492 8212 8602 862
Telemark4949491 8821 8941 877
Aust-Agder4949491 3481 3481 348
Vest-Agder4949502 1972 2012 212
Rogaland5150515 6795 6985 696
Hordaland5049495 8385 8685 865
Sogn og Fjordane5050511 3791 3821 385
Møre og Romsdal5049493 0973 1143 124
Sør-Trøndelag (-2017)000000
Nord-Trøndelag (-2017)000000
Nordland4948482 5822 6032 593
Troms - Romsa5050501 7191 7361 760
Finnmark - Finnmárku494848775719767
Uoppgitt fylke000000
 
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå48474622 42422 53522 555
Universitets- og høgskoleutdanning52535334 89935 03635 070
Uoppgitt4742441 4781 4001 474
 
Innvandringskategori
Innvandrere4844454 5744 5544 668
Norskfødte med innvandrerforeldre5046474 2684 2504 254
Den øvrige befolkning50515149 95950 16750 177

Tabell 9 
Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 9. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori

Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver 9. trinn, etter kjønn, fylke, foreldrenes utdanningsnivå og innvandringskategori
2018
SkalapoengAntall elever
LesingRegningLesingRegning
 
Begge kjønn535458 71358 788
Gutter525429 73229 849
Jenter555328 97528 935
 
Fylke
Østfold52523 3093 311
Akershus55557 8527 848
Oslo56565 8015 813
Hedmark53532 1242 134
Oppland54542 0011 993
Buskerud53533 3083 312
Vestfold53532 8382 826
Telemark52531 8781 865
Aust-Agder53531 3391 346
Vest-Agder52532 1422 162
Rogaland54545 6235 627
Hordaland53545 9345 921
Sogn og Fjordane53551 3621 367
Møre og Romsdal52533 1993 189
Sør-Trøndelag (-2017)0000
Nord-Trøndelag (-2017)0000
Nordland52522 5542 573
Troms - Romsa53531 7471 741
Finnmark - Finnmárku5252714761
Uoppgitt fylke0000
 
Foreldrenes utdanningsnivå
Ikke universitets- og høgskolenivå505022 90522 873
Universitets- og høgskoleutdanning565634 53734 548
Uoppgitt44461 2711 367
 
Innvandringsbakgrunn
Innvandrere47484 5304 670
Norskfødte med innvandrerforeldre49504 0054 012
Den øvrige befolkning545450 17850 106

Om statistikken

Formålet med nasjonale prøver er å kartlegge elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Prøvene er en del av underveisvurderingen og danner grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen. Prøvene gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9. trinn har bare prøver i lesing og regning).

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Mestringsnivå -- Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn og fem nivåer for 8.trinn og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter beregnet poengsum (skalapoeng) på prøvene.

Skalapoeng -- I tillegg til mestringsnivåene, vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Elevenes poengsum er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50.

For utdypende informasjon om skalapoeng og hva som er nytt med gjennomføring av nasjonale prøver fom. 2014, se Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Tabellen under viser skalapoenggrensene for hvert mestringsnivå i engelsk, lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn (NB: poenggrensene for prøvene i lesing er ikke endelig fastsatt):

Engelsk 5. trinn

Mestringsnivå

Skalapoeng (min-max)

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Lesing 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-74

Regning 5. trinn

1

19-42

2

43-56

3

57-78

Engelsk 8. trinn

1

19-36

2

37-44

3

45-56

4

57-62

5

63-78

Lesing 8. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 8. trinn

1

20-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-80

Lesing 9. trinn

1

18-36

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-75

Regning 9. trinn

1

10-37

2

37-44

3

45-54

4

55-62

5

63-90

Standard klassifikasjoner

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2008 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen og skal gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn (9.trinn har bare prøver i lesing og regning).

Nasjonale prøver på 5. og 8. årstrinn har blitt gjennomført årlig siden 2007. Høsten 2010 ble det også gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. årstrinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Elevene på 9. årstrinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Som nevnt avholdes det kun prøver i lesing og regning på 9. årstrinn. Fra og med høsten 2010 er prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Prøvene i lesing og regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskole.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn i grunnskolen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på disse trinnene, jf. forskriften til opplæringsloven av 23. juni 2006, § 2-4, og forskriften til privatskoleloven av 14. juli 2006, § 2-4. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver på deres nettsider Skoleporten.

