Høsten 2023 er andre gang Nasjonale prøver gjennomføres i regning, lesing og engelsk på 5. og 8. trinn og i regning og lesing på 9. trinn. ble gjennomført etter at prøvene ble lagt om i 2022. Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede Skalapoeng er et mål på elevenes ferdighet i lesing, regning og engelsk. Skalapoengene danner grunnlaget for inndeling i mestringsnivåer. som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Udir benytter nå en annen metode for å beregne utvikling i resultater over tid enn den som ble anvendt for publiserte tall før 2022.

– Vi kan nå si noe om endringer i resultater på nasjonale prøver fra 2022 til 2023, men har ikke grunnlag for å konkludere om endringene det siste året inngår i en trend. Det vil derfor være interessant å følge utviklingen videre, sier Kristian Dystland, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8.trinn og 9. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter beregnet poengsum (skalapoeng) på prøvene.

På 5. trinn er det laveste mestringsnivået 1, og det høyeste er 3.

På 8. og 9. trinn er det laveste mestringsnivået 1, og det høyeste er 5.

Se også Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.no).

Størst endring i lesing og regning for 8. trinn

Fra 2022 til 2023 er det en økning på de laveste nivåene i lesing og regning på alle trinn. Endringen er størst på 8. trinn der over 3 prosentpoeng flere elever befinner seg på laveste mestringsnivå (nivå 1). Det er også flere elever på mestringsnivå 2 på 8. trinn. Rundt 34 prosent av elevene befinner seg på nivå 1 eller 2 i lesing og regning i 2023, mens det i 2022 var i underkant av 30 prosent på de to laveste nivåene.

Figur 1. Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn. 2022 og 2023

Figur 2. Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn. 2022 og 2023

Større forskjell mellom gutter og jenter

Jentene får generelt bedre resultater i lesing, mens guttene gjør det bedre i regning.

Når det gjelder lesing på 8. trinn, har andelen elever på de to laveste mestringsnivåene økt mer blant gutter enn jenter fra 2022 til 2023. Blant guttene skårer 40 prosent på mestringsnivå 1 eller 2. Dette er en økning på 8 prosentpoeng sammenlignet med året før. For jentene er andelen på de to laveste mestringsnivåene 29 prosent. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra året før.

Når det gjelder regning på 8. trinn, er det derimot slik at andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har økt mer blant jenter enn gutter fra 2022 til 2023. Blant jentene skårer 39 prosent på mestringsnivå 1 eller 2 i 2023. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra året før. For guttene er tilsvarende andeler 29 prosent i 2023 mot 25 prosent i 2022.

– Dette viser at kjønnsforskjellene i regning og lesing på 8. trinn har blitt større fra 2022 til 2023, sier Dystland.

Figur 3. Endring i mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn. 2022-2023

Statistikken over nasjonale prøver benytter data med beregnede skalapoeng som SSB innhenter fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Udir har frem mot publisering av statistikk om nasjonale prøver for 2023 endret metode for å måle utvikling over tid. Dette knytter seg til at de nasjonale prøvene ble endret i 2022 og at målingen av utvikling over tid startet på nytt.

Modellen som Udir brukte for beregning av skalapoeng for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 ga en underestimering av endring mellom årene. Ifølge Udir vil den nye metoden som nå benyttes fange opp mindre endringer på et tidligere tidspunkt, og det forventes en noe større variasjon i nasjonalt gjennomsnitt framover enn tidligere.

Udir har i en uttalelse fra 19.03.2024 presisert at analyseverktøyet som ble brukt for nasjonale prøver i perioden 2014-2021 har gitt feil i resultatene. Resultatene gir ikke et presist bilde av hvordan elevenes ferdigheter har utviklet seg. Forskjellen er størst i engelsk, hvor elevene ser ut til å ha fått markert bedre ferdigheter i denne perioden. I lesing og regning ser det også ut til å være større endringer mellom år enn det som har blitt rapportert, men mindre enn for engelsk. Udir har signalisert at de tar sikte på å gjøre en re-analyse av trendmålingen for perioden 2014-2021 med ny metode. Det er per nå ikke klart om dette vil gi mulighet til å justere skalapoengene i datagrunnlaget som SSB tidligere har innhentet fra Udir for de nasjonale prøvene i perioden 2014-2021. SSB viser til Udirs uttalelse "Feil i resultater fra nasjonale prøver 2014-2021 (udir.no)".