I statistikken for Nasjonale prøver 2011 er det publisert tall for prøvedeltagelse på regning 5. trinn som viser andelen elever som har tatt prøven i forhold til det tilsvarende elevtallet i GSI per 1. oktober.

I statistikken for Nasjonale prøver 2013 er det publisert tall for andel elever med fritak etter prøve.

I statistikken for Nasjonale prøver 2014 er det publisert andel deltatt, fritatt og ikke deltatt på 5. trinn, etter innvandringskategori.

 

Datakilder og utvalg

Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet.

SSB mottar årlig et spesifisert uttrekk av data for de nasjonale prøvene fra Utdanningsdirektoratet, med hjemmel i statistikkloven.

Statistikken for nasjonale prøver er ikke basert på utvalgstrekking.

Datainnsamling, editering og beregninger

Den enkelte skole er ansvarlig for at resultatene for nasjonale prøver registreres i prøveadministrasjonssystemet PAS. Data for nasjonale prøver oppbevares i PAS i en tidsbegrenset periode. Før data for nasjonale prøver pseudonymiseres mottar SSB årlig et spesifisert uttrekk av dataene, med hjemmel i statistikkloven. Disse dataene gjennomgår deretter kontroll og editering, før de langtidslagres hos SSB til bruk i offisiell statistikk.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEREG (befolkningsregisteret) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter editering og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hvert mestringsnivå for hver av de nasjonale prøvene) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dividere antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person. Dette følger statikkloven § 2.6.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fram til 2013 har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene satt fast for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. Dette gjør det meningsfullt å se endringer i prosentandelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet.

Fra og med 2014 blir i tillegg ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som avlegges ett år blir deretter lenket sammen med prøvene året etter ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid fra og med 2015. For lesing ble dette mulig fra 2017, fordi denne prøven ble elektronisk først i 2016.

I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år, til og med 2013, ble poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skulle gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette var å gi best mulig sammenligningsgrunnlag for lokalt nivå.

Når det gjelder nasjonale prøver fra 2007-2013 er det viktig å understreke at endringer over tid for en gruppe elever ikke bør sees på som en absolutt endring. Mindre andel elever på nivå 1 og flere på nivå 3 i et gitt fylke er ikke nødvendigvis et uttrykk for at elevenes ferdigheter har bedret seg i absolutt forstand. Det kan antas at det underliggende ferdighetsnivået på landsplan endrer seg lite på ett år, men særlig hvis man gjør sammenligninger over flere år er det viktig å ha i tankene at forbedring relativt til det nasjonale nivået også kan skyldes at det underliggende ferdighetsnivået i landet som helhet har gått ned. Man bør med andre ord være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til andre grupper eller i forhold til den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå.

Fra og med de nasjonale prøvene høsten 2010 er det mulig å sammenligne resultatene til elevene på 8.trinn med de samme elevenes resultater på 5.trinn tre år tidligere. For en del elever har vi ikke resultater fra 5.trinn tre år tidligere. Dette kan skyldes at det hadde fritak/ikke møtte til prøvene på 5.trinn, har kommet til landet etter 5.trinn eller har feil i fødselsnummer som gjør at vi ikke får koblet de to årgangene. Ved sammenligninger mellom 5. og 8.trinn er det også viktig å huske at mestringsnivåskalaen har tre nivåer på 5.trinn og fem nivåer på åttende trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat fra denne prøven dette året.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta lite problemer med utilstrekkelig registrering, og en god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Selv om statistikken for nasjonale prøver ikke er basert på utvalgstrekking, må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Resultater for grupper med få elever i vil være sårbare for enkeltprestasjoner, der én elevs svært gode eller dårlige resultat vil kunne påvirke gjennomsnittet i stor grad.

Revisjon

Ikke relevant.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB